Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #1 Skrevet 10. desember 2011 Håper det ikke gjør noe.. Mulig dere går lei meg men.. "Mamma, vi begge vet at du og pappa trenger hjelp. Men dere er slik som meg, redd for forandringer... Jeg er ganske sikker på at du/dere veit dette ikke er bra for noen av oss.. At du/dere vet det sliter på meg og ___,- men hvorfor fortsetter dere? Du sliter nok en del du og, Mamma.. Husker du fortalte at du hele tiden går bekymret, du har grått.. Grått da pappa har reist fra oss.. Jeg har sett tårene dine, og lurt på hva jeg har gjort galt? Jeg forstod ikke alltid.. Jeg har flere ganger latt deg komme inn til meg om natten, da du har følt deg utrygg, jeg har gjort alt for å gjøre deg trygg, men det har ikke vært lett, og jeg har ikke alltid klart det.. Men pappa kommer alltid hjem igjen, alltid tilbake.. Du pleide alltid å etterlyse han uansett hvordan han var mot deg, du sendte meldinger og ba på dine knær om at han skulle komme hjem.. Jeg ble like skuffa for hver gang.. Vet du hva dette gjør med meg og ___? Se deg gråte, se dere fulle, se pappa reise fra oss om natta etter krangel, trøste dere begge, passe på dere, hører du skriker pga frykt og tilslutt: gå i mellom dere da dere krangler.. Det dreper oss, rett og slett, innvendig.. Og gjett hvem som har dårlig samvittighet? Jo, jeg.. Jeg som mange andre, ønsker meg ferieturer uten fyll og tull, og ukedager/helger.. Men det jeg allerhelst ønsker meg.. hadde vært en omsorgsperson som ser meg, gir meg omsorg og gjør meg trygg på at det finnes en trygghet ved henne/han.. Håper dere bare åpner opp øyene snart.." Jeg måtte få det ut, og beklager om dere ikke liker dette.. Men dette hjelper meg litt..
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #2 Skrevet 10. desember 2011 Jeg synes det var utrolig bra skrevet. Jeg håper foreldrene dine åpner øynene opp snart, ingen barn skal måtte leve under slike forhold (regner med du er personen som har skrevet endel innlegg her tidligere?). Kanskje brevet kan gi dem en vekker?
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #3 Skrevet 10. desember 2011 Jeg syntes du skal gi foreldrene dine dette brevet år de sitter sammen i stuen og mår stemningen er god. Det er da de er mottakelige for dette. Jeg veit hvordan dubhar det, har selv mått væ slik som barn.... Lykke til til deg og din familie. OG GOD JUL
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #4 Skrevet 10. desember 2011 Kjære HI, Jeg vet akkurat hvordan du har det, jeg har gått igjennom tilsvarend oppvekst, med fyll / bråk / usikkerhet / fortvilelse og utrygghet! Synes det var utrolig bra skrevet av deg, og du må gi det til de når stemningen er god og edru slik hun over skriver. Vet ikke hvor gammel du er, men jeg gjorde det samme selv, leste opp et brev jeg hadde skrevet (dog etter at jeg hadde flyttet ut og var rundt 22 år gammel) Reaksjonene til foreldrene dine kan bli veldig volsomme (snakker om erfaring her..) Og da kansje fra en av de du trodde skulle ta det best. Jeg var sikker på at min pappa skulle bli rasende og at mamma skulle endelig få roen igjen. Men alt ble snudd på hodet for meg. Mamma ble rasende og klikket fullstendig. Og kalte meg for lystløgner, sa jeg hadde selektiv hukommelse og at jeg var selvopptatt og alltid måtte ha et problem.. Pappa satt stille og tilslutt gav meg en klem når jeg skulle gå og visket i øret mitt: "Tror du har litt rett og jeg, jenta mi" Det tok nesten et år før jeg fikk et greit forhold til mine foreldre. Men nå vet de hvordan jeg står med min familie. Og utfordrer de meg vedrørende mine barn, at de gjør mine barn usikre og redde, har jeg ingen problemer med å kutte kontakten. De vet dette, og de har heller ikke til nå utfordret mine familieverdier. Lykke til kjære deg, og jeg vi og anbefale deg å ta kontakt med VBA (voksne barn av alkoholikere) for hjelp og støtte. Og vær åpen om dette ovenfor venner, det hjelper å snakke ut med noen du stoler på, for ingen, INGEN fortjener å vokse opp i slike hjem! Og det er ikke din feil, det er ikke din feil. Husk det! Klem i fra en som forstår deg veldig godt
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #5 Skrevet 10. desember 2011 Så tøff jente du er!!!! Kunne ønske jeg kunne hjulpet deg og søsteren din. Del var et vakkert og rørende brev. Jeg tror, ikke for å være negativ, men realistisk at moren din nok skjerper seg noen dager - kanskje dere får en ok jul??? Men uten hjelp vil hun nok falle tilbake, selv så mye hun ønsker å få det til av kjærlighet til dere. Masse lykke til og god jul
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #6 Skrevet 10. desember 2011 Det håper jeg også.. Jeg er den som har skrevet om dette tidligere ja.. Og jeg håper det kan være en vekker, men jeg er litt pyse da det gjelder å levere det.. Jeg er 17 år gammel.. Jeg er veldig redd for reaksjonene om de leser det, men de burde få vite åssen jeg har det.. Er i en litt vanskelig periode nå, periode og periode, har vært noen timer inatt/dag igjen, føles lengre ut men.. og derfor skrev jeg dette.. veldig vanskeklig å skrive, men også litt godt.. Mange tårer som kom.. Takk for fine ord. God jul til dere også!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå