Er det bare meg som har hatt et forferdelig planlagt ks?

[Anonym bruker]

Synes de fleste andre med planlagt ks forteller om en flott opplevelse, hvor de følte seg både trygge og godt ivaretatt.

 

Jeg personlig må innrømme at det er det verste jeg har vært med på. Ettersom jeg ikke har så mye å sammenligne med, så begynner jeg å lure på om mitt ks var som det skulle være. De brukte over 45 minutter på å sette spinalbedøvelsen. Måtte først hente en lege til, og deretter en større sprøyte før det gikk.

Etter at de kuttet brukte de akkurat 17 min på å få barnet ut (hun lå i tverrleie). Hadde to leger som lå oppå meg å presset hele denne tiden, og var helt sikker på at jeg skulle dø. Fikk ikke puste, og besvimte nesten flere ganger. Tror jeg lå og skrek at nå dør jeg!

 

Husker ikke at barnet skrek første gangen, husker heller ikke at de viste meg henne før jeg ble sydd (mannen min som har fortalt meg at de gjorde det).

 

Er dette et "vanlig" planlagt ks, eller var jeg bare uheldig?

 

Skal ha nytt ks om 2 mnd (får ikke lov til å føde vaginalt), og må ærlig innrømme at jeg gruer meg fryktelig. Skal heldigvis ha en samtale på sykehuset snart....

[Anonym bruker]

Dytter opp i håp om et svar:-)

[hysterika]

Jeg har hatt et hastesnitt og et planlagt snitt, og ingen av dem var i nrheten av hva du beskriver. Det tok 1 minutt å sette bedøvelsen, jeg kjente ingenting, ingen lå over meg, og alt gikk raskt og fint. Snakk med dem, du. Du må spørre hvorfor det var så vanskelig å stikke og hvorfor de lå over deg / hvorfor det var så vondt!

[Anonym bruker]

Du hadde planlagt keisersnitt pga en komplikasjon, nemlig at barnet lå i tverrleie. Det er mye vanskelig å få ut barnet da, så kan skjønne at det var en ekkel opplevelse for selv om dette nok var vanlig rutine under et slikt keisersnitt.

 

Så lenge du ikke har et barn i tverrleie, så vil ikke du oppleve et slikt keisersnitt igjen.

 

Jeg hadde hastekeisersnitt, og barnet var kommet et stykke ned i fødselskanalen, men likevel tok det bare 2-5 minutter fra de hadde kuttet til de hadde fått henne ut. Det var litt ekkelt ja, fordi jeg kjente jeg skikkelig trykk inni magen når de dro henne ut, men ikke slik at jeg ikke fikk puste.

 

Jeg tror med andre ord, at du ikke skal vente deg en slik opplevelse igjen

[Anonym bruker]

Jeg opplevde også litt komplikasjoner under snittet, men ikke slik du beskriver.

 

De satte spinalen på et øyeblikk, kjente et lite stikk i ryggen og vips var den satt. Det rugget litt i meg da de dro ut ungen, men jeg ble ikke redd, mistet pusten e.l.

Fikk et blodtrykksfall da de dyttet ting på plass for å sy meg igjen, men det ble raskt fanget opp av anestesilegen og han puttet noe i veneflonen så ubehaget og følelsen av å besvime forsvant øyeblikkelig.

 

Pga snittet mangler jo de naturlige hormonene som får livmoren til å trekke seg sammen, så man får en sprøyte for å få det til å skje. Jeg måtte ha tre forskjellige sprøyter før den endelig trakk seg sammen, da hadde jeg mistet så mye blod at jeg måtte ha to blodoverføringer. Jeg følte meg skikkelig svimmel, syk, uvel og utafor på oppvåkningen, orket ikke ha barnet hos meg for jeg var i en døs av ubehag og var helt utafor meg selv. Men når bedøvelsen hadde sluppet taket kviknet jeg til.

 

Var i fin form etterpå, mye mindre vondt enn forventet. Såret ville ikke lukke seg og væsket i 5 uker etter snittet, men bortsett fra det gikk alt grei i ettertid.

 

Ingen drømmefødsel, men det gikk da greit.

[Anonym bruker]

HI krev narkose, da slipper du å bekymre deg for noe

 

Jeg hadde akuttkeisersnitt ala mareritt versjon. Trodde de skulle ta livet av meg oppe på operasjonen da de skulle sette spinalbedøvelsen :/

 

Det endte opp med en slåsskamp der det var meg mot 6 leger/sykepleiere. De satt narkose pga jeg ble ikke ansett som i stand til å være våken under operasjonen.

 

Man går glipp av første skriket til ungen, å se ungen for førstegang, men så slipper man traumer slik du opplevde.

[Anonym bruker]

Ikke normalt at det tar så lang tid med bedøvelsen vil jeg tro. De styra fælt med meg og på det men det var ikke selve setting av den da. Men fordi vi skulle til å sette så kom det en katastrofe ks inn så det måtte gå først også videre. det jeg husker er at han som holdt meg fast, var så fantastisk flott å se på og hadde verdens herligste stemme, jeg nøyt å ligge inn mot han hehe og ønsket at ikke mannen min var der til å ta noe av oppmerksomheten min. Tror det er greit han var der jeg gud vet om jeg i ørska som jeg var allerede hadde gjort noe teit om han ikke var der.

 

Ellers så lå det ingen leger oppå magen min, men det var nok for at barnet lå i tverrleie vil jeg tro.

Mitt barn lå feil vei men det var ikke problemer å få ho ut av den grunn.

 

jeg husker ikke syinga jeg heller da de holdt på med det hadde jeg babyn på brystet så oppmerksomheten min var helt hos babyn og jeg var litt groggy. Jeg vet jo at de sydde da men med at man ikke kjenner noe så tenker man vel ikke akkurat på det da.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

 

Skal ha time på sykehuset snart, så da håper jeg å få vite litt mer om hva som egentlig skjedde. Har ikke tittet på journalen min enda, så det kan jo være at det står noe om komplikasjoner der.

Fordi det høres ikke ut som om det er vanlig å ha det slik jeg hadde det.

 

Takk igjen!

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor endte det i slåsskamp med deg??

[Anonym bruker]

Denne tråden skulle jeg visst aldri gått inn på....

Er livredd for keisersnittet jeg skal ha om 7 uker,og dette hjalp ikke akkurat=( Hjelpes meg......

[Anonym bruker]

Huff, beklager 19:43;(

 

Men hvis det hjelper deg noe, så skal jeg gå igjennom dette frivillig igjen om noen uker, hehe! Og det går sikkert kjempe bra for deg;)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke en sånn opplevese av mitt hastesnitt. Tror det er veldig veldig sjeldent at man har leger som legger seg oppå deg og sånn.

 

Dette er nok untaket og ikke regelen.