Jeg har aleneansvar for barna og har et viktig spørsmål

[Anonym bruker]

Barnefar er død. Hans familie består av hans gamle mor som ikke er stabil mentalt og er over 80 år. Jeg har for tiden samboer, og forholdet er under 1 år.

 

Hva skjer hvis jeg dør? Hvem skal overta ansvaret for barna? Jeg har ingen familie selv, og ingen nære venner. Vil barna få lov å fortsette å vokse opp sammen, eller kan de risikere å havne på forskjellige kanter av landet?

[Anonym bruker]

Er barna døpt og har faddere? Snakk m de.... Kansje de kan ta barna dine. Eller snakk med noen av dine nærmeste venner, hør med de. Det er aldri for tidlig å skrive ett testament.

 

Men du skal nok bli gammel og grå, og alle dine barn, barnebanr og oldebarn skal sitte hos deg til siste stund

[Anonym bruker]

Det er nærliggende å tro at din samboer vil få foreldreansvar og omsorg ettersom har fungerer som far til barnet + at barnet har søsken.

Man tar ikke et barn ut av et velfungerende hjem for å plassere det i fosterhjem eller hos fjern familie. Det å gi barnet en stabil situasjon og en stabil oppvekst etter frafall av mor eller far er det viktigste og da vil jeg anta at stefar er den som vil få omsorg for barnet.

 

http://www.lovdata.no/nyhet/2011/20111116-2187.html

[Anonym bruker]

Takk for svar. Faddere har dessverre ikke tatt kontakt med oss helt siden det ble slutt mellom meg og barnefaren, siden de tilhørte hans vennekrets, så det er utelukket.

 

Stilte forresten spørsmålet etter å ha sett det andre innlegget om temaet.

 

HI

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg misforstod litt. Leste litt fort og tenkte at du og samboer har felles barn;)

 

Om du ønsker at samboer skal ha barna og han er enig i det så skriver dere det ned på papiret. Om det ikke er aktuelt så må du nesten avtale med noen andre.

Jeg er alenemamma og har gjort avtale med min fetter og hans samboer. De har barn på samme alder som min datter og de er fantastiske mennesker!

 

11:47

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon. Her har jeg i første omgang min venninne som er guttens gudmor. Jeg har gjort det klart for henne at mitt ønske er at hun blir guttens verge/foresatte dersom jeg går bort. Dette har vært en avtale vi har hatt imange år. Nå har jeg og samboer kjøpt hus sammen. VI har ikke felles barn. Han er stabil og de to har ett godt forhold, og han har en stor og ressurssterk familie rundt seg i motsetning til meg. Dersom jeg går bort nå vil barnet bli boende med sin stefar, men fa sin gudmor som hjelpeverge.

 

Du kan skrive noe som heter viljeserklæring, som sier hva du ønsker for ditt barn dersom noe skjer med deg. Og det kan være lurt å tenke litt utenfor boksen, man trenger ikke være omgangsvenner eller søsken med de man spør. Du har sikkert vennepar som fremstår som forholdsvis stabile, som kan spørres, selv om de ikke er fadder eller har slektsskap.

[Anonym bruker]

Du kan gå til advokat å skrive slik ansvars et eller annet om hvem som du ønsker skal oppdra barnet om du blir borte.

Her bor far (og hans familie) i et annet land og har ikke samvær eller foreldreansvar.

Mine foreldre bor i utlandet også og ville være helt uaktuelt at de skal oppdra mine barn, med tanke på min egen barndom.

Så jeg har søsteren min og mann og venninnen min som jeg vet vil gjøre en god jobb satt opp. Venninnen min er satt opp i tilfelle min søster ikke skulle bli godkjent da hun har en sykdom.

 

Viktigste er at du snakker med de du setter opp på forhånd, med at du har samboer som jeg antar fungerer som far så er det vel naturlig at han ville fått barna om det er ditt ønske og han selv ønsker å ta jobben i din situasjon. Får dere senere barn sammen stiller han sterkere da hans barn og dine barn da er halvsøsken. Det kan vel allikevel være lurt å ha en alternativt person i bakgrunn. For det kunne jo hende at du og samboeren omkom i en ulykke for eksempel. Og da ville ikke han være der til å "ta over".

 

Men som sagt selv om man skriver dette blir det bare lagt til grunne. Det betyr ikke at den personen får barna de må først godkjennes og det kan bli kamp om det finnes noen andre som er i blodslekt og føler de vil oppdra barna. Da blir det opp til retten å avgjøre