[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg skal ha tidlig ultralyd denne gangen. Grunnen er at dette ikke er første barnet mitt. Jeg har to barn før. I begge tilfellene var det komplikasjoner under/etter fødsel. Bl.a var ene barnet mitt hjertesyk og måtte gjennom en stor operasjon.

 

Nå tenker jeg litt på hva jeg kommer til å gjøre om en tidlig ultralyd viser at barnet mitt er kraftig hjertesyk, eller har tegn på down syndrom. Spesielt det siste.

 

Hva tanker har dere? Min samboer "forventer" nok at vi da skal ta abort. Jeg er vel i grunnen enig. Egoistisk er det kanskje, men vet ikke om jeg hadde taklet det.

 

Noen flere som tar tidlig ultralyd med slike tanker, og ikke bare for å se om hjertet banker?

 

Jeg vet at denne tråden kan starte en stor etisk debatt om utvelgelse av barn..etc.. Det jeg ønsker er å høre fra andre med slike tanker. =)

 

Velger å være annonym da jeg vet det er et sårt emne og mange er uenige.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har egentlig ventet på at et slikt innlegg skal komme.

Sitter med mange tanker nå de siste ukene etter at debatten om uke 12 ul har kommet opp.

Jeg har selv bestilt en ul rundt uke 12 for å sjekke alt som kan sjekkes på dette tidspunktet.

Skal være så ærlig å si at jeg nok har bestemt meg for å søke abort om det blir gjort funn som feks downs.

 

Føler ikke dette er "riktig" å si, men samtdig så er det viktig at vår stemme også blir hørt. Det har vært veldig mye å høre fre de som ALDRI ville tatt et slikt valg.

Jeg har mye erfaring/opplevelser med dows syndrom, og føler jeg baserer avgjørelsen min på dette.

Livet med downs barn er mer enn hjertelige smil og gode klemmmer.

Og dette sier jeg IKKE for å være frekk, men det er beintøft å få et barn som for alltid vil være et barn.

[Anonym bruker]

Jeg er så uendelig glad for at jeg valgte å ikke ta UL rundt uke 12, slik at jeg slapp å ta stilling til akkurat dette! Vet helt ærlig ikke hvordan jeg hadde taklet det.

Tok tidlig UL i uke 5 og 8 for å se at det var liv og sa meg fornøyd med at det var det.

Det å ha et barn med DS er faktisk ikke så knallhardt som mange vil ha det til, man vokser inn i oppgaven og veien blir til mens vi går )

Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at det kun er gull og pastell, men det er det sjelden uansett.

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ta tidlig ultralyd.....Kan nesten ikke gå å tro at det skal være noe galt med barnet, selv om jeg tenker litt "kan vi være så heldige at nr 3 også skal være helt frisk..".

 

Leste en repotasje om en familie i Aftenposten for 3-4 uker siden, de fikk beskjed på flere ultralyder at barnet hadde Downs (korte lårbein tror jeg det var). De valgte å ikke ta abort (selv om de følte seg presset til det av helsepersonell). Da barnet ble født var det HELT FRISKT! Da jeg leste denne reportasjen, 3-4 sider i avisen, så tenkte jeg at jeg ikke skal ta tidlig ultralyd...men hadde jeg hatt barn med funksjonshemninger fra før, så hadde nok saken stilt seg annerledes..

 

 

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Ang saken om paret som fikk beskjed om stor sannynlighet for Downs etter ul så er det viktig å presisere at de takket nei til utvidede prøver som feks forstervannsprøve.

Man skal ikke trekke en endelig konklusjon etter ultralyd, dette gir bare en pekepinn om hvorvidt barnet KAN ha Downs.

Og dette foreldreparet takket nei til videre prøver.

Synes det er viktig å få frem!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg skal også ta en tidlig ultralyd - litt fordi jeg er nervøs for at det ikke er liv der, og litt fordi vi begge ønsker å se om barnet er friskt. Jeg vet at en ultralyd ikke kan påvise alle typer "feil", og jeg er fullt klar over at selv om alt ser rosenrødt ut, kan vi allikevel få et barn med spesielle behov. Og jeg kommer til å elske det barnet like mye som et "friskt" barn - det er jeg ikke i tvil om.

 

Allikevel velger vi tidlig ultralyd for å kunne bestemme oss så tidlig som mulig dersom UL skulle vise noe galt. I utgangspunktet har vi begge tenkt at vi tar en abort om det skulle vise seg at barnet er sykt, men det kan hende vi tenker annerledes om vi faktisk får en slik beskjed...

[Anonym bruker]

Flott at noen tar opp dette temaet. Er i uke 7 og skal ta UL om noen dager for å se om det er liv. I utgangspunktet er jeg ganske motstander av abort, men etter å ha snakket med noen som har levd med DS tett på har jeg blitt mer åpen for å kunne vurderer dette. Men jeg er veldig usikker på om dette er et valg jeg vil kunne klare å ta. Vet ikke om jeg kan leve med det i etterkant. Og hva hvis dette er det eneste barnet jeg kan få? Vil ikke et barn med DS vare bedre enn ingenbarn? Jeg er veldig, veldig usikker. Uansett synes jeg at folk må få velge det som er riktig for den enkelte uten å bli bedømt av andre. Håper på flere innlegg om dette.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at dette er noe enhver må få avgjøre selv. Hvordan kan noen sitte å bestemme over andre på denne måten? Det viktigste er å ta hensyn til de ressurser man selv føler at man har.

 

Vi vurderer en UL i uke 12, til tross for at jeg er gravid med IVF. Ja, det er sikkert mange som tenker at jeg er utaknemlig og bør ta det jeg får, men "alle" har da lyst på et frisk barn...?

 

Når man søker om adopsjon, krysser man av for om man er villig til å adoptere et utviklingshemmet barn eller ikke. Dette er det ingen som reagerer på?!! Og dette barnet eksisterer jo allerede!

 

Tanken er der selvsagt, om dette skulle være vår eneste sjanse til å få eget barn. Men vet du, den risikoen tror jeg at jeg er villig til å ta. Så mye som livet vårt vil forandres, om barnet ikke er frisk...

Så får folk mene hva de vil.

 

...og om artikkelen som en over her refererer til. Hadde paret valgt å ta abort, ville de levd i den tro at barnet ikke var frisk...

 

Ja, det er skummelt at vi lever i et slik samfunn hvor vi kan velge bort de barna man ikke vil ha. Men det er da søren meg like skummelt å tenke på at jeg, som egentlig ikke kan bli gravid, nå er gravid...!

Samfunnet er i stadig endring, og det må være opp til hver enkelt å få bestemme over sitt eget liv!

[mumitrollet]

Ja dette er et ømtålig tema. Jeg skal selv i UL i uke 12. Jeg har 2 friske barn fra før. Jeg tror det er vanskelig å ta stilling til abort/ikke abort før en kommer opp i situasjonen. Slik jeg tenker nå så hadde jeg nok valgt abort, men som sagt dersom realiteten ville dukket opp så ville nok kanskje saken vært annerledes. Veldig veldig vanskelig og sårt tema dette.

 

 

Vi har ikke hatt tidlig UL med de to første. Denne gang tok jeg bare en tlf til legekontoret og lurte på om det var noe en kunne få henvisning til, eller om jeg måtte betale det selv. Jeg hadde nemlig lovet sambo at dersom vi gikk for nr. 3 skulle vi ta en tidlig UL. Jeg fikk rekvisisjon. Det skal og nevnes at det er tvilinger i familien og akkurat nå er jeg litt redd at barn nr. 3 også kan bli barn nr. 4.... Har gutt og jente fra før og aldri vært så uggen som jeg er denne gang.

[Anonym bruker]

Synes det er godt å høre at flere grubler over dette. I media får man stort sett høre fra dem som allerede har barn med Downs - og ja, så klart de blir glade i barna sine! det er bare at det ikke er det som diskuteres her. Her tar man stilling til spørsmålet om man vil ha et slikt barn på samme tidspunkt som andre vurderer å ta abort av mange andre årsaker, feks ung mor, voldtekt, passer ikke med barn nå et.c. Når man først har sagt at det er ok å abortere disse friske barna fordi det er så tidlig i utviklingen - hvorfor er det da værre å abortere et barn med Downs? Mange snakker om sorteringssamfunn og hva er det neste osv? Mennesker som vokser opp med Downs viderefører reproduserer seg heller ikke så dette blir noe helt annet enn å feks velge vekk barn med den eller den øyefargen.

 

Og fra naturens side: avkom med Downs er ikke levedyktig alene. Hadde vi ikke hatt velferdsstaten (og ditto trangere kår i de enkelte hjem) ville disse dødd på en mye mer grusom måte enn å bli abortert på fosterstadiet.