Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #1 Skrevet 4. desember 2011 Ja, er du vokst opp i kjernefamilien, eller har du steforeldre? Når min mor møtte min far hadde hun en datter fra før på heltid, og han hadde to unger fra før som han var deltidspappa for.. De møttes, ble sammen, hadde halvsøsteren min boene hos seg. Fikk meg, og senere to unger til som er mine helsøsken. Mine foreldre har vært gift hele livet mitt.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #2 Skrevet 4. desember 2011 Jeg er på en måte vokst opp i kjernefamilien. Mamma og min biologiske far skilte seg da jeg var 6 måneder. Han slå mamma så hun reiste og tok meg med. Han var ikke interessert i meg og ville ikke ha samvær så da mamma møtte en ny mann, da jeg var 2 år, og hadde vært sammen med ham i 2 år gikk min biologiske far med på å adoptere meg bort. Så fikk jeg en lillebror. Hadde jeg ikke visst at jeg hadde en annen far så ville jeg aldri kunnet gjette det og det er ganske mange som ikke vet om det. Jeg kan ikke huske noe annet enn mamma og pappa, og så lillebror og katten som kom litt senere. Så man kan si at jeg har vokst opp i kjernefamilien, med tanter, onkler, søskenbarn, 4 besteforeldre og 2 oldeforeldre. Jeg har vært svært heldig:-)
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #3 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilien. Mamma, pappa, lillesøster, lillebror og hund. Jeg her eldst, mine foreldre feirer 35 års brullupsdag neste søndag. De har vært kjærester siden videregående. Mine foreldre er verdens beste foreldre og besteforeldre og søsknene min er de beste søsken og tante og onkel. Vi har alle 3 hatt en trygg og god oppvekst. Håper mine barn vil få en like trygg og god barndom som jeg har hatt samt foreldre som fortsetter å følge opp selv om man har flyttet ut og blitt voksen.
Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥ Skrevet 4. desember 2011 #4 Skrevet 4. desember 2011 Jeg er vokst opp i den typiske "kjernefamilien". Mamma og pappa har vært gift i snart 35 år, og har to barn sammen; meg selv og broren min.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #5 Skrevet 4. desember 2011 Tja, kjernefamilie er det nok neppe. Min mor og far var aldri sammen, og min far kom ut av skapet da jeg var liten. Han flyttet sammen med en annen mann og jeg har vokst opp med enslig mor og annenhver helg hos pappa og stefar. Ironisk nok giftet min mor seg da jeg var 12 år, med broren til min far.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #6 Skrevet 4. desember 2011 Skilsmissefamilien Skilte foreldre. Mamma fikk seg snart ny samboer som drakk mye og var voldelig. Mye fyll og bråk der. Pappa fikk seg kjæreste som ikke hadde noe til overs for meg. Mine foreldre kunne nok ha valgt seg litt bedre partnere om de hadde tenkt litt på barna sine.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #7 Skrevet 4. desember 2011 Oj, det var en spenstig familie;) Men hørtes bra ut hvis far, mor og bror forble gode venner....
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #8 Skrevet 4. desember 2011 Når jeg var året gikk mamma og pappa fra hverandre. Etter det har jeg hatt 4 ste-fedre, og fått 2 halvsøsken på mammas side. Pappa giftet seg med et troll med en unge, som han senere adopterte. De har jeg ikke kontakt med! Pr dags dato har mamma giftet seg med enda en ny en. Men jeg holder fremdeles med min stefar nr2 og 4.... Forstå det den som kan.... Jeg kommer til å strekke meg langt, og enda litt lengre for at mine unger ikke skal vokse opp med det som jeg har holdt ut med!
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #9 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilie, med mor, far og meg, pluss diverse kjæledyr. De har vært gift i mange herrens år, og det vil de nok fortsette med for alltid. De prøvde lenge og vel å få flere barn, men det gikk dessverre ikke, derfor er jeg enebarn men har trivdes godt med det:)
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #10 Skrevet 4. desember 2011 Jeg kommer fra kjernefamilien. Mamma og pappa var sammen i 1 år før de ble forlovet. Deretter gikk det 10 år før de giftet seg, og var gift i 17 år før pappa døde av kreft. Vi er 3 søsken sammen..
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #11 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilie. Etter at mamma døde for snart 4 år siden har pappa fått seg ny kjæreste/samboer som har sin problematiske familie - så blæh! Jula er et evig styr....
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #12 Skrevet 4. desember 2011 Regner med at du mente min familie der, 20.02? Mine foreldre er fortsatt verdens beste venner og har alltid gjort det beste for meg. De har feiret jul sammen hvert år siden jeg ble født, også med pappas nye mann og mammas nye mann, som da innviklet nok både er min bonuspappa og min onkel 19.59
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #13 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilie på 4. Mamma og pappa er gift i 40 år i år:) Har ikke engang opplevd krangling mellom de:)
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #14 Skrevet 4. desember 2011 Ja, det var din familie jeg tenkte på 19:59;) Hørtes ut som meget fornuftige foreldre du har! 20:02
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #15 Skrevet 4. desember 2011 Da jeg var liten vokste jeg opp i kjernefamilien. Mor og far, jeg og 2 søsken. Mine foreldre skilte seg dessverre da jeg var 21 år:( Men en veldig trygg og god oppvekst. Har ALDRI opplevd krangling mellom dem i oppveksten.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #16 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilien. Mamma, pappa, fire barn, hund, katt og stasjonsvogn Mamma og pappa ble sammen på ungdomsskolen, giftet seg da de var 19 og fikk første barnet da de var 20 år gamle. Fikk fire barn sammen og ble skilt da de hadde vært gift i 25 år, da hadde jeg flyttet hjemmefra...
Monajenten Skrevet 4. desember 2011 #17 Skrevet 4. desember 2011 Har vokst opp i kjernefamilien. Mamma, pappa, en søster og diverse pusekatter:-) Mine foreldre feiret nettopp 13 års bryllupsdag men har vært sammen i 33 år.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #18 Skrevet 4. desember 2011 mine foreldre er sammen og har vært gift 44 år. Min far har en sønn fra før men han har ikke vært del av vår familie. Men det har ikke vært et lykkelig ekteskap så jeg har vokst opp med to svært ulykkelige mennesker som begge var deprimerte, min far taklet det med å sove og være fraværende og min mor med å ta det utover oss barna. Med å si veldig lite hyggelige ting og være sint for hver minste ting vi i hennes hode hadde gjort galt. De har nesten skilt seg et uttalelig antall ganger. men først nå som pensjonister har de kommet et sted i livet hvor de begge er fornøyde med livet og det har igjen gitt de et bedre forhold seg i mellom. Bare synd at vi barn måtte vokse opp i det vi gjorde. Både jeg og mine to søstre slet kraftig pga det vi gikk gjennom av mental mishandling fordi min mor var så ulykkelig. Og for to av oss sitter det godt i enda.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #19 Skrevet 4. desember 2011 Vokste opp i kjernefamilie med 2 søsken. Foreldrene mine er fremdeles gift. Det samme gjelder mannens familie og vi er veldig glad at vi slipper alle komplikasjonene som følger med mine-dine-våre.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #20 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilien vet jeg ingen ting om ;-) Mamma og pappa fikk meg og søsteren min sammen, pappa hadde en sønn fra før. Så skiltes mamma og pappa når jeg var tre-fire år gammel (jeg og søsteren min ble boende hos mamma), og pappa møtte en ny dame. De fikk en datter sammen. Så fant mamma seg en ny kjæreste, som hun giftet seg med etter relativt kort tid. Hennes nye mann hadde tre egne barn. Pappa skilte seg fra dama hans, og hoppet inn i et nytt forhold. Så fikk han enda en datter, bare året før jeg fikk min sønn. Og inn i mellom alt dette, ble min første halvsøster tatt ut av hjemmet av barnevernet (hun bodde hos sin alkoholiserte mor, og opplevde grov omsorgssvikt). Mamma og hennes mann ble fosterforeldre for halvsøsteren min. Så hos oss har det vært mine barn, dine barn og noen helt andre sitt barn. Men det er koselig det - jeg føler at jeg har hatt en helt super oppvekst, og under søndagsmiddagene hos oss er det alltid fart! Vi er nå 12 stykker som spiser middag sammen hver søndag (foreldre, barn, kjærester og barnebarn). Når vi begynte å bli voksne, og de fleste hadde flyttet hjemmefra, bodde mamma og hennes mann sammen med to av barna - og ingen i huset hadde samme etternavn! Eneste som er trist er at halvbroren min, pappa og min yngste halvsøster bor i en annen by, så de ser jeg nesten aldri. Men vi har jevnlig kontakt per telefon, da :-)
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #21 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilien med mor, far, storebror, lillesøster, lillebror og pus (forskjellige opp gjennom, han som er nå har vært hos oss i 11 år). Samboer har også kjernefamilie, så høytider er en grei sak hos oss
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #23 Skrevet 4. desember 2011 Ble skilsmissebarn 4 år gammel. Heldigvis fikk jeg en flott stemor og stefar etter det som fortsatt er i livet mitt.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #24 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilie. Gifte foreldre, og to eldre søsken. Mine foreldre er fortsatt gift, og vi tre søsknene har hver våre kjernefamileir vi også Ingen halve eller stesøsken enda ihvertfall.
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2011 #25 Skrevet 4. desember 2011 Kjernefamilie med mor, far, storebror og en hund:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå