Hvordan skrive et fødselsbrev til fødeavdelingen?

[Anonym bruker]

? Har fått i oppgave med jordmor å skrive et lite med detaljert brev.

skal skrive om tidligere fødselsopplevelse og hva jeg ønsker denne gang.

Vet dere IKKE kan skrive for meg.

Men hvordan begynne? Oppsettet liksom?

hva er viktig og ikke viktig.

 

Og har noen erfaringer om at brevet blir tatt på alvor?

Forstod det slik at en lege skal godkjenne brevet, slik vi har svart på hvit legen sin godkjennelse, slik at de som er på vakt ikke kan ta egne avgjørelser utenom det vanlige trygge rammene.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok skrevet punktvis hvordan du vil ha det. Ikke lag så mange punkter - for dette er noe alle jordmødrene, leger og barnepleiere skal lese og huske.

Du kan jo innlede brevet med å fortelle om din forrige fødsel, men du trenger ikke forklare deg eller unnskylde deg med hvorfor du ønsker visse ting på en spesiell måte.

 

La også din mann signere brevet - slik at sykehuset forstår at dere er enige.

[Anonym bruker]

ikke for å skape sur stemning, men jeg har aldri skjønt poenget med ønskebrev til fødeavdelingen. Hverken du eller mannen din kommer til å miste taleevnen når du blir lagt inn.

*rister på hodet*

[Anonym bruker]

1623

er du her?

 

Rist på hodet du, det gjorde jeg også før.

Spør fint so skal du få vite. kansje pipa du laga en anna lyd.

Og det er Ikke jeg som har ønsket å skrive den, men jordmor ber meg skrive den, fordi jeg skal ha svart på hvit hva de skal gjøre med meg uansett hvem som er på vakt.

 

HI

 

DU kunnet heller gitt meg noen gode råd.

[Anonym bruker]

Har du født før?

Det eneste jeg er sikker på er at en fødsel aldri blir slik en forestiller seg. Det ble i alle fall ingen av mine. Heldigvis hadde jeg ikke sett behovet for å skrive et "fødebrev" eller planlegge fødselen i detalj. Det eneste jeg hadde gjort av slike forberedelser var å instruere mannen min i at hvis jeg ikke greide å si fra hvis jeg ikke kom overens med jordmora så skulle han gjøre det for meg.

 

Og du vet at dette ikke er en eksamen du kan stryke i. Hvis du ikke vil skrive et "fødebrev" så må du ikke, selv om jordmora har gitt deg denne oppgaven i hjemmelekse

 

Men hvis du vil skrive et brev, så er det vel kanskje greit å skrive litt om hvordan du er som person og hvordan du håper ting kan bli. Men husk at både du og mannen din vil være taleføre før og under fødselen, og jordmødre er også mennesker med sosiale antenner som vet at fødende er forskjellige med forskjellige behov. Og husk at et fødebrev blir uansett ikke en fasit, ting kan gjerne bli helt annerledes enn du tror og håper på.

 

Lykke til med både skriving og fødsel

[Anonym bruker]

Dette er noe annet.

Jeg har heller ikke behov for å skrive brev, har alltid ment at det er tull fordi ingen kan spå en fødsel.

Ja, jeg har født to ganger før. Vet Nøyaktig hva jeg går til.

Forrige fødsel ble gjennomført av noen leger som ikke gjorde jobben sin bra. Har plager 4 år senere. Ungen ble dratt ut med sugekopp, før han hadde havnet lang nok nede, han lå fortsatt over Ks punktet, så de skulle valt KS på meg forrige fødsel.

 

Er NÅ gravid men nr 3.

 

Jeg MÅ nå skrive et brev, dette er fordi jeg skal få innvilget KS. EN lege skal lese brevet og godkjenne meg for KS.

Evt skal her stå at jeg vil føde dersom ungen er mindre enn 3700, om de underveis i fødselen oppdager at ungen er større, de må sette vakum, eller om fødselsforløpet varer så og så lenge skal de blir KS.

Dette Må stå Svart på hvit, SLIK at de som er på vakt, skal gjøre jobben sin slik mot MEG denne gangen..

 

Det eneste jeg håpet på her inne, var om noen hadde skrevet et brev.

 

Her skal stå detaljer og min opplevelse fra den siste fødselen min, og hva jeg ønkser for denne fødselen.

 

Men er her ingen så er det greit. Bare litt gøy om noen kunne hjelpe og ikke se NED på meg, fordi dette brevet blir lest og den blir en slags fasit Jo.

Litt vasnkelig å forstå, den ser jeg. Kansje det er bare meg som er litt i ett unikt tillfelle?

 

HI

[Anonym bruker]

Det er virkelig helt utrolig at folk skal ha en mening om andres behov for å skrive fødebrev. Selv blir jeg utrolig muggen når argumentet om at man jo fint kan snakke for seg når man kommer på føden. Må være sykt unormal, jeg da.

 

Begyn med sist fødsel. Hva gikk "galt", og hva opplevde du som tøft og ille selv om det objektivt sett ikke skulle vært ille. Hadde du trøbbel i etterkant? Fysiske og psykiske. Du skriver at du gjør dette fordi du skal ha ks. Hva gjør at du velger dette tross komplikasjoner du sikkert har fått høre mye om.

 

Det er noen tips, i alle fall. Har ikke brukt det selv ennå, så vet ikke om mitt blir tatt på alvor når den tid kommer. Men inntrykket etter å ha snakket med jordmødre i etterkant av min første fødsel, og med andre som har skrevet, så syns jeg det virker som om det blir mottatt kun positivt, og tas til etteretning dersom det er tid til det.

[Anonym bruker]

2126 Takk

 

Må vel bare begynnne å skrive, og se hvordan det blir etterhvert.

Gynekolog og to ulike jordmødre har lest og tolket min siste fødsel.

Alle 3 sier at det var en unødvendig, tøff og vondt fødsel. Jeg hadde ingen smertestillende.

Ungen min var over 40 cm rund hodet, legen min trykte handen sin over hode på baby, men han lå lang inne, for å hente ut handen til ungen, måtte jo bli ca 50 cm mens det stod på.

Jordmødre og legen gjorde meg mye vondt. De valgte løsninger som de ikke skulle tatt, de dro ut ungen alt for tidlig, han lå langt inne, hadde ikke kommet seg forbi den trange delen engang. Det var ikke for sent for KS, da de fant ut at ingen kom til å dø om de ikke fikk han ut. SÅ de valgte å hente han ut gjemmom den vagiale måten. Ble klippet to ganger, sugekoppen røk flere ganger, legen rotet voldsomt der inne. m.m.. Barnepleieren hold foten min så hardt og lenge oppover at jeg fikk krapmer, og var hadde vondt i foten hele natten, fordi hun ikke slapp meg når jeg sa hun måtte sleppe foten min.

Jeg spydde og spydde fordi jeg hadde det så vondt.

 

Kunne ikke sitte uten pute i 2 mnd, kunne ikke stå på 1 mnd. Fikk betennelse og feber pga infekjson i såret nedentil.

Såret mitt er enda vondt, der er et sting som har grod fast i arret.

 

For meg vart dette et overgrep.

Jeg ble heller ikke glad i ungen før han var ca 7 mnd. Gutten min fikk masse plager, var syk hver uke.

 

Denne gangen skal jeg være klar for ett inngrep, jeg skal være glad i ungen mens han er i magen min, og jeg skal kose meg og skifte på han.

Må ha et brev på føden der det står at de skal være snille mot meg.

[Anonym bruker]

21.26 igjen. Din fødsel hørtes helt jævlig ut, mye værre enn min, men jeg også opplevde det som et overgrep (og dette er ikke ment å bagatellisere for de som faktisk har opplevd et reelt overgrep). For meg gjaldt det feste av sugekopp og sying av grad 3 b med lokalbedøvelse og lystgass. Jeg var heller ikke glad i ungen min, men tok meg fem måneder og ikke sju. Jeg er også livredd for å bli behandlet dårlig neste fødsel, selv om mine fødselshjelpere nok gjorde en helt grei jobb. Det høres jo ut som dine burde fått en advarsel.. Dette med plager etter sting/arr er foresten en godt bevart hemmelighet. Mange som sliter, men offisielt er dette et ikke-problem. Håper du får en fin fødsel denne gang, uansett vei, og at du får kost deg i barseltida!!

[Anonym bruker]

Takk :

Denne gangen skal jeg være forberdt, og er ikke redd for å være ærlig eller få hjelp.

Får samtale på sykehuset ca hver 14 dag, og minst en gang i mnd.

HI