Klengete 2-åring

[Anonym bruker]

Hei damer! Håper dere har noen gode råd til meg nå.

Jenta mi på 2 år og 4 mnd er blitt så enormt klengete. Hun har foreløping ingen søsken. Og vi har ikke mulighet til å bli gravide før neste høst.

 

La meg utdype hva jeg mener med "klengete". Hun henger nesten konstant i leggen min. Hun er ikke spesiellt grinete, men hun virker mer engstelig. Hun tørr ikke være på rommet alene. Hun tørr ikke en gang være i stuen alene, selv om jeg står på kjøkkenet og prater med henne. Det er mulig at hun har blitt redd av diverse barnefilmer eller eventyr (som hennes kjære oldefar har fortalt), for hun snakker mye om troll.

 

 

Samtidig merker jeg at hun ikke er særlig flink til å aktivisere seg selv. Vi kan sette henne i gang med duploklosser på rommet hennes, hun kan holde på i 2 minutter, før hun kommer springende til oss.

Hun vil helst være i dialog med oss hele tiden. Hun elsker å lese bøker med oss, bygge klosser med oss, leke med dukker med oss. Men hun gjør sjelden/aldri dette alene. Vi leker mye med henne, leser sammen med henne og så videre. Har vi skjemt henne bort? Overstimulert? Understimulert? Er dette vanlig? Når begynte dine barn å leke mer for seg selv?

[Anonym bruker]

Høres helt normalt ut, med mindre du mener bokstavelig talt at hun henger rundt leggen din. Eldste gutten vår er ekstremt dårlig å leke for seg selv. Da han var 3,5 år begynte han sakte men sikkert å leke litt mer alene. rekorden er 15 minutter (ja, vi tok tiden). Nå er han 4 år, og er fortsatt klengete og leker lite alene. Har hjulpet litt at han fikk en lillebror som nå er 17 mndr da, de leker litt sammen.

[Anonym bruker]

Hun er 2 år og 4 måneder!

 

Du må tenke på deg/mannen som der hun hører hjemme, det er hennes utgangspunkt, der hun hører hjemme.

 

Hun må i sitt eget tempo få distansere seg fra deg. Det er en naturlig utvikling å søke bort fra mor, fra den trygge havnen.

Men hun må også vite at hun har en trygg base å komme tilbake til.

 

Det er litt rart å skulle plassere henne på rommet og forvente at hun skal være der.

 

Plasser henne på fanget, og la henne få vandre avgårde.

 

Hun er så liten at det er helt normalt. Hadde hun derimot vært 12-14 år, så hadde man vært mer urolig for utviklingen, for de kan man forvente har kommet langt i selvstandigheten.

[Anonym bruker]

Haha! God poeng. Tusen takk! Dere satte det virkelig i et fint perspektiv for meg

HI

[Anonym bruker]

Helt normalt! Min seksåring vil fremdeles være der vi er. Han leker sjelden på rommet sitt, bortsett fra når han har venner på besøk. Da kan de holde på lenge på rommet. Ellers er han rundt bena våre.

[Anonym bruker]

Du har akkurat beskrevet min datter på 2 år og 2 mnd, så høres veldig normalt ut i mine øyne;) Bortsett fra at hun er redd for løver i stedet for troll... aner ikke hvor hun har det fra!

Og jeg er høygravid, så vi går en spennende tid i møte gitt*s*

[Anonym bruker]

Hehe, jeg likte godt det svaret du fikk oppi her om å plassere henne på fanget og la henne bevege seg utover selv - klokt sagt.

 

Jeg har en sønn på tre. Han er blitt ganske flink til å leke for seg selv de siste månedene. Men det betyr ikke at han er på soverommet og holder på helt alene. Vi har lekeskap med en del av sakene hans på kjøkkenet, og han kan leke rolleleker med lego og playmo, klippe papir, flytte rundt på kjøkkenmøbler og skravle med meg samtidig - deler ut roller - jeg er pappan eller kapein sabeltann eller en liten kanin.... Det er veldig koselig - han leker sitt, jeg kan gjøre mine hverdagsting som jeg vil mens jeg svarer og prater litt, og respekterer hans lek.

 

Mange ganger vil han ha full oppmerksomhet hele tiden, det er jo langt slitsommere.