Skal jeg bare la henne gråte seg i søvn??

[Anonym bruker]

Har en to uker gammel datter som nekter å sove i vuggen sin. Vuggen står ved siden av meg, men det er ikke nok at jeg stryker på henne eller synger rolig til henne. Hun vil aller helst ligge inntil meg eller oppå meg.

Problemet er at pappaen røyker og da er det jo ikke anbefalt å ha henne i sengen med oss, dessuten så sover jeg så dårlig da.

Med en gang jeg tar henne opp så blir hun rolig og hun slukner med en gang hun blir lagt inntil meg. Så selv om hun er trøtt nekter hun å sove for seg selv.

Min mor har sagt at jeg bare skal la henne gråte seg i søvn så lenge hun vet at jeg er der ved siden av henne og holder/stryker på henne.

 

Synes det er så fælt å la henne gråte, men alternativet er jo å ha henne oppi sengen vår og det er jo ikke trygt... Så det må jo nesten bare bli til at hun skal gråte seg i søvn...

 

Har forsøkt smokk forresten

[Anonym bruker]

Hvis jeg lar henne sovne oppå meg/ved siden av meg så våkner hun uansett med en gang hun blir lagt i vuggen... Har forsøkt å la henne falle i dyp søvn før jeg flytter henne, men uten hell.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke en baby skal gråte seg i søvn. Å gråte er jo hennes måte å fortelle deg at hun har ett behov, i dette tilfellet nærhet...

[Anonym bruker]

Ta henne opp - og legg et teppe rundt henne, slik hun fortsetter å være varm når du prøver å legge henne i senga igjen:)

[Anonym bruker]

Herregud, beklager hvis jeg er slem med deg nå men. Det er ikke mulig rett og slett...

Send faren ut av soverommet da, så lar du det nyfødte barnet ditt ligge sammen med deg.

Hun trenger kroppskontakt og nærhet fra mammaen sin. Uff, jeg blir matt..ikke meningen å være kjip med deg men det er forferdelig at de belger din røykende mann fremfor barnet ditt.

[Anonym bruker]

*du velger*

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men tuller du? Hun er 2 UKER gammel! Selvfølgelig skal du ikke la henne gråte seg i søvn. Når hun blir 12 mndr, kan du begynne å vurdere det.

[Anonym bruker]

Er jo en grunn til at jeg spør da.. Har jo ikke latt henne gjøre det hittil, har tatt henne opp til meg. Men er flere som har sagt at så lenge jeg holder på henne/stryker på henne (altså gir henne nærhet på denne måten) så kan jeg la henne gråte seg i søvn. Synes jo det er helt forferdelig å høre henne gråte og min reaksjon hittil er å ta henne opp med en gang.

 

SPØR som sagt..

[Anonym bruker]

22:00 er HI forresten

[Anonym bruker]

Stol på instinktet ditt. Om du føler at du må ta henne opp så gjør du det. Pappaen kan sove på sofaen.

[Anonym bruker]

Ta henne opp og kos med henne og send faren ut. Det gir seg etterhvert og da kommer du til å savne tiden der barnet ville sove med deg. Om noen uker eller kanskje kortere tid vil kanskje barnet sove i vugge, men pass på at hun har det trangt, varmt og godt i vugga.

[Anonym bruker]

for liten synes jeg. Når de er så små så synes jeg de bør få all den nærheten og kroppskontakten de vil ha. Datteren min var også sånn, hun sov rett og slett ikke godt alene. Bare skrek og kavet. Så jeg lot henne sove inntil meg, bar henne i mei tai osv. Og hun ble ikke bortskjemt eller mammadalt. Hun ble trygg og glad. Da hun var litt større begynte jeg å øve på at hun skulle sovne alene. Først fikk hun lære seg å sove alene på dagtid, i vogna si. Da hun var 6-7 mnd gammel lærte hun seg å sove alene i senga si (mesteparten av) natta. Noen barn sover greit alene fra dag en, andre trenger mye nærhet i starten. Husk at hun har ligget inne i magen din i varmen i 9 mnd og hørt på hjerteslagene dine og romlingen i magen din. Ikke så rart at de ikke trives med å ligge i en seng alene den første tiden synes jeg.

[Anonym bruker]

For all del, ikke la den lille ligge å gråte seg i søvn. Babyen din trengercnærhet, varme og kjærlighet fra deg. Babyen din er nyfødt og trenger deg.

Jeg har tre barn og har aldri latt noen gråte seg i søvn. Det skal de ikke oppleve heller.

 

Det høres ut som du trenger litt veiledning generelt når du spør om dette. Kjenner jeg blir litt skremt at morsinnstinktet dei ikk klarer å tenke ut dette selv

[Anonym bruker]

Men det er jo det som har vært saken.. at jeg har følt at det er feil å la henne ligge å gråte, er jo derfor jeg har tatt henne opp med en gang hun begynner å gråte. Har latt henne ligge å sutre litt og forsøkt å stryke på henne for å roe henne ned. Men med en gang hun har begynt å gråte så har hun jo fått kommet opp.

Var min mor som mente jeg var litt overhysterisk som ikke kunne la henne ligge der og gråte. Hun har tross alt fått en del barn selv og vi har hatt en veldig god og trygg oppvekst. Dette er mitt første barn, så jeg lurte på om jeg var litt vel hysterisk som ikke ville la henne ligge å gråte... Min svigermor mente også at hun bare kunne gråte.

 

Vi skal kjøpe en sprinkelseng som kan settes inntil vår seng (hvor man får tatt ned den ene siden altså), for da ligger vi jo på en måte sammen uten at det burde være farlig for jenta vår. Noen som har erfaring med en sånn seng forresten?

Mannen er herved forvist til sofaen til vi får kjøpt denne sengen i løpet av de nærmeste dagene

 

Ble litt lei meg av du som sier du ble skremt av at morsinstinktet mitt ikke klarer å tenke ut dette selv... Jeg forsøker jo så godt jeg kan å gjøre det beste for jenta mi. Og er det så galt at jeg spør om råd? Jeg har aldri hatt barn før og da er det vel naturlig å ta i mot råd fra de "erfarne" som f.eks. min mor og svigermor? Syntes jo det hørtes ut som en litt brutal metode, derfor jeg spurte dere her inne...

 

HI

[Anonym bruker]

hun er jo bare 2 uker gammel:)

du kan fint la henne sove sammen med dere:)

kjøp en liten babymadrass elle legg faste puter i midten av dere:) som hun kan ligge oppå.

la henne få ha egen dyne.

 

vi hadde samsoving i begynnelsen,, både jeg og min samboer er noen bevegelige individer når vi sover.

MEN.. vi sovna og våkna i samme stillig:)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar 00:58

Problemet er at pappaen røyker og da er det ikke anbefalt.. Veldig synd! Har mast og mast på at han skal slutte (røyket selv før jeg ble gravid), men er nå ikke så lett.

Som jeg skrev over her så skal vi kjøpe en slik sprinkelseng som kan monteres i "ett" med sengen vår (den ene siden kan fjernes og bunnen justeres til høyden på sengen vår). Håper dette løser situasjonen, for da kan jo jeg ligge inntil henne og holde henne samtidig som hun sover i sin egen seng på en måte.

Inntil det så får pappaen sove for seg selv på sofaen.

 

HI

[Anonym bruker]

Du skal følge magefølelsen din og la babyen ligge inntil deg, husk at babyen har ligget i 9 mnd inni deg.

NÅr det kommer til moren din og svigermoren min så blir JEG skremt. Ikke glem at man vet litt mer om psykologi osv nå enn da du var liten. Du vil sikkert få mange råd av disse to etterhvert som babyen din blir større. De kommer til å synes at du er hysterisk som ikke lar babyen din ligge å gråte når den er eldre. Hvorfor skal en baby ligge å gråte alene i sengen sin?? Hva er det man ønsker å oppnå med det? trygge barn? eh..nei. Ikke hør på besteforeldre på dette punktet, for de ble "oppdratt" til å tro at babyer ble bortskjemt av å bli tatt opp osv.

 

Jeg har to barn, 2 år og 6 år, ALDRI har de måttet gråte seg i søvn etc. Jeg har alltid prioritert å lage gode søvnvanger, leggerutiner. Tatt masse tid, men jeg har trygge barn. Har sittet inne hos de til de sovnet til de har vært 1,5 år ca, sunget og kost. Har de grått, har jeg tatt de opp og tatt leggesituasjonen på nytt.

 

Jeg synes ikke noe om at barn eller babyer skal måtte gråte seg i søvn, uansett alder!! Vær så snill, HI...ikke hør på moren din eller svigermoren din på dette feltet. Man vet faktisk bedre pr. dags dato. Selv Ferber selv fraråder Ferber-metoden (gråte seg i søvn--metode)

[Anonym bruker]

Jeg ville - som de andre her sier - alltid tatt henne opp når hun gråter. Spesielt når hun er så liten. Jeg tror det skaper trygghet på sikt.

 

Når det er sagt: Kanskje det kan hjelpe deg å liksom "pakke henne litt inn" når hun skal ligge for seg selv? Jeg "revet" mine når de var helt små og syntes det roet dem. Se her: http://video.about.com/babyparenting/How-to-Swaddle-a-Baby.htm

Du kan ikke gjøre dette i all evighet, de små må få sparke og bevege seg, men som en trøst ved leggetid synes jeg det er helt ok.

 

Spesielt minstejenta satte pris på dette hos oss. I tillegg måtte jeg legge henne i vognbagen i førsten (tok den ut av vogna og plasserte den oppi sprinkelsenga) - slik ble hun litt mer omsluttet enn i senga si. Hun likte også å sove med en koseklut over halve ansiktet.

 

 

[Anonym bruker]

For guds skyld, ikke hør på moren og svigermor i denne sammenheng. Babyen blir ALDRI bortskjemt av nærkontakt av mamman sin. Små babyer (babyer/barn generelt) skal da aldri ligge å gråte for seg selv. Hadde vi likt å måtte gråte oss i søvn.

 

Får skikkelig lyst å si min mening til din mor og svigermor som råder deg som førstegangs til å la den stakkars lille babyen ligge å gråte....blir sint av sånt faktisk!!!

[LillaGorilla♥♥]

Det går ikke an å skjemme bort en så liten baby. Når de er så små (og større også, etter min mening), skal de få så mye nærhet de vil. Da skal babyens behov gå foran de voksnes, uansett om det er slitsomt.

 

Og hva så om man skjemte dem bort med dette, gjør det noe? Det å bli bortskjemt på kroppskontakt, kjærlighet og nærhet er i mine øyne uansett ingen dårlig ting..

 

Du må huske på at den eldre garde fikk helt andre råd enn vi gjorde, i gamle dager trodde man jo at man styrket lungene til babyene om de fikk gråte seg i søvn. Du må regne med å få mange flere "feilslåtte" og gammeldagse råd fra den kanten, som du ikke trenger høre på.

 

Du er mamma, og du skal følge dine instinkter.

[Anonym bruker]

IKKE GJØR SOM MORA DI SIER!! Følg hjertet ditt!! En så liiiten sak er altfor liten til å gråte seg i søvn!!

 

Kos deg med den lille alt du orker:)

[Anonym bruker]

På tide for pappan å slutte å røyke kanskje? Det synes jeg høres lurt ut;)

[Anonym bruker]

Det er ille at du prioriterer en røykende pappa over ditt nyfødte spedbarn som gråter og er redd.

 

Jeg skjønner at det er vanskelig å trosse forståsegpåere som tydeligvis har hatt harmoniske babyer som bare klager litt før de sovner, men det er jo ikke det det er snakk om her! Her måtte jeg ta med mamma i bilen og la henne høre på babyen min som hylskrek hver gang han ble satt i bilsetet (hun sa også "bare la ham gråte og utvikle lungene sine.."). Når hun hørte den illsinte,. vanvittige skrikingen som IKKE gav seg, men heller eskalerte, så skjønte hun at jeg hadde det ganske annerledes enn hun hadde det med sine små!

 

Her måtte jeg samsove med minsten fra han var nyfødt til han var ca 3 mnd gammel. Da avvente jeg ham fra samsoving med å sove lengre og lengre unna ham. Faren lå på gjesterommet i disse 3 månedene. Vi kjøpte sprinkelseng fra ikea som vi fjernet den ene siden på og stripset inntil dobbeltsenga, og justerte med madrasser slik at begge sengene var i lik høyde. Mye billigere enn f eks baby bed side, og slik venner du også babyen din til å sove i sengen sin. Nå er han snart 8 måneder, og sovner av seg selv i egen seng på eget rom, både dag og natt!!

 

VIKTIG

 

Det kan hende babyen din har smerter. Dra til manuellterapeut eller kiropraktor som er spesialist på babyer, og få sjekket at det ikke er låsninger/KISS eller lignende som gjør henne så urolig. Hos oss hjalp det mye etter 5 behandlinger hos kiropraktor! Gutten hadde nakkelåsninger, og vi dro dessverre ikke til kiropraktor før han var 10 uker gammel. Og da var jeg sjeleglad for at jeg ikke hadde latt ham ligge alene og gråte; stakkaren hadde jo smerter!

 

Spedbarn gråter ikke fordi de vil være slemme, eller for å manipulerer deg. De gråter fordi de har behov som ikke er tilfredsstilt. Har du prøvd reiving?

 

 

Dette kan minne babyen om tiden i livmoren din.

[Anonym bruker]

Klipper og limer et innlegg fra Småtroll 0-1 som kan hjelpe deg; det er skrevet av brukeren Tre Små Troll. Det er først og fremst tilsiktet på dagsøvn, men det meste kan overføres til nattesøvn:

 

For det første... ikke slå deg til ro med at det er vanlig at babyer sover korte lurer ila dagen. Det kan være et symptom på noe som kan "fikses". Hyppig oppvåkning kan bl.a. være et symptom på KISS/KIDD etc, så en sjekk hos manuellterapeut (eller kiroprator) kan fort lønne seg. Bor du i Oslo og omegn kan jeg anbefale Bjørn Helgar i Lørenskog, som er en av Norges fremste manuellterapeuter på barn. Han har et fantastisk barnetekke, er utrolig flink og har veldig mange gode tips og råd. Begge mine snupper som sov dårlig hadde stiv nakke og etter et par behandlinger hos Bjørn ble de mye bedre!

 

Hyppige oppvåkninger kan også være forårsaket av at babyen er sulten eller har vondt i magen. Både for mye og for lite melk kan gjøre at babyene sover dårlig, da babyene ikke blir ordentlig mette. Når man ammer kommer det først tynn, sukkerholdig melk som er ment å slukke tørsten. Den tykke, feite melka som metter best kommer helt på slutten når brystet nesten er tomt. Har man for mye melk vil babyen ofte ikke få i seg noe særlig av den feite melka, men drikke seg mett på den tynne... men siden denne ikke metter så godt blir han/hun fort sulten igjen. Den tynne melka kan også føre til at babyen får vondt i magen. For å løse dette må man sørge for at babyen tømmer brystet ved amming, og dermed får i seg den beste melka. Dette kan gjøres på flere måter, f.eks ved å amme samme bryst flere ganger, pumpe ut litt melk fra brystet før man ammer, etc. Tror du at du har mye melk og at dette kan være et problem anbefaler jeg at du leser mer om dette på ammehjelpen! Der står det utrolig mange gode råd og tips.

 

Det siste rådet er det som har hjulpet meg mest (tror jeg). Babyer har generelt dårlig balanse og når du legger dem på ryggen vil de ofte kave en del for å holde balansen. Hvis man legger dem til å sove på ryggen på et flatt underlag vil de i søvne måtte holde balansen mens de sover. Dette medfører ofte dårligere søvn. I tillegg vil moros refleksen (babyen slår ut med armene når den mister balansen) kunne vekke de fleste babyer fra god søvn. Manuellterapeuten min anbefalte meg derfor å pakke babyen veldig godt inn når hun skulle sove. Jeg har alltid gjort dette, men tydeligvis ikke nok... Når jeg nå skal få vesla til å sove godt pakker jeg henne først i utedressen som er så tykk at hun ikke kan røre seg, så legger jeg henne i lammeskinnsposen og legger henne ut i vogna. Da blir det så trangt rundt henne at hun ligger med full støtte på alle kanter og hele kroppen hennes kan slappe av. Med armene litt sånn "låst fast" i den tykke dressen klarer hun heller ikke slå ut med armene og på den måten vekke seg selv. På den måten har jeg nå fått henne til å gå fra 30 minutters lurer til å sove 3-4 timer i strekk!! Det hender hun våkner opp etter en time eller to, men da går jeg ut og rugger litt på vogna, ev. gir henne smokken og får henne til å sove litt til.

 

[Anonym bruker]

Det aller viktigste er at du og faren er enige!! Mange mødre med veldig krevende babyer blir totalt utslitt da mannen ikke stiller opp. Sov ut i helgene, og la faren bli kjent med babyen sin. Tar babyen flaske, slik at du kan pumpe mm og far kan gi? Dette kan være veldig viktig for å avlaste deg!

 

Det er like mye hans barn som ditt, og du skal ikke føle deg alene om å stå imot svigermor og mamma!