Anonym bruker Skrevet 5. desember 2011 #1 Skrevet 5. desember 2011 Jeg har tanker som ikke er lov å ha. Jeg skulle så gjerne ønske at lillebror i magen var en lillesøster. Synest jeg har helt forferdelige tanker og misliker meg selv for å tenke dem. Prøver alt jeg kan å glede meg til å hilse på den lille gutten i magen... Skjønner ikke helt hvorfor jeg tenker som jeg gjør heller. Hadde ikke noe ønske om kjønn før jeg ble gravid, ble ikke klar over det før ul og de kunne se en liten gutt. Ikke er jeg noe typisk jentemamma heller. En slik som vil kle veslejenta opp i rosa fra topp til tå, hello Kitty, dulle og dalle med såkalte jenteting. Hadde jeg fått en jente hadde jeg nok prøvd å behandle henne mest som et lite individ, ikke som jente. Det viktigste er selvsagt at barnet er friskt.... Dumme, dumme meg! Jeg er kjempeheldig som kan få barn, en frisk liten gutt!
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2011 #2 Skrevet 5. desember 2011 Vet ikke hva jeg skal si. Høres helt fjernt ut, og dessuten utrolig lite fruktbart! Eneste trøsten er vel st det 100 % sikkert går over når den skjønne lille gutten din kommer ut...? Har to gutter selv. De har så stor glede av hverandre st jeg blir helt rørt bare jeg tenker på det. Lover deg st det blir bra :-)
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2011 #3 Skrevet 5. desember 2011 Er det jeg selv synest også! Er kjemperedd for at jeg ikke klareå bli like glad i den lille i magen som i storebror! Og storebror ønsker seg en lillebror, og kommer til å bli fantastisk! og alikevel ønsker jeg meg en jente..... Jeg er syk i hodet!
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2011 #4 Skrevet 5. desember 2011 helt normalt! Og joda! Du blir like glad i dette barnet som i storebror:)) Ikke ha dårlig samvittighet. Du er ikke alene;)
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2011 #5 Skrevet 5. desember 2011 Jeg tror i grunnen det er ganske vanlig jeg. Men som du skriver, ekstremt tabubelagt, ting man ikke har lov til å tenke. Jeg har vært der selv, så jeg vet omtrent hvordan du har det. Det er ikke noe gøy. Jeg ville heller ikke ha jente for å ha noen å dolle opp osv, og er sånn sett mer "guttemamma" av meg. Jeg fikk en jente som nummer fire, og behandler henne overhode ikke anderledes enn guttene, eller som en liten prinsesse. Tror det å ønske seg barn begge kjønn, og kanskje spesielt jente når man selv er kvinne, handler mer om et underbevisst ønske om en en lettere kan identifisere seg med.
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2011 #6 Skrevet 5. desember 2011 Hei igjen! Jeg var også veldig, veldig redd for st jeg ikke skulle kunne bli like glad i nr 2. At han skulle komme "i veien" for meg og nr 1, at jeg ville angre når han kom osv.. Men heldigvis er vi skrudd sammen slik at innstinktene virker likt på flere barn! Men det er vanskelig å forstå før man er der. Bare vent, og ikke vær bekymret ;-)
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2011 #7 Skrevet 5. desember 2011 Det er da ikke så forferdelig det vel? Jeg kjenner at jeg har mest lyst på en jente denne gangen også. Har en jente fra før av, og ønsker at hun skal få en lillesøster å leke med. (Pluss at det er mye mer praktisk i forhold til å arve klær og leker) Selv var jeg veldig guttejente da jeg vokste opp, og er ikke spesielt interessert i å kjøpe typiske jenteting til henne. Men hun er seg selv, og er veldig jentete. Hvis hun får en søster føler jeg det blir enklere for alle. Da jeg var gravid med den eldste ønsket jeg derimot at hun skulle være en gutt, for de var så mye "enklere" å ha med å gjøre.... Får sikkert en gutt denne gangen siden jeg ønsker meg jente
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå