Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #1 Skrevet 9. desember 2011 Bf og jeg har 50/50 prosent deling. Denne helge skal sønnen vår være hos meg, men saken er følgende. Hunden vår, som jeg har hatt i 16 år døde i går, og det er en stor sorg for meg. Føler at jeg ikke klarer å være en strålende og opplagt mor når jeg sliter med slike følelser. Er det greit av meg å spørre bf om han kan ta denne helgen? Jeg vet at han har planer - han skal til København, men billettene kan han vel bare avbestille? Føler at det er litt slemt av meg, for han har planlagt denne turen en stund. Hva synes dere? Til de som tror at dette er en oppfunnet problemstilling basert på den andre tråden her inne, så vil jeg bare si at dette er reelt. Men jeg oppfatter at det er litt høyde for spørsmålet mitt og tankegangen.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #2 Skrevet 9. desember 2011 En hund er en hund, et barn er et barn. En abort kan også gi store fysiske problemer, som stort blodtap. Så det er ikke helt sammelignbart. Hadde du mistet barnet ditt, hadde saken stilt sge litt annerledes.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #3 Skrevet 9. desember 2011 Jeg tenker, ettersom at hunden også sikkert har vært en stor del av barnets liv også, at dere har helga sammen dere to for å snakke om hunden, minnes den, le over morsomme historier med hunden osv. Det ville jeg gjort om hunden vår gikk bort.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #5 Skrevet 9. desember 2011 Skjønner det er trist når et sånt familiemedlem går bort. Vi hadde også hund fra jeg var 3-16 år gammel, da måtte han avlives. Men ingen av oss unger ble sendt ut av hus, selv om mamma også var lei seg. Vi så mamma være lei seg og vi pratet alle sammen om det! Og det gikk bra. Så nei, det synes jeg ikke du skal. Skjønner ikke hvorfor alle sammen tror det er farlig at ungene ser at man er lei seg noen dager..
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #6 Skrevet 9. desember 2011 Bare så det er sagt, så har jeg ikke besteforeldre som kan steppe inn i nærheten. Men helt ærlig føler jeg at jeg ikke er noen god mor når jeg går rundt å griner. Burde ikke far være behjelpelig her?
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #7 Skrevet 9. desember 2011 Burde far ha avbestilt flybillettene sine og kommet HI til unsetning da?
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #8 Skrevet 9. desember 2011 Nei, det syns jeg ikke er ok. Det er trist å miste hunden sin, men du kan prate med sønnen din ang dette. At sønnen din ser du griner gjør ingenting. Da ser barnet ditt at du også kan være trist..helt naturlig å gråte. Og når BF har planer denne helgen som han har planlagt lenge så syn jeg ikke du skal bry han med det.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #10 Skrevet 9. desember 2011 For et tulleinnlegg... Klart ex mann din skal på tur. Gutten din har så godt av å se at mor også kan sørge. Barn trenger å se at foreldre også har følelser. Vi mista vår hund, men her bor mor,far og barna sammen. Dette ble aldri en tanke av den grunn, vi sørget i lag, hadde begravelse og trøstet hverandre. Vondt for et barn men en nødvendighet å lære seg å takle sorg slik man takler andre følelser. Ta å lær gutten din om sorg i helgen, vær en voksen ansvarlig foreldre.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #11 Skrevet 9. desember 2011 helt enig med deg..dette er noe du kan dele med sønnen din..og viktig at han ser..han har jo opplevd hunden selv..og lære det at en voksen også sørger når en mister noe kjært!!
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #12 Skrevet 9. desember 2011 Er det den låten pipa har nå. Er det flere her som kommenterte i den andre tråden?
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #13 Skrevet 9. desember 2011 Jeg har bare lest de øverste par svarene, emn er villig til å vedde på at du tuller, for dette er rett og slett for dumt!
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #14 Skrevet 9. desember 2011 Selvfølgelig tuller jeg. Dette er spørsmålet: Når er det greit å pushe ansvaret over på mor? Hvor alvorlig må situasjonen være? Etter mitt skjønn er ikke en utskrapning, med behov for hvile, en alvorlig nok situasjon til at far ikke kan ta seg av barnet sitt samtidig. Ei heller at en hund dør. HI
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #16 Skrevet 9. desember 2011 En abort er noe helt annet. Som jeg har skrevet i den andre tråden, så holdt jeg på å miste livet etter alvorlig blodtap etter en abort (ufrivillig). Hadde jeg vært alene hjemme, hadde jeg ikke sittet her idag.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #17 Skrevet 9. desember 2011 Ha ha ler.... Noe et bevis på at HI har iq på 80. Sammenligne abort med hund... Stakkars datter, hun er vel lille puddelen hennes.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2011 #18 Skrevet 9. desember 2011 Sikkert hyggelig for barnet å vite at ingen av hans foreldre vil være sammen med han denne førjulsuken.. For øvrig har jeg sluttet å undre meg over hva fanatiske hundeeiere kan finne på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå