Bare jeg som kommer overens med svigermor?

[Anonym bruker]

Når jeg leser her inne om alle svigermorproblemene blir jeg helt matt. Det lyser urimelig svigerdatter lang vei av alle innleggene, til tross av at de er skrevet av denne svigerdatteren for å stille svigermoren i dårlig lys og seg selv i tilsvarende godt lys.

 

Det er nesten så jeg blir glad for at babyen i magen min er ei jente når jeg leser her inne, for en slik svigerdatter som er regelen her ønsker jeg meg virkelig ikke. Det er som om barnas mormor har en naturlig plass i familien mens farmoren skal bare inviteres inn på mors premisser. Barnas far får klar beskjed fra sin samboer/kone om hva han skal si til moren sin osv.

 

Hver gang det er et innlegg her om konflikter mellom svigermor og svigerdatter kommer svarene fra de andre her inne: "Du får be mannen din om å si fra" osv, selv om det på ingen måte går fram at mannen opplever det moren hans evt måtte ha gjort som et problem, det er det konen hans som gjør. Hvorfor i all verden skal man ønske å sette mannen opp mot moren hans på vegne av kona?

 

Svigermødre og stebarn ser ut til å bli satt på sidelinja i familien her inne. De som er innenfor er mor, fellesbarn, mors særbarn og mormor. Innen denne kretsen skal alt forstås og godtas, Alt svigermor og stebarn gjør (og til dels far også) skal tolkes i verste mening og taes opp som et problem. Om mormor gjør noe dumt er hun bare begeistra over å ha fått barnebarn, og man må gi litt forståelse. Om farmor gjør det samme, må mannen sendes til telefonen for å få slutt på det horrible.

 

Jeg gidder ikke ha det slik, svigermor er like mye del av familien som min mor. Jeg har måttet gi henne beskjed om at det ikke er nødvendig å gå på tærne, jeg er et voksent menneske som kan gi henne beskjed på en skikkelig måte hvis hun går over streken, at hun ikke vil oppleve en furten svigerdatter som straffer henne i en evighet over bagateller, slik venninnene har opplevd. Jeg ville i hvert fall ikke kommet på å sende mannen for å ordne opp hvis det skulle oppstå uenighet mellom meg og svigermor...

[Anonym bruker]

Da har du vært heldig med din svigermor.

Hvordan hadde du taklet en svigermor som gjør følgende:

-kommer uanmeldt flere ganger i uken, gjerne midt i helgefrokosten eller etter kl 21 om kvelden, tross at hun har fått beskjed om å ringe på forhånd for å høre om det passer. Noe som er normal folkeskikk.

- kritiserer ditt valg av middag titt og stadig

-kritiserer møblene, klærne, bilen

-kritiserer måten du setter grenser for dine barn

-snakker nedsettende om deg fordi du har vært så voksen og sagt fra om hennes kritiske væremåte på en PEN og RYDDIG måte

 

Ja jeg kan liste opp en hel masse annet, men orker ikke, kjenner bare jeg blir sint når jeg tenker på det.

[Anonym bruker]

Jeg er glad i min svigermor.

Hun kan være litt skravlette å hun er ikke redd for å si hva hun mener. (kan være litt iriterende til tider) Men hun er en kjempesnill dame! å legger seg ikke borti hvordan vi gjør ting her hjemme. Å hun er nesten aldrig på besøk til oss. Må jo ring å mase

[Anonym bruker]

Jeg og elsker svigermor! Hun vet hvor grense går og jeg trives kjempe godt sammen med henne. Selvsagt er vi uenige i ting, og værre blir det vel om en mnd når hennes første barnebarn kommer Men hun har akkurat like mye rett til å komme med råd og meninger hun som min mor!

 

Er helt enig med HI her at i de fleste innlegg kan mormor gjøre nesten hva som helst mens farmor er bare håpløs. Det er tross alt moren til mannen de skal elske over alt, hvordan klarer de da å bare se negativt på henne?

 

En av de tingene jeg falt for ved mannen min var at han setter moren sin høyt og at han vet hva hun har gjort for han

[Anonym bruker]

 

Bra inlegg HI!

 

Jeg har et kjempegodt forhold til min svigemor. Vi skravler, og drikker te -Riktig nok litt forskjellige verdner, da hun har vært uføretrygdet i 30år og bare vært hjemme med barna. Men vi finner da alltids noe å snakke om

 

Hun hjelper til, og respekterer vårt privatliv. -Også lar vi være å henge oss opp i småplukk også da, både svigers, mannen min og jeg...

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad i min svigermor, vi kommer godt overens. Ville ikke ha byttet henne ut! Vi har litt ulike interesser (hun er veldig kristen), men prakker ikke på oss Bibelsnakk altså Hun stiller alltid opp når det er noe og vil gjerne passe gutten vår minst en gang i uka. De tar han også med seg på hytta og på weekendturer.

 

Føler jeg kan snakke åpent med henne om det er noe. Har vært på flere ferier sammen med svigerforeldrene mine (bodd i samme hus) og det har vært kjempehyggelig, veldig fornøyd med svigerforeldrene mine altså! :-)

[Anonym bruker]

Jeg er glad i svigermor og innser at jeg har vært heldig. Hun er langt fra perfekt men det et jo ikke jeg heller. Hun kan nok blande seg litt oppi ting, men tåler heldigvis at jeg ikke gjør det hun mener er best bestandig. Er også ganske obs på å inkludere henne like mye som min mor og spørre henne om råd. Virker som hun da ikke får den store trangen til å prakke på meg råd som hun hadde tidligere

[Anonym bruker]

Klart jeg er glad i svigermor. Så lenge hun holder seg langt unna.

[Anonym bruker]

Du har et godt poeng HI, noe som understrekes av anonym 13:05. Av og til er det rart hvor trangsynte noen kan være. Jeg har et kjempegodt forhold til min svigermor. Hun har tross alt oppdratt den mannen jeg elsker, og halvparten av våre familetradisjoner kommer fra hennes hjem. Det betyr ikke at vi er enige i et og alt, for det er vi ikke, men vi respekterer hverandre og er glade i hverandre. Er det ikke det familie handler om?

[Anonym bruker]

Nokon av svigermødrene som vert omtalt her inne høyres ikkje så kjekke ut, men eg har litt same inntrykk som deg. Feks når ein les trådar som den om svigermora som vil ta med seg julekaker. Då skjønar eg jo at det ikkje berre er svigermora som er problemet.

Eg har heldigvis eit godt forhold til svigermor, og kan sitte og skravle med ho lenge.

[Anonym bruker]

Jeg har et kjempegodt forhold til svigermor.

Jeg har også vært bevisst i å inkludere henne like mye som min mor iforhold til barna. Vil ikke at hun skal føle seg utenfor.

 

Vet at hun syntes jeg er veldig streng med barna mine, men det driter jeg i Jeg har oppdratt to høflige og gode gutter og er stolt!

 

HÅPER mine svigerdøtre vil være åpne for at alle er forskjellige, og iallefall prøve å få et godt forhold til meg og la meg få ha del i mine barnebarns liv.

 

Siden jeg nå venter gutt nr 3, kan det bli spennende å se hvem de kommer hjem med en dag de er voksne

[Anonym bruker]

Jeg kommer veldig godt overens med min svigermor.

 

[Sussa85 - snart 2?]

har en flott svigermor jeg=) koslig dame som jeg kan prate med det meste om.. ja hun har sine sider hun og.. men det har da søttan ta jeg og! Hun forstår ikke helt f.eks det kan være slitsomt å ha lange besøk rett etter fødsel osv..(flere overnattinger) men jeg forstår jo henne og.. hun vil jo se knøttet til sønnen sin! Jeg hadde sikkert følt det samme..

 

Men alt i alt er hun super! Og hun har blant annet "tatt" til seg min datter fra tidligere forhold også som eget barnebarn..og gjør ingen forskjell! =)

 

Og når det er sagt så har jeg to lange forhold bak meg fra før og..og begge svigermødre der og har vært topp! (blant annet farmor til jenta mi)

 

Mulig jeg er enkel å komme overens med da? Ellers har jeg jaggu vært heldig 3 ganger på rad..=)

[Hot Midget !]

Hun er:

 

* Rolig og behagelig

 

* Snill og omsorgsfull

 

* Blander seg ALDRI inn i noe som har med verken barneoppdragelse, vårt hjem, konflikter mellom meg og sønnen sin, osv.

 

* Er en super farmor for barna våre <3

 

* Klarer og se feil hos sine egne barn og tar dem ikke i forsvar med mindre det er realistiske grunner til det. Altså hun er ikke noe sånn " Neimen stakkars lille nussegutten min, du må ikke si sånn til ham" Hun elsker barna sine, men hun vet at de er mennesker med sine feil, som alle andre.

 

Min svigermor er en keper!! IKKE til låns;)

[Anonym bruker]

Min svigermor er også en fantastisk dame!

Hun legger seg ikke opp i noe, er snill, høflig og tar seg like godt av sine barnebarn som "stebarnebarn". Hun er bestemor for alle, behandler de likt og man ser tydelig at hun er oppriktig glad i dem alle sammen!

 

Jeg har ikke noe imot at svigermor kommer på uanmeldt besøk fordi hun er veldig koselig å ha på besøk. Jeg har også vært på dagsturer sammen med henne, bare oss to og vi har ledd og koset oss.

 

[Anonym bruker]

Jeg er kjempeglad i svigermor. Hun er en herlig dame som vil alle bare godt. Min egen mor er blitt veldig syk med årene i tillegg til at hun bor i en annen by, så min svigermor er blitt den jeg går til for "mødrehjelp". Hun er helt forelsket i barnebarnet sitt og jeg syns bare det er herlig.

[Anonym bruker]

Er det bare jeg her inne som elsker uanmeldte besøk? Jeg synes det er kjempekoselig!

 

Og jeg har en fantastisk svigermor<3

[Anonym bruker]

Å ha et godt svigerdatter/svigermor forhold krever jo fort litt tålmodighet fra begge parter, ikke bare fra den ene parten. Her inn føler jeg at jeg ikke kan fortelle at svigermor ikke liker meg, for beskjeden man får er jo gjerne at man bare er urimelig, "svigermor har hatt barn selv", "svigermor må jo være flott, for mannen din er jo flott".

 

Jeg er ikke god nok for svigermor. Jeg rydder ikke nok, har for mye rot i skapene mine, er for tykk, er enten for streng eller for ettergivende, og selv om hun forsøker å ikke si det direkte får jeg jo høre det både fra henne og andre hun har snakket med om meg.

 

Mannen min trenger ikke si ifra, men det hadde vært fint om han kunne støtte meg istedenfor å stille seg utenfor. Jeg har forsøkt å være tålmodig, hyggelig og overse henne når hun bare kritiserer, men det får da være måte på.

[Anonym bruker]

Jeg hadde et kjempebra forhold til svigermor så lenge hun "bare" var farmor, men når minstedatter ga henne mormor-unger, glemte hun oss helt.

 

Vi har prøvd å holde kontakt i mange år da vi mener det er viktig for barna å kjenne alle sine besteforeldre, men nå har vi gitt opp. Når har vi bare kontakt på bursdager og jul, og knapt nok det og det er alltid vi som ringer og inviterer til selskap - de sender bare sms med gratulasjoner hvis ikke vi tar kontakt.

 

Jeg synes det er kjempetrist og er lei meg på barna mine sine vegner når de spør hvorfor farmor og farfar bare kjøper gaver til de andre barnebarna og når de aldri får være med på julebakst osv....

 

[Anonym bruker]

Svigermor er tipp topp, hun. Det er vel ikke så underlig at det bare er de med problemfylte forhold som skriver! vi som har det bare bra trenger jo ingen innspill..

[Anonym bruker]

Jeg er litt redd for det samme, 18.07.. Vi har et supert forhold, og bor ganske tett, men nå skal søster til mannen flytte hjem, og je kjenner nesten avstanden øke allerede... Så det blir spennende å se hvordan det går når hun får mormor-barnebarn!

[Anonym bruker]

Jeg har også et veldig godt forhold til min svigermor, hun irriterer meg like mye/lite som min egen mor;o)

Da jeg vokste opp forgudet jeg min egen farmor. Ingen i verden som var mer fantastisk enn henne. Hun døde da jeg var 18 og jeg tenker på henne både titt og ofte og skulle så ønske hun kunne vært en del av livene til mine barn!

[Cat.68]

Nei det er ikke bare du Hi. Jeg er så uendelig glad i min svigermor, og kunne ikke vært gladere en at jeg har ei svigermor slik som henne. Hun elsker barnebarnen sine, og dedikerer seg til dem.Jeg er ikke altid enig med henne i ting og tang, og i enkelte saker ser vi veldig forskjellig på livet, men hva gjør vel det?? Ingen av oss er jo avhengig av at den andre må være enig. Å være uenig er ikke noen trussel mot noen av oss. Vi er like glad i hverandre likevel.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad i min svigermor, og svigerfar for øvrig. De bor 20 meter unna oss, og føler meg utrolig priviligert. Masse hjelp, barnevakt, middag og selskap. Forholdet mellom dem og barna våre er også veldig nært og godt.

[Anonym bruker]

Jeg var veldig glad i svigermor. Men dessverre, hun døde i fjor.