Dette må noen forklare for meg!!!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor er det bedre å bruke hver jææævla kveld, hele kvelden på å legge en liten luring. Hyling hele kvelden fra klokken19.00 til klokken 01.00.. Stryke, bære bysse, synge, trille og gå fullstendig fra vettet i 5 mnd for kanskje å klare å legge poden.. enn at hun hyler litt alene (maks 1-2 minutter) i to kvelder, finner roen, sover godt finner rytmen og foreldrene fungerer noenlinde normalt igjen??

 

I 5 mnd nå har jeg prøvd den rooolige, hør på barnets behov.. Det endte med fullstendig knekk og nesten ristet unge..

 

2 kvelder med "nå skal du sove, dette bestemmer mamma!" og roen er gjenopprettet. Hvordan er dette å ødelegge tryggheten til mitt barn? Hun sover got, våkner med et stort smil, og hele hverdagen er fin.

[Anonym bruker]

Si det.. Tror neppe det er så skadelig som folk skal ha det til.. men selvsagt med måte.. Å la et spedbarn ligge å grine er ikke bra, ei heller la et større barn ligge alene i 45min å grine.

 

 

Er heller ikke bra å drive på å bysse, bære, synge og trille i mange imer hver natt er så bra for barnet. Barnet lærer seg jo ikke å slappe av og får ikke en god søvn.

[Anonym bruker]

Det er ikke mange som mener at du ikke kan legge barnet og la det gråte litt så lenge du ikke forlater barnet. Du kan oppnå det samme ved å være tilstede... Jeg har en treåring som alltid har vært redd for å sovne. Fremdeles legger vi oss sammen, og jeg forlater ikke rommet før han har sovnet. Det koster meg veldig lite. Jeg synes det er en liten pris å betale for at han skal føle seg trygg. dessuten er det en liten kosestund for oss.

[Anonym bruker]

Funker ikke her.. Skal love deg at jeg har prøvd det!!!

[Anonym bruker]

1-2 minutter er jo ingenting. Dersom barnet finner roen etter så kort tid med gråting så har nok heller hu skreket hele kvelden fordi dere som foreldrene har forstyrret henne når hun egentlig bare ville ha fred til å sove!

 

Men gråting utover 5 minutter alene syns jeg ikke er bra for en baby..

[Anonym bruker]

Vi lot babyen gråte. Det var det eneste som funket. Virket som at han bare ble forstyrret..

 

I en uke holdt vi på med trilling, bæring, amming osv. til langt utpå natten før han sovnet. Så begynte vi med leggerutinen (som vi fremdeles bruker, ett og ett halvt år etter), la han i senga (begynte med vogn, også flyttet over i seng etter et par dager) på rommet, han gråt i 5 min ca og sov deretter godt hele natta, med unntak av ammingen.

 

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er mye bedre for både barn og foreldre at babyen får seg en god natts søvn, enn at man skal slite med dette hver bidige kveld og skape dårlige rutiner for framtiden? Det er selvfølgelig noe annet dersom barnet ikke sovner etter kort tid, da er det kanskje noe annet som er i veien.

 

Etterhvert som jeg ble bedre kjent med babyen forstod jeg at han tålte rett og slett ikke å være trøtt. Han er fremdeles utrolig avhengig av søvnen sin, og jeg merker det godt på han om han har sovet dårlig.

 

Han er idag 20 mnd og er en blid, sosial, trygg gutt som vet at vi elsker han. Jeg tror at enhver må legge opp sitt eget løp, og jeg kjenner at det provoserer meg veldig at noen sier at jeg ødelegger barnet mitt og at jeg ikke er en god mor pga dette.

[Anonym bruker]

Takk! Det er akkurat dette jeg mener.. Jeg har også blitt lynprovosert av innlegg om at hvis dere bare gjør som meg, så kommer barnet til å sove uten gråting, og at når jeg kommenterer at det ikke er alltid at går, så får jeg bare til svar at jeg ikke har vært tålmodig nok!! Derfor denne lille utblåsningen...