Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #1 Skrevet 3. desember 2011 Altså etter årevis med krangling og etterhvert mindre og mindre følelser fra min side har jeg nesten bestemt meg for å gå fra samboeren min. Vi passer ikke sammen, vi bare krangler, og det eldste barnet har ikke opplevd noe annet enn krangling mellom oss de siste årene..så nok er nok, hun og vårt minste barn fortjener ikke dette lengre. Samboeren er såret og sint, mener alt er min feil, og at jeg har løyet for han i alle disse årene siden jeg ikke har følelser for han lengre...men det har jo skjedd etterhvert... Samboeren min er veldig lukket og ikke flink til å prate og skylder dermed alt på meg.... Men alikevel så synes jeg synd i han da..for han elsker tydeligvis meg og han er nå så trist og lei seg..og såret..sier endel stygge ting..men det kan jeg forstå...han er jo lei seg... Så blir jeg usikker da..skal jeg forlate han..men føler jeg må pga barna våre. Det jeg gruer meg mest til en økonomien, har ikke råd annet enn å leie en liten leilighet jeg..og det finnes jo ikke leilighet!! Og vi må bo her pga skole til eldste (1 klasse) Samboer tjener 40 000 kr i måneden og vil klare seg bra, han sier han muligens vil beholde huset også. Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget..men kanskje høre hvordan dere andre som har valgt å gå gjorde det?? bo situasjon? osv osv!!
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #2 Skrevet 3. desember 2011 Det er nok helt normalt og syns synd i den andre parten. du er jo tross alt glad i han fordi om.. og han er jo faren til dine barn! Angående økonomi så vil du vel (visst du har små barn) ha rett på Os i tre år, dobbel barnetrygd for et barn, pluss bidrag fra far! Men den lønningen vil du nok ha rett på rundt 3000 pr unge. Og visst du harlav inntekt har du også rett på bostøtte! Du vil nok ikke leve fett men er du forsiktig med pengene skal det vel gå bra:) Men kjedelig og måtte leie da.. :/.. er du HELT sikker på at det ikke hjelper med par terapi el noe?
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #3 Skrevet 3. desember 2011 Har dere forsøkt familierådgivning før du har tatt den endelige avgjørelsen at dette orker du ikke? Har selv vært der 2 ganger i mitt parforhold og det gjorde det mye enklere og få mannen til og innse at slik kunne vi ikke ha det! Er enda i forholdet og har vært sammens med mannen i 13 år! Vi har både opp og nedturer! Vil virkelig anbefale det om du ikke har forsøkt det også! Ikke koster det noe heller, men det er nok noen måneders ventetid!
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #4 Skrevet 3. desember 2011 Har ikke jobb nå jeg, er student 1 år til...så tror jeg kan søke om bostøtte ja... Hvor lenge har man krav på overgangstønad da?? Min barn er 3 og 6 år.....de er vel for store da...:/ Men hvis han også skal ha omsorg så får jeg vel ikke noe bidrag fra han?? Nei, han liker ikke terapi, og jeg vil ikke heller. har mistet mye av følelsene mine også. og jeg orker ikke leve med krangling mer..er blitt så deprimert at jeg gråter hvis vi må være i samme rom nesten!!!! HI
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #5 Skrevet 3. desember 2011 Nei, men vi var i familerådgivning for noen år siden. hjalp ikke. Er litt vanskelig når den ene har mistet mye av følelser og den andre (altså mannen her), skylder alt på meg fordi han ikke har evnen til kommunisere. litt for mye stolhet kan du si... HI
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #6 Skrevet 3. desember 2011 Tror du kan få bostøtte frem til barnet er fem år? litt usikker. men ta en telefon til nav du:) Visst dere skal ha 50/50 deling har du ikke rett på bidrag nei. Men dette er jo ikke en anbefalt løsning. Exen min ønsker 50/50 men det har jeg gitt klar beskjed om at ALDRI blir aktuelt! Nå er ikke han istand til å ta vare på barna skikkelig heller da men .. Men det vil nok bli en litt større økonomisk utfordring for deg uten bidraget ja.. Men det kommer jo litt ann på hvor høy husleie du har og på utgiftene dine ellers.. hilsen første anonyme
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #7 Skrevet 3. desember 2011 Mente Os frem til barnet er 5 år hehe
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #8 Skrevet 3. desember 2011 Å leie en leilighet med 2 soverom her koster ca 10 000 kr og oppover hvis du skal ha 3 soverom.....:/ Nei, vi skal ikke ha 50/50..aldri..tenker mer på annenhver helg og 1 dag i uken. HI
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #9 Skrevet 3. desember 2011 Ok hehe:) takk for råd! Er du selv blitt alene nå? Huff, bare tanken på å klare meg alene gjør meg så redd..også... HI
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #10 Skrevet 3. desember 2011 Ja, helt normalt. Kan fortelle min historie om når jeg ble alene med mitt ene barn: Allerede i fjor sommer fortalte jeg min tidligere samboer at jeg ville flytte. Var da ferdig med praksisperiode og ikke "tvunget" til å være her. Han gråt, var lei seg og knust. Jeg så dum som jeg var sa; Ja, kanskje vi kan prøve å bo sammen litt til. "Litt til" ble for oss fra Juli-Januar, og jeg var deprimert på slutten.. Jeg elsket han ikke og visste det ville bli vondt verre å fortsette å bo sammen med en jeg ikke taklet trynet på omtrent og kranglet med hele tiden. Jeg presset meg selv til å bo sammen med han fordi jeg syntes synd i han.. I Januar var det nok, jeg ba han flytte inn og sto for det jeg sa!! Han var knust i mange mnd etterpå, sendte masse mld i fylla om at han savnet meg og datteren min.. Festet, flørtet med andre damer og fikk til sist ny dame ( og takk GUUUD for det) Samværet var lenge ute av drift siden han hatet meg sånn, men det har endret seg nå. Enda ser jeg sjalu-tendenser fra han.. Jeg fikk også nettopp ny kjæreste, 10 mnd etter vi flyttet fra hverandre. Og du, det går greit økonomisk! Var også kjemperedd for økonomien, men støtte får du for en periode, og det kommer nok til å gå greit. Jeg studerer faktisk, og gjør ting jeg ikke kunne gjort i mitt tidligere forhold. Har ny kjæreste, verdens nydligste datter som også har et forhold til pappa'n sin og mange gode venner og familie. Helt fantastisk å ha råd til studier enn sålenge. Ble litt mye det her!! Stor klem til deg, stor omveltning å plutselig å bli alene.. Men det ordner seg
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #11 Skrevet 3. desember 2011 Man kan få OS frem til eldste barnet er 8 år, og søke om forlengelse om man behøver det. Altså til eldte fyller 9.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #13 Skrevet 3. desember 2011 Er liksom slik jeg føler det også, at jeg virkelig blir forbannet mange ganger bare av å ha han i nærheten av meg! Og da er det jo et tegn på at jeg har fått nok:/ Men vi har 2 barn så jeg tenker da blir alt vanskeligere med leilighet osv..men det ordner seg vel det praktiske også..håper jeg... HI
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #14 Skrevet 3. desember 2011 Eh, hun har to barn på 3 og 6 år? Her kan hun motta overgangsstødnad i tre år, altså til ELDSTE barnet fyller ni år, 6+3 år= 9 år gammel. Men tror det må søkes om forlengelse etter eldste barnet etter er fylt åtte. Usikker på åssen det funker, men der må man snakke med NAV.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #15 Skrevet 3. desember 2011 Ja, jeg ble alene med to små for litt over et år siden:). Det er tøft men har ikke angret en dag. Nå levde jeg i forhold med psykisk (til tider fysisk) mishandling da. Så for meg var det en befrielse og bli alene! Jeg er for tiden hjemme med yngste min så jeg er heller ikke i jobb. Har som deg tenkt og begynne og studere fra høsten av. men nå har jeg vært så heldig og fått kjøpt meg en leilighet her på hjemstedet med hjelp av foreldrene mine! Men familien min i umiddelbar nærhet:) Men jeg betaler en god del i lån og kommunale utgifter osv. og får minste bidrag da far ikke har ting på stell. Så økonomien er IKKE på topp for og si det sånn! Men alt går. Det må det jo bare! Og barna mine mangler ingenting:) Du klarer dette Hi:) Har du foreldre som er villig til og hjelpe deg på den ene el den andre måten? søsken? Klem til deg:) Hilsen første anonym igjen;)
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #16 Skrevet 3. desember 2011 og forresten, visst far skal ha barna annenhver helg og en dag i uken skal du ha bidrag! og det må no hvertfall bli på 3000 pr barn med hans inntekt!
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #17 Skrevet 3. desember 2011 takk for råd:) ja jeg har familie, både mor og familie og også en far i nærmiljøet her:) alltid støttet meg. hi
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #18 Skrevet 3. desember 2011 Hehe, ja. Da jeg forlot min mann etter ni år, trodde jeg at det var synd på han som sannsynligvis ikke fikk ny dame.. Not! Han dukka opp med den ene etter den andre, og ble da sannerlig gift på nytt etter hvert. Tror nok jeg tenkte( i min visdom..) at fordi han var håpløs å leve med for meg, så gjaldt det andre damer også. Kunne spart meg for den bekymringen, ja..
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2011 #19 Skrevet 3. desember 2011 Akkurat det er jeg ikke redd for, jeg er rimelig sikker på at samboeren min finner seg en ny dame med det samme! Fordi han hater å være singel og også fordi jeg vet at mange menn tar det første og beste for å komme over et brudd...men det er greit, livet går da videre for oss begge. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå