Er jeg rar/urimelig?

[Anonym bruker]

Jeg har nå 8 uker igjen til termin, dette er mitt første barn. Jeg er sykemeldt pga bekkenløsning og knebelastningsskade.

Min bror og hans samboer venter barn ca 3 uker før meg.

Pga skole/utplassering blir det litt komplikasjoner for de mtp jobb og utdanning og fødselspermisjonen. Dvs at min bror må jobbe, og hans samboer må på skole før min bror går ut i permisjon fra 1.februar. Da oppstår "problemet" med at noen må ta vare på de sitt barn før min bror kommer i permisjon (rimelig innviklet..). Det min mor hadde en fantastisk idè om var at jeg da skal passe på min bror sitt barn mens de er på skole/jobb og frem til min bror kom ut i permisjon. Jeg ligger da såpass nærme termin at jeg vil helst ha de siste ukene for meg selv så jeg kan "lade opp" til jeg får mitt første barn. Hadde dere da tenkt på meg som egoistisk? Ja, jeg har tid til å ta vare på barnet, men det er jo ikke mitt ansvar egentlig, og jeg er mye sliten nå. Hva hadde dere gjort?

 

Og så har min mor også lovt min søster at jeg skulle hjelpe henne (min mor) å sitte barnevakt for mine tantebarn ca 5-6 uker etter fødsel (om barnet kommer til termin). Da må jeg reise i 5 timer for å passe på disse barna. Har ikke lyst og det er jo heller ikke bra å reise så langt med babyen når den er så liten. Og hvem vet om jeg kommer til å være i form til det heller.

Innviklet? kanskje..

 

Det jeg hadde planer om var at jeg skal ta det med ro til babyen kommer, føler jeg sliter nok med rygg og det som er nå. Og etter fødsel så vil jeg tilbringe mye tid på å bli kjent med mitt barn. Og det regner jeg med min samboer/bf også vil. Jeg vil ha minst mulig stress rundt det hele, men om disse oppleggene kommer "i orden", så kommer jeg til å være utslitt innen min egen unge kommer..

 

Noen tanker/meninger?

[Anonym bruker]

Jeg ville først bedt moren min ryke og reise med de løftene sine som innebærer DEG.

Nei, jeg synes ikke du er urimelig. Du er sykemeldt og skal ta det rolig.

Og etter fødsel er det ingen som vet hva du vil være i stand til å orke.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du ikke orker så si nei, eller strekk deg litt for familie som når du blir sliten mor stiller opp for deg.

[Anonym bruker]

Så for å få så må man gi?

 

[Anonym bruker]

Herregud! Er moren din tilbakestående? Eller bare verdens frekkeste kjerring? Jeg er helt sjokkert over hva enkelte tillater seg å gjøre. Jeg hadde antagelig mista munn og mæle om moren min hadde gjort noe sånt mot meg. Er dere uvenner eller noe?

[Anonym bruker]

Ikke noe problem å reise så langt med god planleggning.

Men, jeg synes du skal tenke på deg selv og barnet ditt.

Er litt i sjokk over hva de forventer av deg.

[Anonym bruker]

Hadde det vært min mor hadde jeg bedt henne reise til hælv.....

[Anonym bruker]

Du burde seriøst snakke med din mor. Du er ikke et barn med en aktivitetskalender som din mor kan fylle opp for deg slik hun mener det er best.

 

Du er ikke urimelig. Og seriøst! Du må ta deg en alvorsprat med din mor. Hun kan ikke holde på å melde andre frivillig til saker og ting.

[Anonym bruker]

23:35, Bra sagt!!

[Anonym bruker]

Det må være noe i veien med din mor, mentalt. Hva med å forklare henne at hun står fritt til å si ja til å være barnevakt selv, men at normale mennesker ikke avgjør slike ting på vegne av andre. Forventer virkelig din svoger/svigerinne (husker ikke) at du skal ta deg av deres nyfødte spebarn rett før du skal føde selv?? Det er jo i det hele tatt hårreisende at de skal overlate barnet til andre så tidlig! Familien din virker sær.

 

 

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig, men virker for meg som litt stakkarslig. Hva får moren din til å tro at hun kan styre på denne måten?? Er virkelig på tide at du setter ned foten her.

[Anonym bruker]

NEI, jeg hadde heller ikke passet andres barn når jeg nettopp hadde fått mitt første. Kjenner at jeg blir hissig på dine vegne! Si ifra at dette får de finne en ordning på selv !

[Anonym bruker]

HI her =)

 

Min mor kan kanskje virke mentalt tilbakestående for noen, ja

Hun har rett og slett et instinkt til de grader når det gjelder å passe på barn og andres barn. Hun passet sine egne søsken fra hun var 10 år og siden den gang har hun passet barn hele tiden, fikk 4 barn selv (hvorav jeg er yngst) og med alle oss 4 barna var det et stadig ut- /innrenn av barn i alle aldre i huset vårt. Mamma gjorde så og si aldri noe av om det var 3-4-10 ekstra barn i huset (med unntak når vi skulle spise, da måtte de evnt bli bedt). Og nei, jeg og min mor er ikke uvenner i det hele tatt. Hun har bare et rart tankesyn på ting og tang. Og hun pleier å planlegge sånne ting for oss. Ikke lett å komme seg bort fra tydeligvis.

Ja, så var det dette med å forsvare mødrene sine.

 

Nei, jeg hadde nå tenkt til å sette ned foten uansett, men litt greit å vite at jeg ikke er helt på jordet.

I forhold til min svigerinne (min brors samboer) og min bror så snakket de og min mor sammen om problemet først, og da nevnte min mor meg. For siden jeg er sykmeldt så har jeg sikkert ikke noe bedre å gjøre.. Og det tar jo absolutt ikke på å ta vare på noen andres barn:P

 

Nei, tror nok jeg skal gjøre som jeg har tenkt, jeg. Slappe av til ungen kommer og ta dag for dag etter det. =) Ha en god natt =)

 

Takker for svar alle sammen =)