Jeg er 25, han er 50. Er dette mulig?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Gjennom studiene mine møtte jeg en mann med ekspertise innenfor det jeg ønsket å jobbe med. Tonen mellom oss var god og jeg satte stor pris på hans hjelp. Når jeg var ferdig med studiene i 2010 fikk jeg lykkeønskninger fra han og det kom også etterhvert frem at han hadde anbefalt meg til stillingen jeg hadde fått.

 

Gjennom hele studietiden hadde jeg en samboer og vi fikk også en liten gutt sammen. Baby,studier og jobb har gjort at vi har hatt liten tid sammen de siste to årene. Etter at jeg hadde vært ute ett år i jobb bestemte vi oss i juni at det var på tide å flytte fra hverandre. Vi har funnet en god løsning med tanke på gutten vi har sammen og vi alle har tilpasset oss den nye hverdagen.

 

Så kom den 25 år eldre mannen inn i bildet igjen nå i oktober.

Vi møttes tilfeldig pga jobb, men dagen endte med en kaffe. Mobilnummeret ble utvekslet, meldinger ble skrevet og kaffe ble drukket.

Vi lo av hvor like vi tenker og alt vi har til felles. Men 25 år i aldersforskjell burde man jo ikke være så enstemmig i alt.

 

Tankene på alt vi ikke har i felles har også begynt å komme.Min sønn er tre, han har tre barn mellom 17-23. Jeg kunne vært datteren hans! Vennene hans er 40-60, mine er 25-35. Han har vært gift. Han har et helt liv. Han er ferdig med alt jeg nå Er i begynnelsen på.

 

Så er det hva jeg føler for han. Jeg er så glad for å ha møtt han, for muligheten til å bli kjent med han. Jeg kan være meg selv og snakke åpent om alt. Aldri før har jeg kunnet sitte med en mann og fortalt alt jeg tenker på. Han er en mann, jeg er trygg på han og han viser meg hvor jeg har han.

 

Nå trenger jeg virkelighet, noen som forteller meg virkeligheten.

Når jeg gikk gravid tittet jeg innom her av og til, derfor vet jeg hva jeg har i vente. Jeg trenger svar på om det faktisk er mulig og være i et forhold med en som er 25 år eldre enn meg.

 

 

[Anonym bruker]

Dere kunne sikkert fått det til å fungere nå, men hva når du er 45 år. Da er kvinnen gjerne på topp seksuelt, er ferdig med småbarnsperioden og klar for nye opplevelser, reiser osv.

Hvordan er helsen hans, ønsker han bare å sitte hjemme med kaffe og avisen, han vil jo være pensjonist og 70 år gammel, mens du fremdeles er "ung" og full av eventyrlyst...

[Anonym bruker]

enig med 11:35

[Anonym bruker]

Jeg synes det blir dumt å tenke på hva som skjer om 20 år. Hvis du føler det rett, gå for det. Det kan bli slutt om 1 års tid, ingen vet, så planlegge 20 år frem i tid blir litt for dumt. Har selv hatt mann som var 26 år eldre enn meg, og det ble slutt av helt andre årsaker enn alder (vanlig drittsekkoppførsel av en mann uansett alder). Før han begynte å te seg som en dritt, fungerte det utmerket.

 

Kjærlighet har ingen alder!

[Anonym bruker]

Helt enig med 11:40. Skal man ta høyde for hva som kan skje om 20 år(!) er det liten vits i å kaste seg ut i kjærlighet/forelskelse overhode. Å finne ett menneske som er riktig, for deg, akkurat nå, i livet ditt, det er så spesielt at det nesten alltid er verdt å prøve.Så for all del, kjærlighet har ingen alder, nyt det, nyt hver eneste dag.

[Anonym bruker]

Hva med barn?

Er du ferdig med det?

 

Vil ikke tro at en mann med store barn kunne tenke seg og gå tilbake til bleieskift. Hvordan tror du forresten det blir når du har en liten gutt? Vil han stille opp for deg og ta vare på han?

 

 

[Anonym bruker]

Hvis man har levd 20 gode år sammen så kan jeg ikke tenke meg at det er sex som kommer til å være det avgjørende.

 

Snakk med han om det. Spør hva han tror.

Spør hvor han vil med deg og deres forhold.

 

Husk at tiden leger alle sår, også knuste hjerter

[Anonym bruker]

Vi lever bare en gang, og det er NÅ. Du kan jo møte en mann på 30 som blir sittende i rullestol og må ha tisseflaske pga en bilulykke om ett år. Eller du kan treffe en på 50 som har 80 friske år forran seg. Du vet ikke før du har prøvd. Dersom det funker får du det godt med han, dersom det ikke funker har du iallfall prøvd, og kan leve videre med noen andre, eller alene. Dropper du han, vil du nok alltid tenke "hva om".

[Anonym bruker]

Når du er 50, er han 75.....

Jeg har flere kollegaer som er i en slik situasjon (altså har bikket 50 og har en mye eldre mann). De blir alle "pleiere" for sin mann og må overta alt med hus og hjem og har en gammal gubbe å håndtere som må kjøres til lege osv.

 

Du må selvsagt gjøre som du vil, men jeg tror det er greit å være sånn nogenlunde jevngamle jeg!

 

Det har jo selvsagt også noe med en felles historie og bakgrunn i forhold til barndommen osv.