Skremmende å se nabogutt på ADHD-medisin.

[Anonym bruker]

Vår nabogutt på 9år har AD/HD. Hans mor er veldig åpen om dette. Hun har tidligere fortalt at hennes sønn er to forskjellige gutter; en på medisin og en uten medisin.

 

Først i dag så jeg han på medisin, og jeg vet ikke om det var mest trist eller skummelt. Men den glade gutten vi er blitt kjent med gikk rundt som en zombie. Når jeg snakket med han stirret han bare gjennom meg og var veldig opptatt av å "være snill" som han sa.

 

Vi lekte ute og hans bror sa "Au" da hans akebrett kjørte over en liten stein. Da løp nabogutten bort til broren og gav han mange klemmer, sa at han ikke mente det, "Har du det bra", "Jeg er så lei for det" osv. Veldig mye drama for ingenting. Samtidig bare stirret han opp i luften.

 

Jeg skulle fortelle en morsom historie, men gutten bare stirret på meg uten å forstå, en reaksjon jeg aldri før har fått av han før. En normal reaksjon hadde vært å le.

 

Er det vanlig at barn med AD/HD reagerer slik på medisin mot hyperaktivitet? Eller har han mest sannsynlig bare fått litt mye? Kanskje jeg tidligere har sett han på med., men bare ikke så stor dose? Trodde at barn som fikk "beroligende" ble mer konsentrert og avslappet...men det var ikke det jeg så.

 

 

[Anonym bruker]

Sønnen til en venninne av meg har ADHD og var skikkelig hyperaktiv før han begynte på medisin. Nå kan han sitte stille, han kan lese, han klarer å fokusere og han har begynt å få seg venner (ingen ville leke med ham før fordi han var så hyper og sjefete).

 

De brukte lang tid på å finne riktig dose medisin og han var hele tiden under tett oppfølging av legen.

 

Han er ikke sløv i det hele tatt. Han er det samme gutten bortsett fra at han er mer rolig, man kan føre en normal samtale med ham og han virker lettere til sinns.

"Det er så rart for nå kan jeg sitte stille med bena mine og det gjør så godt for da blir jeg ikke så sliten hele tiden". Det svarte han da jeg spurte ham om det var greit å gå på medisiner. Det sier litt om hvor stressa og sliten den lille kroppen har vært.

 

Har barnet nettopp begynt på medisin? Da er det sikkert i en prøve-periode for å finne riktig dose.

 

 

[Anonym bruker]

Og da regner jeg med at han har begynt på noe medisin med methylphenidat for under 3 måneder siden? Ritalin, Concerta?

 

Det er faktisk HELT vanlig å miste mimikken de første månedene en bruker medisinen. Jeg kjenner det veldig igjen her. Men dette retter seg etterhvert.

 

En ting du skal huske på, er at dette barnet har et handikap som blant annet innebærer sosiale vansker. Og de blir ikke borte av medisinene. De må læres mens medisinen virker, og kommer ikke av seg selv.

 

Det er så mange som tror at barn med ADHD blir "normale" bare de år medisin, men sånn er det ikke. Dessverre. Det hadde vært utrolig greit og enkelt om alt ordnet seg med medisin, men dessverre.....

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Jeg kjenner ikke til om de nettopp har begynt med medisinering. Men de vet vel hva de gjør.

Ble bare litt sjokkert. Har før opplevd gutten som smilende, glad og selvsagt litt lite impulskontroll. Var bare ikke helt forberedt på det som møtte meg. Barna mine bare så rart på han. De så vel forandringer de også - uten at vi snakket mer om det.

 

H.I.

[Anonym bruker]

Gi det litt tid. Som hun andre her sier så er det ikke gjort over natten og det tar tid både med tilvenning av medisiner og det å lære seg de sosiale kodene.

 

Jeg syns godt at du kan snakke litt med barna dine om dette. Fortell dem litt om ADHD og om medisinen og slikt slik at barna skjønner at nabogutten ikke er en raring, men at han trenger litt hjelp og at at barna ikke må behandle ham annerledes, le av ham, erte osv.

 

20:41

[Anonym bruker]

Smilende og glad sier ingenting om problemene, dessverre.

 

Det er normalt for disse barna å være overfladiske, nettopp fordi de ikke kan/klarer å stoppe opp og tenke over hva de gjør eller føler der og da. De er ikke ondskapsfulle av natur fordi de har ADHD, og kan være de mest omsorgsfulle du møter i ditt liv.

 

Du har vel like lite peiling(uten å mene å tråkke deg på noen tær her), som de fleste andre i det offentlige og private, og uten egenerfaring på dette området.

 

I løpet av mitt barns oppvekst vet jeg at jeg har lært mange i det offentlige om ADHD slik det virkelig er. Ikke slik de tror det er.

 

Her har vært mye snakk om Downs her i kveld..... Tenk deg at du får et barn, og når det barnet begynner på skolen får du vite at det har et alvorlig handikap(ADHD, som er vanlig å diagnostisere når de begynner på skolen). Tenk deg sjokket for foreldrene, og alt arbeidet for å komme til kjernen. De får ikke vite dette ved fødsel . De jobber gjerne da i 2 år for å finne ut problemet fra det tidspunktet de innser at her er det noe, og ingen DNA-test kan gi svar. Det er et helvete for foreldre, og det er så lett å skylde på seg selv som forelder.... Men det er medfødt og sorterer under Norges handikapforbund..

[Anonym bruker]

En kompis av sønnen min var sånn, ble helt zombie av medisinene og var også deppa en periode. Det ble bedre når de fikk endret medisiner og fant riktig dose og type. Men syns allikevel ikke han er helt seg selv lengre. Kjenner andre som er seg selv, men i en roligere versjon.