Søskenkrangling - hva kan vi gjøre ?

[Anonym bruker]

Vi har to gutter på 4 og snart 8 år. De har det siste året kranglet MYE, og eldste har et skikkelig "Hat" forhold til lillebror, mens lillebror forguder eldste og helst vil ha både lekene og kameratene hans.

 

De er nydelige hver for seg, og en drøm å ha i hus. Men når de er hjemme begge to, så krangler de om alt mellom himmel og jord. Er det ikke den ene, så er det den andre. Det virker nesten som de leiter etter ting å krangle om.

 

Jeg holder på å bli helt koko, og mistrives nesten med å være hjemme med dem.

Lillebror er bråsint og høylydt, mens 8 åringen er langsur og gir ikke ved dørene.

 

Vær så snill å si at dette går over ?

 

Jeg lurer nesten på om vi gjorde en feil ved å a 4 år mellom den og ikke tettere. Kanskje de hadde fått et med kameratforhold om det var f eks 2 år mellom?

[Appelsinpiken]

Aldersforskjell trenger ikke å ha betydning. Er 19 mnd mellom meg og min søster, men personlighetene våre kræsjer fullstendig. Er vi hjemme hos foreldrene våre samtidig, kan det gå temmelig hett for seg, enda vi er over 20 begge to. Og enda verre er det mellom ho og sostra som er 4 år yngre enn henne igjen.

 

På.den andre siden; ingen andre enn oss bøller med sostra vår

 

Eneste rådet jeg kan gi egentlig er å passe på at storebror ikke må bære med lillebror hele tiden. Storebror må få være kul og stor sammen med kameratene sine uten lillebror på skepsis.

[Anonym bruker]

det er 14 mnd mellom mine 2 gutter, og de krangler HELE TIDEN! 90% av tiden hjemme krangler de. De er 3 og 4 år.

 

Så det har nok ikke med alderforskjellen å gjøre.

 

Jeg har ikke noen gode tips.

[Anonym bruker]

Ok, så det er ikke alderen altså. Jeg har tenkt mye på det, for vi fikk så mange kommentarer på dette. 4 år er alt for mye, få de tette så blir de bestevenner. 2 års mellomrom er optimalt etc...

 

Godt å høre at det krangles hos flere da.

 

Eldste får lov å være i fred for minsten også ja, men det er ikke så lett når vi er hjemme. Da må vi jo holde fast lillebror... Men 8 åringen stikker til kompiser og er ute uten haleheng.

 

HI

[Anonym bruker]

Høres egentlig ganske normalt ut, men skjønner svært godt at det er frustrerende.

 

Mitt tips er å skille de ofte. La de få oppmerksomhet hver for seg.

Og for guds skyld la storebror slippe å drasse på lillebror ved enhver anledning. Storebror må få ha egne aktiviteter, egne leker og egne venner på besøk uten å ha lillebror hakk i hæl!

[Anonym bruker]

Innfør soskenfri sone på soverommene deres. Ikke lov å gå inn på rommet uten lov. Og gi evt eldstemann nøkkel til døra så han kan låse på dagtid om han får behovet. Funket på to brødre jeg kjenner, fire og ni år gamle..

[Anonym bruker]

Ja, han har nøkkel til rommet sitt.

Nå i helgen har de hatt ferie fra hverandre siden fredag, og det merker jeg letter humøret litt.

Nå leker de faktisk sammen.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det høres ut som om dere gjør allting riktig

bare prøve å lukke ørene så godt dere kan.

[Anonym bruker]

Han skal ikke behøve å ha nøkkel!

 

Hvis han sier han vil være i fred for lillebror, så bør det respekteres. Og dere må hjelpe han slik at dette respekteres ved å faktisk holde lillebror borte fra hans rom, hans leker og hans venner!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg vet ikke om det er råd eller ikke nå.. men vi har 2 tette gutter med bare 1 år mellom. De har det VELDIG kjekt sammen, og er veldig gode kompiser. Det kan likevel hende at de er uenige om noe, men ikke ofte/langvarig...

Vi har HELE tiden vært VELDIG bevisst på å skryte MYE når de gjør noe som er snilt mot hverandre/deler/gjør noe kjekt sammen. Sier ofte: "Jammen er du heldig som har en lillebror som lar deg låne... ", "Jammen er du heldig som har en storebror som hjelper deg med... " etc. Og da er det viktig at den som vi skryter om hører det også. Og så sier vi ofte "Du er snill som deler. Tenk så kjekt å ha en bror som deg"... Vi prøver å bruke en hver anledning til å skryte over god oppførsel.

 

Jeg var eldste hjemme hos oss, og jeg vet langt ifra så snill med mine småsøsken som jeg synes min eldste har blitt.. (Han har alltid vært ganske snill og god med broren sin, men jeg tror nok det har hjulpet at vi har vært flinke til å skryte også!).. Dessuten prøver vi å gjøre en del kjekke ting med begge to, og le mye sammen... ha det mye morsomt sammen!! Jeg skulle ønske jeg hadde vært flinkere til å være snill med mine søsken/ha det kjekt med dem... Ikke misforstå meg.. jeg var nok ikke noen heks altså, men kunne nok vært grei innimellom..

 

Når de har uenigheter prøver vi å få dem til å se det fra begge sider/forklare hvordan den andre opplever/føler ting.. Men også prøve å si at "vi skjønner du trenger litt tid for deg selv nå.. da kan du heller si det"... Av og til trenger de nok bare litt tid for seg selv... Husker en gang de hadde kranglet, så ble "konsekvensen" at de IKKE fikk lov til å finne på noe sammen, og måtte gå til hvert sitt rom.. ble fort til at de snek seg inn til hverandre, og begynte å le sammen...

 

Nå er det ikke slik at de aldri krangler som sagt.. og det er litt opp og ned.. men jeg er VELDIG glade for at de har så godt forhold til hverandre. Om en av de er med ute og gjør ærend og f.eks får noe (av oss eller besteforeldre e.l.) så MÅ de alltid ta med hjem og dele med broren... <3

 

Men tenker kanskje noe av dette kan hjelpe:

 

1. La dem ha alenetid... det trenger de, så de ikke går lei av hverandre

2. Finn på noe kjekt alle sammen.. og pass på at det kan bli litt felles latter og opplevelser ut av det...

3. La storebror være den ekstra flinke som kan hjelpe lillebror av og til.

(Kanskje i svømmehallen.. la han få være den store som viser lillebror hvordan man svømmer e.l)

4. Om de krangler, så prøv å snakk MED i steden for TIL.. (vanskelig å få til alltid... men jeg husker jeg ble mye fortvilet da jeg alltid fikk kjeft om jeg var stygg med søskenene mine.. selv om jeg sikkert fortjente det.. tror det hadde hjulpet mer om mine foreldre spilte litt på samvittigheten min, og forklarte hvordan det sikkert føltes for de små.. man er jo ikke alltid fornøyd med seg selv etterpå heller.. blir bare sint og tenker ikke klart)..

5. Gi dem positiv tilbakemelding når de kan gi hverandre "beskjeder på skikkelig måte" i steden for å rope/kjefte/krangle... Kanskje stjerner for lekeøkter/måltid/ettermiddager uten krangel.. og snakke litt om hvorfor på forhånd.. (blir triveligere hjemme om alle snakker litt finere sammen)... og så (om det funker) spør om ungene synes det er bedre når det er litt mindre bråkl/krangel... og si at "Nå synes vi det har vært såå mye triveligere her... tenkte vi skulle finne på noe kjekt sammen alle nå, som vi har vært så flinke... lage kakao til kvelds/gå på kino/sykkeltur e.l... )

6. Time-out for munnbruk/oppførsel som virkelig ikke er akseptabel...

 

Det kan nok gå over, men jeg har veldig tro på å få dem til å glede seg litt over hverandre.. Er lærer, og snakker også mye med elevene mine om dette.. om det å snakke fint sammen - ikke bare med klassekamerater etc.. men også søsken og familie.. gjøre dem litt bevisst på deres rolle i familien.. Det går an på mellomtrinnet..

 

LYKKE TIL!!!!! Det er veldig kjekt når man ser søskenene sine har det kjekt sammen.. og jeg veldig godt forhold til mine søsken nå som voksen., men det er ikke alt jeg er like stolt av fra egen barndom heller

[Anonym bruker]

Åååå kjenner meg igjen, bare mine barn er ganske tette i alder, 3 og 5år!!

Og alenetid får de ganske mye av også!!

Tar også i mot råd!!

[Anonym bruker]

20:52: Jeg er så enig i mye av det du skriver! Veldig viktig å sette fokus på det positive. Mange mener at foreldre ikke skal gripe inn ved krangling, men det er nettopp det de må!! Man må finne roten til problemet og ta det derifra. Og om får med seg hva som skjer så ta det opp med dem med en gang! Den beste veien til godt søskenforhold er nettopp foreldrenes innblanding. Men ingen forskjellsbehandling!

 

Maria