Er det flere enn meg som sliter med angst/panikkangst?

[Anonym bruker]

blir man kvitt det, eller må jeg ha det slik resten av livet?:/

[Anonym bruker]

Har hatt diagnosen angst i 10 år nå i desember faktisk.

Men har nok alltid hatt mer nerver enn det som kanskje er normalt.

 

Jeg har gått på efexor for det ca like lenge sånn litt av og på. Stort sett så takler jeg angsten men det hender den tar overhånd.

Hvertfall nå om dagen siden jeg er gravid og ikke kan ta medisiner.

 

Jeg håper og tror at jeg en dag vil bli helt kvitt den angsten som er sånn helt på trynet.

[Anonym bruker]

har vært nervøs hele livet jeg og, men det pga. barndom og tidligere hendelser. har aldrig vært så ille som det er nå. vært innlagt på sykehus 2 ganger de siste 2,5 ukene som har gått:/ fått sobril av legen i dag, men vil ikke være avhengig av å måtte ta dem hele tiden:(

 

håper på at det vil gå over etterhvert:/

[Anonym bruker]

Jeg går også på Efexor. Hovedsaklig pga av tilbakevendene depresjon.

Jeg sliter nok med litt angst i tillegg. Det har jeg først sett nå i den senere tid. Hvis ikke ting går slik jeg har sett for meg blir jeg stressa og sint. Vurderer å be om noe beroligene i tillegg. Når det topper seg helt for meg. Har du erfaring med det? Du over...

[Anonym bruker]

Du 23.34 mente jeg

[Anonym bruker]

Jeg sliter med det :-(

 

Er sååååååååå fææææææææælt

 

KLEMMER

[Anonym bruker]

 

Har lært meg å takle det uten medisiner.

 

Har en jobb som krever sterk psyke, og ingen av mine kollegaer vet om det.

Det har aldri gått utover jobben min, og veldig få av mine venner vet om tingenes tilstand. Men det gjør meg noe mindre sosial, utenom arbeidstid fordi mye krefter går til å takle evt anfall.

Men det går, med de rette verktøy.

[Anonym bruker]

Jeg har stort sett klart meg med Efexor, men har hatt innsovningspiller i tillegg. Men det er egentlig allergipiller men som de ofte bruker som sovepiller til gammle.

 

Men jeg har ikke tørt å ta så mye piller, for jeg er så redd for å miste kontroll. Så jeg har liksom aldri tørt å ta så mye selv hvor vondt jeg har hatt det.

 

Husker jeg skulle ta bussen 6 bussholdeplasser bort til psykologen min i en periode med mye anfall. Da fikk jeg ett super anfall på bussen, men klarte å holde meg opp og gå av der jeg skulle. MEN jeg kjente ikke beina mine i det hele tatt! Hadde ingen følelse i de, og enste jeg hørte var hjerte som slo i ørene. Når jeg kom meg opp på legekontoret så sa jeg at jeg mest sannsynlig kom til å spy i søpplekassen hennes. Det begynte å gå over litt når hun fortalte meg hvor utrolig mye strerkere jeg er enn det jeg trodde. Det er helt utrolig ha man klarer.

 

Min angst bunner nok også ut i en tøff barndom med vold og overgrep.

Men vil så at jeg skal klare å legge alt dette bak meg, og det tror jeg at jeg skal klare.

[Anonym bruker]

Glemte å signere med 22.34

[Anonym bruker]

Takk. Lykke til videre,kjære medsøster

[Anonym bruker]

Hatt det i 23 år nå. Tatt 4 sobril i løpet av mitt liv, funker ikke på meg.

[Anonym bruker]

Man blir kvitt det om man jobber for det. Uten nødvendigvis medikamentbehandling.

 

Kognitiv terapi med psykolog kan ofte være positivt under angstbehandling.

 

Anbefaler en bok som heter Trange rom og åpne plasser. Fås kjøpt i bokhandelen. SUPER bok om angst.

 

Viktig å forstå at angst ikke er farlig i seg selv og at det ikke er luret eller hensiktsmessig å bekymre seg hele tiden.

 

Har selv slitt med angst og panikk. Gått jevnlig til psyk. Bruker ikke medisiner, men har Atarax liggende i krisesituasjoner.

[Anonym bruker]

I følge psykologen min blir veldig mange aldri kvitt det, men man kan lære seg å leve med det.