Jeg gruer meg så veldig....

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med uhelbredlig, kronisk sykdom siden jeg var 16. Ulike medisiner osv. har vært utprøvd, men det som hjelper for én plage har alltid hatt like mnge bivirkninger, feks magesår, allergisk reaksjon osv. Lege har git meg opp.

Jeg har leddgikt, og selv om ikke leddene til en hver tid er hovne og deformerte ala jahn teigen har jeg store smerter, morgenstivhet, plages av en ulidelig tretthet.

I samtale med revmatologen foreslo hun at jeg bør uføretrygdes for å stabilisere den økonomiske situasjonen (har jobb, men er for det meste sykemeldt) siden min helse ikke kan forbedres. Jeg har ikke tord å nevne dette for noen, da jeg er redd for at de skal dømme meg...

Spesielt engstelig er jeg for å snakke med NAV. Revmatologen sa at siden jeg nå er gravid kommer ikke NAV til å sette igang noen tiltak før jeg er ferdig med svangerskapet, siden det må bevises at plagene ikke skyldes graviditeten. Hun rådet meg al,likevel til å gå ned dit og snakke med dem nå med en gang siden ting tar tid.

Jeg vet ikke hva jeg skal si - hvem skal jeg spørre etter...? Har jeg rett på"mer" penger enn jeg har opparbeidet meg rettigheter til siden jeg er under 25 år...? eller har jeg misforstått?

Åååh, jeg ligger våken for dette... gruer meg slik. Har sånn på følelsen at alle i NAV vil motarbeide meg og "være slemme". Har heller ingen erfaring med NAV bortsett fra sykepenger og mammapermisjonspenger...

Kan noen si hvordan man går frem og hva man kan forvente seg?

[Anonym bruker]

Uff da, jeg skjønner at du gruer deg for noen ganger er ikke nav så enkle. men stort sett så er det snille empatiske mennesker en møter der så du skal ikke være for redd.

 

Revmatologen burde skrive ned hva hun anbefaler også syntes jeg du kan spørre din fastlege om han eller hun kan være med deg på et møte hos nav.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har svært god erfaring med NAV.

 

Kort fortalt: Jeg fikk en gedigen knekk, i en alder av 30 år, som følge av en vanskelig barndom, en psykisk syk mamma som slet meg ut, mamma som er alkoholiker og en god del andre ting. Jeg gikk rett i kjelleren, for å si det mildt, pga. ting som jeg aldri hadde fått bearbeid og ting som jeg bare hadde lagt lokk på. "Flink pike"-syndromet, kalte psykologen det.

 

Jeg var sykemeldt i 1 år mens jeg sto på venteliste hos psykolog og i mellomtiden klarte jeg å "behandle" meg selv til en viss grad så jeg kunne fungere i hverdagen.

Så fikk jeg omsider psykolog-time og var der ett par ganger. Han foreslo litt kurs og slikt som jeg gjerne ville delta på. Jeg var på disse, som jeg hadde godt utbytte av, og så ble NAV, psykologen og jeg enig om at jeg skulle begynne i arbeidstrening. Da ble jeg gravid (ikke med vilje altså

 

Jeg ringte NAV dagen etter jeg testet positivt og fikk avtalt et møte. Hun saksbehandleren var bare helt fantastisk og hun mente at det kunne fort bli for mye om jeg skulle begynne å jobbe og være gravid. Hun var redd at jeg skulle gå tilbake i kjelleren igjen så i samråd med lege ble vi enige om at jeg skulle søke AAP og ha dette gjennom svangerskapet. Så fikk vi heller se det an når permisjonen var over og hva jeg skulle gjøre da.

 

Takket være NAV og en god lege så gikk det veldig bra og jeg fikk fantastisk god hjelp.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hadde jeg vert deg hadde jeg prøvd meg på det unaturlige. Hilling eller han engelske mannen som mangen her jeg bor bruker.

[Anonym bruker]

Hilling?

Engelske mannen som mangen bruker der du bor?

[Anonym bruker]

HI her. God å høre at noen har meget positive erfaringer, det trøster! Jeg håper selv jeg møter noen slike.

Jeg har ikke tord å nevne dette for min fastlege heller. Hun er ikke den som foreslo trygd til å begynne med, og jeg er redd hun skal bli uenig og motarbeide det. Mest sannsynlig en helt irrasjonell tanke, siden hun helt sikkert ikke vil trekke revmatologens vurderinger i tvil... men tenk om!

 

Når du ringte NAV, nøyaktig hva sa du? Jeg har telefonskrekk, og må+ ha hele samtalen og det jeg skal si planlagt i hodet før jeg ringer...