Blir livet bedre med bedre hus??

[Anonym bruker]

Huset vi bor i nå passer ikke helt for en småbarnsfamilie og jeg har såå lyst til å flytte til et mer passende hus.

Ser liksom for meg at alt skal bli så mye bedre, hvor ryddig det hadde vært, hvor mye mindre konflikter det ville blitt med mer plass, hvor mye lettere husarbeid ville blitt, organisering av ting, klær, skittentøy osv. Men jeg er redd jeg konstruerer en drømmesituasjon der alt er harmoni og glede (vel, ikke fullt så voldsomt, men dere skjønner kanskje hva jeg mener)

Så er det noen som har flyttet til noe bedre der det faktisk bedret den daglige driften av familien?

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra 60 kvadrat til 180 kvadrat for et års tid siden.. og JAAA... livet ble bedre!!

[Mille**]

Jaaaa, det blir veldig mye bedre. Jeg føler endelig jeg har kommet "hjem", om du skjønner. Klart, hverdagsgruffen er fortsatt til stedet, men ikke i like stor grad som før. Det er rett og slett mindre ting å irritere seg over.

[Anonym bruker]

vi flytttet frå 70 til 200.

Stua vår et 50

 

 

 

 

 

 

Svaret er:

JAAA!!!

[Anonym bruker]

Er nok lett å drømme seg bort det man ønsker, og male alt man ikke har rosenrødt. Men samtidig er det jo klart at det er en del å hente på å ha plassen og forholdene mer tilrettelagt for AS Familien. Vi bor godt, men jeg ser at vi kunne hatt litt mindre frustrasjon om feks badet hadde vært større, vi hadde hatt ett eget vaskerom og om det hadde vært ett soverom til her.

 

Samtidig har jeg jo flere ganger tenkt at om jeg bare får fiksa den gangen så blir det mer ryddig og mindre å holde styr på. Så fiksa vi gangen, og gjett om det hjalp? ;-) Det ser litt bedre ut når vi rydder, men det blir jo like rotete med 5 mennesker som skal ut og inn, to hunder, fòrsekker, ryggsekker, kløver, sko, en søppelpose som aldri kom lengre og vinterklær som bare tar opp plass. Da hjelper det ikke at gulvet er fint og at gubben laga nye hyller. SÅ jeg har vel bare slått meg til ro med at vi får gjøre det beste ut av det vi har.

 

Og akkurat nå pusser vi opp et soverom som vi to voksne skal flytte inn i. Og DA skal vi få det så ryddig og fint atte, aldri mer skitne truser på gulvet eller bortlagrede julegaver, drikkevarer og avlagte møbler på soverommet ;-)

[Anonym bruker]

Ja, tanken slår meg ofte. Og så gler eg meg over det fine huset vårt! Men det har vore tøft også.... Med seriøs rehabilitering av eit gamlat hus, barnefødslar oppi dette. Innflyting alt for lenge før det var ferdig. Ulike ønske hos meg og mannen om kva som burde prioriterast først.

Men det er digg å ha stooor plass, digg at det stadig blir bete her. Elskar å skape plassar til ting. Den skal "bu" der, dette er plassen til det, liksom. Kvardasgslogistikken går mykje betre nå som vi er komen meir i orden.

 

Men anbefaler ikkje voldsom oppussing. Vi krangla verre enn verst...

 

 

[Anonym bruker]

Åååå, dere gir meg håp og blod på tann, damer!

Jeg nærmest sikler når jeg tenker på nytt hus!

Og så godt å høre at det faktisk gjør en forskjell!

 

*drømmedrømme*

 

HI

[Anonym bruker]

vi flytter snart fra 100 til over 200 kvadrat,og jeg gleder meg masse.

Alle får hvert sitt soverom,elegant bad i 2.etg og ett vanlig bad i 1.etg.

Eget vaskerom, som er kjempe stort,innredet kjeller, så unga får ha sin egen plass,slipper å ha alt i stua.

Kjempe stor garderobe i gangen,for ikke å prate om de andre rommene til å ha som lagringsplass.

 

Stort kjøkken og stor stue.

Stor terrasse,flatt og opparbeidet tomt!!

 

Jeg velger å tro att mye blir bedre!!

[Anonym bruker]

Syns det er mye lettere å holde orden. Det blir større flater skitten kan fordele seg på, dermed kan man vaske sjeldnere. Det er litt større flater å vaske, men det er ikke de store tomme flatene som tar tid, det er hjørner og steder der det står ting i veien. Oppbevaring og faste plasser til alt gjør at det ikke er noe problem å få det ryddig i hele huset i løpet av en halv time så lenge en tar det jevnlig.

[Anonym bruker]

Det kan nok være at en del ting blir enklere, men jeg kjenner faktisk folk med barn som bor på ganske så liten plass. De har tilpasset livene sine til dette og det fungerer som smurt (dette er valgt, de har råd til mer).

 

Dersom dere ikke har råd til ny bolig nå, så tror jeg heller jeg ville lagt vekt på å finne en måte å trives på der dere er enn å utsette livet ut i fra en drøm som ikke kan realiseres på noen år. Da blir alt så mye bedre.