Sikker på han lurer meg!!!!!! (Lang)

[Anonym bruker]

Var sammen men en i et år, og han slet veldig med psyken (pga barndommen). Jeg gav han mange sjangser, men han orket hverken jobbe eller betaler for seg.

Dette gikk veldig utover meg og mine 2 barn, da han bare ville ligge og sover og var på slutten i konstant dårlig humør.

 

Jeg gjorde det slutt i juni i år, og for 2 mnd siden tok han kontakt igjen. Da hadde han vist gjort et oppgjør med sin far, og ting var mye bedre!!

Er det mulig og forandre seg på bare noen mnd, når man er så langt nede at man må gå på anti depresiva (sluttet på dem, og driver nå og doserer seg selv når det treng. IKKE BRA)

 

Jeg har truffet han igjen, men det er når mine barn ikke er hjemme. Så ikke de skal bli skuffet en gang til!! Han var super i starten men nå ser det ut til at det begynner og bli det samme. Når han er på besøk i helgene vil han sove mest mulig. Han gidder ikke søke jobb, han bor hjemme hos foreldrene og han er 28. Der sover han hele dagen, og lever på foreldrene!

Får 2 helger siden var han veldig aggresiv og løftet knytteneven mot meg, ute av det blå!! Jeg fikk sjokk, og rygget unna. Etter dette begynte han og grine og sa han aldri ville slått meg!!

Men han fortsetter og være aggresiv, og han eier ikke medfølelse for meg og andre rundt seg.

Jeg vet det sikkert er meg som er dum, men jeg tror på og gi folk en sjangse, men er redd dette ikke er noe og gi en sjangse!

 

Takk for alle svar....

[Anonym bruker]

Se bort i fra skrivefeil

 

HI

[Anonym bruker]

...tror du kanskje veit svaret på denne selv!

Men det er helt opp til deg hva du gjør.

Jeg vil bare sette spørsmålstegn ved om dette er smart å utsette dine barn på? Velger du han, så kan du ikke holde han borte fra barna for evig tid!

[Anonym bruker]

Må du absolutt bestemme deg for å være sammen med han eller ikke nå da? Om du sier: Ja ok, men jeg skal se over tid at du har forandret deg, ikke bare på noen få uker. Du skal skaffe deg en jobb, og holde på den, samtidig som du skal vise at du er en duganes kar..... eller noe...

 

Det er resten av ditt liv, vil du virkelig ha det sånn? Og om han løfter knyttneven uten grunn uten at dere er sammen, hvordan tror du han blir framover da? Det kan være mer vanskelig å dra da.

 

Selvdosering av antidepressiva er bare tull tror jeg. Det er ikke som paracet, at en tablett, en halvtimes tid og så vips, alt bra igjen...

 

Lykke til uansett hva du gjør. Noen ganger kan man ikke noe for følelsene sine, men du må tenke på barna dine også. Det er ikke bra forbilde.

 

 

[Anonym bruker]

Tenk ikke så mye på om han lurer deg eller hva akkurat i dag.

 

Tenk heller på om dette er noe du vil orke å leve med i fremtiden. Vil du at dine barn skal bli involvert? Hvor vil du med forholdet? Fremtid er stikkordet. Ikke det å være "snill" med de med adferdsvansker. Din fremtid, og dine barns fremtid kommer først her.

[Anonym bruker]

Sant som dere skriver, det er min og ungenes fremtid jeg må tenke på. Og jeg tror dette egentlig bare må legges dødt... Kjipt, men det er nok realiteten. Vet han ikke kommer til og ta seg sammen!! Prøvd det før, og er redd for og snakke til han for han er så aggresiv.

 

HI

[Anonym bruker]

Du skal ikke være redd for å snakke med din kjære, og han skal heller ikke være agressiv. Hva om det skjer noe med deg eller ungene da? Nei, det er nå du kan gi deg. Plutselig dukker den snille, kjekke, flinke drømmemannen opp, og da er du så¨å glad for at du droppet denne karen

[Anonym bruker]

Kvitt deg med dette taperkrapylet! Kan ikke være mye å lure på!!!

[Anonym bruker]

Det der hørtes virelig lite forlokkende ut... Synes det er åpenbart hva du bør gjøre. Lykke til. Det er mye bra menn der ute :-)