Dagens utblåsning!!

[Anonym bruker]

Hva er det egentlig som feiler mennesker som syter og klager for alt og ingenting, men som aldri kan være en klagemur tilbake når andre har behov for det??

 

Er så drittlei av å være den som alle kommer til med sine problemer og klager, men aldri kan få noe som helst igjen for det:(

 

Har for første gang siden nittenpilogbue hatt en litt tøff mnd, og når jeg prøver å lette litt på trykket ved å lufte litt av tankene med enkelte venninner så er det veldig tydelig at de ikke har noen som helst interesse av å høre på det jeg har å si. Dette er venninner som syter å klager hele året over forkjølelser, menn, barn, jobbproblemer, venninneproblemer, kroppslige problemer, familieproblemer osv., men som ikke for EN gangs skyld kan låne bort sine egne ører for en liten stund:(

 

Jeg er stort sett alltid i godt humør, og har veldig sjelden noe å klage over, så jeg blir bare så oppgitt over å se at disse venninneforholdene stort sett bare er enveiskjørte.. Greit å se egentlig, for da vet jeg jo at fra nå av skal MIN dyrebare tid brukes på annet enn psykologvirksomhet!

 

Puuuh... Måtte bare få det ut..

 

 

[Anonym bruker]

Du er ikke alene i det hele tatt. Har det akkurat på samme måten.

De få gangene jeg har noe på hjertet, etter tøffe tider er det KANSKJE et "stakkars deg, vet du hva JEG opplevde her eller?"

Det er vel sånn de fleste av mine venninner har gått fra venninner til bekjente.. Hvis det har gått over lengre tid velogmerke. Er det ett engangstilfelle så kan det bare være de glemmer seg litt..

 

Jeg sender deg en god klem jeg =) Og håper at ting ordner seg for deg siden du har det eller har hatt det vanskelig =)

[Anonym bruker]

Det finnes mange slike, og jeg skulle ønske de av og til fikk et glimt inn i hvordan de er....

 

Jeg har venner som har hatt det litt tøft gjennom årene, og har stilt mine ører og tanker til deres disposisjon. Og samtidig har jeg hatt de tøffeste årene i mitt liv de siste 6-7 årene. Da det toppet seg for meg, så forsvant de. De som skulle være mine venner, og som har brukt meg....

 

Jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg ikke lenger tar kontakt(det var de som sluttet å ta kontakt, for det merket jeg godt). Og da får jeg bare en tirade tilbake i hvor forbanna vanskelig de har det. Og Jeg må bare si helt objektivt at deres problemer er ikke så store, de bare tror det. Og siden de visste jeg hadde det ekstremt vanskelig da de stoppet kontakten, så må jeg bare konkludere med at de ikke vil at jeg skal si noe om mitt. Jeg trengte bare støtte, men det kunne de ikke gi. Og da gidder jeg ikke.

 

Nei, jeg gidder ikke legge energi i slike vennskap lenger, og klarer meg fint uten

[Anonym bruker]

Det er en rolle jeg også har hatt. Alltid vært der, alltid hjulpet osv. Dette har blitt et etablert "styrkeforhold" og "roller" og det er det vanskelig å snu. Jeg tror det er lurt at du sier tydelig i fra at nå trenger du at de lytter. Vi som er "lyttere" og "hjelpere" av natur, er ofte litt dårlig på å være tydelig når det er vi som trenger noe.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik eller rettere sagt hadde, idag har jeg ikke venninner. jeg har bekjente da men ikke de venninnene jeg har vokst opp med. I årevis har de brukt meg til å klage over all verdens småting og en og annen gang en stor ting.

Jeg er mer typen til å ikke klage selv om jeg sliter.

Men for en stund siden toppet ting seg så mye for meg at jeg måtte begynne hos psykolog.

De "venninner" jeg hadde spurte og gravde og presset litt på om at jeg ikke hadde det bra.

Noe som skulle tilsi at de ønsket å være der for meg på lik linje men dessverre var det slik at jeg ga de en kort oversikt over hva jeg slet med uten å gå veldig innpå det da det ville tatt ekstremt mye mer tid en vi hadde.

Siden den gang har de unngått meg, og jeg har senere hørt fra en bekjent at ho ene har sagt de unngår meg fordi de ikke orker å høre meg klage sånn!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Jeg fortalte de at jeg slet og snakket med de i 30 minutter en gang, etter 30 års vennskap og de orker ikke høre på meg syte sånn. Og i tillegg går å sier dette til andre.

 

Jaja de innså vel at de ikke nå kan bruke meg til å klage til for jeg har for mye problemer selv, (jeg er syk, er alene med barna, har et sykt barn og sliter med å få ting til å gå økonomisk. bekymringer om hva som skal skje med barna om jeg en dag ikke er her også videre.)

Jeg var nok bare brukenes som venninne når alt gikk en vei, de kunne bruke meg til å klage og visste at XXX må man ikke sitte å høre på tilbake. Alt kunne dreie seg om dem.

 

Men klart om jeg ikke hadde vært så lukket om mitt så hadde jeg oppdaget dette tidligere. og ikke brukt så mye tid og energi på dem