Blir sikkert totalslaktet her, MEN! *alenemødre*

[Anonym bruker]

Jeg undrer meg over at så mange skriver fortvilet "hva skal jeg gjøre", "når er det raskeste jeg kan få OS", "jeg har ikke råd til å flytte fra barnefar" osv. Jeg lurer på hvorfor så mange jenter velger å leve helt eller delvis på mannen og være prisgitt ham, istedet for å sikre seg utdanning og/eller jobb? Man blir jo så utrolig hjelpeløs og avhengig av andre enn seg selv (bidrag, NAV). Overgangsperioden fra tosomhet til ensomhet er jo økonomisk tøff for de fleste, men folk som har jobb å gå til, trenger ikke å fortvile og grue seg til neste dag, slik folk uten jobb må.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er alenemamma og skal ikke slakte deg:-)

 

Jeg hadde jobb da vi bestemte oss for å hvert til vårt. Jeg hadde en grei lønn, men i en overgangsperiode for å få "hodet over vann" så var det veldig greit med os og andre stønader, altså i tillegg til lønn fra vanlig jobb.

 

Det var en overgang fra å ha vært to om alle regningene til å nå skulle begynne å betale alt selv. Eneste som gikk ned var matbudsjettet, siden vi ble en voksen mindre, og litt mindre i strømregning. Jeg jobbet også turnus og måtte gå over på kun dagvakter så jeg tapte i tillegg litt penger på det.

 

Jeg tror at mange syns det er utrolig skummelt det å skulle begynne på nytt for seg selv og barna. Økonomi er viktig og det å ha penger er viktig. Så jeg tror at redselen for å ikke kunne klare seg, for å bli fattig og for ikke ha penger nok til hus, mat og regninger stopper mange. Noen har kanskje endel gjeld i tillegg.

Det er mange grunner til at man tenker og handler som man gjør.

 

Og så er det de som ikke har hatt jobb i det hele tatt og levd utelukkende på mannen. De kan, sorry at jeg sier det, skylde litt på seg selv...

[Anonym bruker]

11:54 - det er de siste jeg snakker om. At man får redusert OS for å komme seg over kneika er en ting, men det er heller ikke de samme folkene som skriver i panikk om hvordan de skal få betalt mat og klær når de ikke har jobb, at sosialen har lang tid, saksbehandlingen har lang tid osv. Når man er voksen, så skal man i utgangspunktet forsørge seg selv. Perioder når barna er små, når man studerer osv kan være preget av mindre inntekt, men jeg synes det blir feil å forvente at enten mann eller staten skal forsørge deg som voksen dame.

 

Bare i går var det en tråd der HI spurte om det var mer lønnsomt å motta stønader eller jobbe når man var alenemor... det sier vel alt tenker jeg...

[Anonym bruker]

Jeg er forresten selv alenemor, og har vært gjennom hele mølla selv.

 

HI

[Anonym bruker]

I utgangspunktet så bør alle kunne forsørge seg selv, men så er det alle disse nyansene og menneskene imellom da;)

 

Jeg var kanskje litt vag når jeg skrev om de som ikke jobber og kan presisere at jeg mener de som ikke vil jobbe av fri vilje (altså ikke aktive arbeidssøkende, sykemeldte, nyutdannede studenter / studenter under utdannelse osv:).

En som har muliget og helse til å jobbe burde absolutt være i stand, iallfall på sikt, til å kunne forsørge seg selv.

 

Men jeg syns at overgansstønad er en bra ting for alle oss som trenger det, men jeg syns det er fint at det nå blir slik at etter 1 år så stilles det krav i form av jobb eller studier.

 

Så den tråden i går og gadd ikke svare. Jeg tipper den enten er skrevet av noen som er stokk dumme eller at noen troller litt for å sette oss alenemødre i et dårlig lys.

 

11:54

[Anonym bruker]

12:04 - det er nettopp de som synes det er mer behagelig å jobbe, som jeg sikter til. Når man er nyutdannet/under utdanning, aktiv arbeidssøkende så har man jo sikret seg på en måte. De som er sykmeldt har som regel sykepenger. Men svært mange mottar kun OS i 3 år uten å få seg jobb, og begynner febrilsk å søke jobber eller studier rett før stønadsperioden utløper. Samme med damer som bevisst velger å være hjemmeværende husmødre uten å ha avtale om å legge av penger til sparing i tilfelle brudd/andre uforutsette ting, i flere år.

 

Har en venninne som jobber på kafe, og hun forteller at hun hver dag observerer grupper med mødre (vanligvis mellom 20 og 30 år) med forholdsvis store barn, noe som sier at de ikke er i permisjon. Som sitter på kafe så å si hver dag og skravler.

[Anonym bruker]

*mer behagelig å IKKE jobbe* skulle det stå selvfølgelig!

 

12:08

[Anonym bruker]

Heldigvis så tror jeg at det er fåtallet som ikke ønsker å jobbe, men jeg kjenner jeg blir litt matt av folk som roper og bærer seg over at os løper ut neste måned og "hva gjør jeg da??!". *klask i panna* Det at os løper ut etter 3 år burde ikke komme som julekvelden på kjærringa og alle evner å planlegge litt.

 

Folk er forskjellige. Vi får bare godta det;)

 

11:54 & 12:04

[Anonym bruker]

Signerer 12:19. OS er vel ment som OVERGANGSstønad mens mor stabler seg på beina og finner jobb eller utdanning? Ikke at mor skal sitte på ræva i 3 år, motta penger og ikke gidde å søke utdanning eller jobb, og PLUTSELIG få panikk når OS er i ferd med å løpe ut...

[Anonym bruker]

Jeg tenker faktisk det samme og jeg er alenemor selv. Har vært det helt fra fødselen. Da jeg gikk gravid jobbet jeg meg opp rett til foreldrepenger. Nå får jeg OS, men bruker den fornuftig og tar meg utdanning.

 

Det er utrolig dumt å ikke spare seg opp en buffer eller velge å få barn når man ikke har rett på foreldrepenger og må leve av mannen. Uhell kan skje, ja, men da kan man jobbe når man er gravid.

 

Skjønner meg heller ikke på kvinnfolk som velger å bo med en mann som har hele lånet på huset og bilen på seg. Da har hun jo iallefall ingenting om det skulle skjære seg!