Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #1 Skrevet 9. desember 2011 Det er fredag kveld. Barna sover. Mann er ute med kamerater. Jeg koser meg med rødvin. Jeg tenker over livet. Livet mitt. Så rart det har vært. Det startet med innlegget til mammaen som fikk dødsdommen tidligere i dag. Så utrolig trist. Jeg kjenner dødsangsten vokser i meg. Og det eneste jeg ønsket for en tid tilbake var nettopp det, å dø.... Sånn er det ikke lenger. Jeg har så mye å være takknemlig for. Barna mine,mannen min,hunden min,vennene mine,familien. Ja,selve livet. Fuglekvitter. Varmen fra sola,vinden som tar tak i håret mitt og gir meg hodepine. Trøtte morratryner,lukten av sure barneføtter. Smaken av barna mine,livet mitt. Jeg elsker det å kunne trekke pusten,se folk i øynene,være meg. Takk
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #2 Skrevet 9. desember 2011 Jeg syns fuglekvitter er sykt irriterende.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #3 Skrevet 9. desember 2011 Trist å høre. Det er nemlig nydelig. Like nydelig som å høre snøen knirke under skoene mine.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #4 Skrevet 9. desember 2011 Liker ikke det heller jeg. Snø er noe dritt.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #5 Skrevet 9. desember 2011 For et flott innleggg. La meg akkurat i sengen, og dette var det beste innlegget jeg kunne lese før jeg la meg. Helt utrolig hvordan livet kan snu i løpet av noen få år. Fra å sitte inne på en studenthbel alene med angst for alt til å være en velfungerende dame med barn, mann, hund, hus og full jobb...
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #6 Skrevet 9. desember 2011 Jeg skjønner at du er en umoden,lite reflektert jente. Lykke til videre. Det trenger du
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #7 Skrevet 9. desember 2011 Er det ikke rart? Så flott at du er fornøyd og har det bra
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #8 Skrevet 9. desember 2011 Umoden og lite reflektert? Jeg mistet faren min for to timer siden jeg, Beklager at jeg ikke helt ser det fantastiske ved fuglekvitter og snøknittring.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #9 Skrevet 9. desember 2011 Vel... Det er trist å høre. Det er dessverre en del av livet. Jeg har mistet mange av mine,men man kommer seg videre. Tro det eller ei. Jeg ønsker deg alt godt og håper du kommer deg gjennom denne tunge tiden... Og jo,livet og de små gledene er fortsatt vakkert
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #10 Skrevet 9. desember 2011 00.51 kunne du vel sagt det på en annen måte da...jøss asså.... og her er det du som må beklage din oppførsel..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå