Synst synd på mine barnløse venninner.

[Anonym bruker]

I venninnegjengen min er vi alle 34år +.

Flere av mine venninner har ikke samboere, ikke kjærester, ikke barn.....de lever fortsatt det glade singeliv. En ny fest hver helg, en man kliner litt med, men som det ikke blir noe seriøst med....

 

Synst jo faktisk synd på dem. Er jo 15`ende året de driver på medd akkurat det samme. De sier at barn får bare vente. Men jeg tenker at eggestokkene deres snart visner inn.

 

En ting er dem som virkelig ønsker seg barn og mann, men mine venninner sier bare "pytt sann".

Barn og familie er ikke for alle, men da har man gjerne andre interresser eller en karriere. Mine venninner gleder seg mest over Se&Hør og Pepsi Max.

 

Synst egentlig synd på dem...de går glipp av så mye. Er redd dem vil angre seg senere. Men kanskje de kan ha et helt ok liv uten barn?

[Anonym bruker]

Nå er det jo slik at vi alle er forskjellige. Ergo ligger det ikke for alle å ha et familieliv.

 

Og hva vet du - kan godt hende de egentlig skulle vært i dine sko, og hatt barn. Bare at de ikke sier det......Da er det enklere å "fnyse" det vekk;-P

 

Jeg tenker at de som ikke vil ha barn, ikke vet hva de går glipp av. Og det er jo bra for dem. Ville selv aldri ha valgt et liv uten barn, men det er MIN mening da:-)

[Anonym bruker]

kan hende du hadde blitt overrasket over at de faktisk synes synd på deg som er "stuck" hjemme og går glipp av morroa. Folk er forskjellige - og det er langt fra alle som ser på barn og familie som veien til lykke.

 

Jeg har selv familie, så jeg er som deg, men jeg tillater meg ikke å være nedlatende overfor andres valg av den grunn.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke at du skal dømme venninnene dine, HI. For faktum er at de aller fleste kvinner drømmer om mann og barn. Men når årene flyr forbi, uten at de klarer å møte den rette, så bygger det seg opp store forsvarsmurer. De begynner å tenke "hmm, nei jeg vil ikke ha barn uansett", eller "hmm, jeg trenger da ingen mann for å være lykkelig".. Dette er forsvarsmekanismer, fordi det hjelper ikke å bli desperat og deprimert fordi man er midt i 30-årene og har til gode å møte en mann de vil gifte seg og få barn med.

 

Jeg skal love deg at mange av disse kvinnene innerst inne drømmer om familieliv, men at de er så redde for at det aldri kommer til å skje, at de MÅ late som om de ikke bryr seg. Det siste de trenger er din medfølelse.

 

Jeg var selv slik i årevis, fordi jeg bare møtte idioter og drittsekker på min vei. Jeg begynte å bli fast bestemt på at nei, jeg trengte da ingen mann i livet mitt, og barn er sikkert bare slitsomt... Man MÅ få lov til å ha slike forsvarsmekanismer, ellers blir man bare fortvila og lei seg fordi man faktisk er alene. Jeg skal love deg at dersom noen av disse damene finner seg en flott fyr, så er de gifte og gravide ila kort tid

[Anonym bruker]

Høres ut som du har kjedelige uinteressante venninner.

Hvorfor henger du med dem egentlig?

[Anonym bruker]

Tror neppe de synes synd på HI sin situasjon når man er 34 år. Er en smule panisk og trasig over å enda henge på byen da.......

Det er liksom ikke det helt store i livet, etter 15 år med samme livsstil:-P

 

Men er enig i at folk for velge selv. Tror for øvrig ikke at HI sier dette til dem. Jeg ser hennes synspunkt på det. Og skal jeg være ærlig, så tar jeg meg i å tenke det samme selv, når jeg treffer jevnaldrende ( 38 år er jeg da) som enda ikke har barn.

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg ikkje om det fordi JEG HAR INGEN TING MED KVA ANDRE PRIORITERER HER I LIVET.

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er 32, og hadde en gjeng på ungdomsskolen som var de mest populære jentene. 7 stk som var opptatt av klær, hår, løsvipper og byturer. Fortsatte gjennom hele vgs, og utover i 20-årene. Da fikk jeg min første og har siden da fått meg ferdigpakke (3 barn tilsammen), hus, hunder og katt. Elsker livet mitt. Men denne jentegjengen, de henger fortsatt på utestedene, jobber stort sett i klesbutikker, få har utdannelse og alle som en klager over hvor kjeeedelig alt er. Og når jula kommer feirer de hjemme hos mor, mens de bare venter på at uteplassene skal åpne 2.juledag.

 

Men har snakket med ettpar av dem og de innrømmer jo faktisk at de vil slå seg til ro, få seg mann og barn osv. Men det er kanskje ikke så lett å finne en skikkelig kar når man har høyt platinablondt hår, er livredd for å spise når andre ser på, vet alt om jeans men aner ikke hva en forfatter er, og når man har hatt seg med halve hjembygda og fortsatt bor der.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg hi... Hilsen firebarnsmor på 33

[Anonym bruker]

Så fordi at de ikke har truffet "den rette" enda og ikke bare har fått barn med den første og beste de ser, så er de patetiske og du synst synd i dem? Jajja, flott venninne du er da:P