Om det å "skjule" vennskap.

[Anonym bruker]

Jeg har samboer og er prøver, vi har vært sammen i over 4 år. Jeg har også en venn som jeg har kjent i mange, mange år. Denne vennen sliter psykisk, han har i voksen alder fått diagnosen AD/HD, samt bipolar lidelse. Det har vært perioder han har vært svært dårlig, og i de periodene har jeg (og alle andre) hatt svært lite kontakt med han, fordi han har valgt det selv. I fjor sommer fikk han endelig medisinering som klarer å holde han stabil. Dette siste året har vi tatt opp kontakten mer og mer, vi snakkes på telefon og facebook, men møtes ikke pga avstand. Vi har mye til felles og jeg er fryktelig glad i ham. I alle år har jeg vært en god støtte for ham, og stilt opp når han har trengt litt økonomisk støtte eller hjelp til å finne ut av regler eller rettigheter, han har luftet tanker med meg og jeg med han.

 

Men nå har jeg merket at jeg på en måte holder dette vennskapet litt "skjult" for min samboer. Jeg er så redd for at han skal misforstå. Jeg og min venn har ingenting seksuelt mellom oss. Men jeg er redd min samboer kan misforstå og tro at vår kontakt er basert på annet enn vennskap. Men så er det: om jeg skal være 100% ærlig med min samboer vil jeg jo også måtte dele ting med han som er forbeholdt meg og min venn. Min samboer vet om denne vennen, men han vet ikke hvor ofte vi snakker eller hva vi snakker om. Men han vet jo at vi ikke møtes. Og det er som om jeg ønsker å ha vennskapet litt for meg selv, for å kunne være 100% ærlig og lojal med vennen min.

 

Er det noen her som har hatt rene vennskap men har slitt med å dele vennskapet med samboer? Litt vanskelig å forklare, men håper noen forstår.

[Anonym bruker]

Om du ikke vil at han skal få feil inntrykk bør du IKKE holde dette hemmelig. At du ikke vil dele sykdomshistorie med samboer bør han da forstå.

[Anonym bruker]

Jeg synst at du bør fortelle din samboer om din venn. At dere har god kontakt og faktisk bare er venner.

Men jeg er litt uenig i svaret over her. Om jeg forteller min venninne noe privat kunne det ikke falle meg inn å si "ikke fortell dette til mannen din". Det er å sette henne i en vanskelig situasjon. Jeg vil iallefall ikke holde noe hemmelig for min mann.

Nå er det ikke slik at jeg løper hjem hver dag venninner forteller noe privat, men jeg skjuler heller ikke telefon, mail og Facebook.

Synst det er din venns ansvar å ikke sette deg i en vanskelig situasjon.

[Anonym bruker]

Herregud 18:33, hva er galt med deg?

Men forteller da ikke personlige ting om venner til ektemann/samboer?? Så vennen skal ikke snakke om personlige ting for da MÅ hun fortelle det til vennen? Nei, herregud altså.

Andres hemmeligheter er andres hemmeligheter. Jeg holder ikke MINE skjult for min mann, men ville ikke drømt om å fortelle dette til mannen!

[Anonym bruker]

Hvorfor setter du venninna di i en vanskelig situasjon da, 18:33? Kunne ikke falle meg inn å diskutere venninners problemer med mannen min om de ønsker jeg skal holde tett.. Man kan da for pokker ha hemmeligheter for mannen så lenge dette ikke angår han eller har noen innvirkning på deres liv/forhold.. Jeg skjuler ikke facebook, men jeg håper og tror mannen holder seg unna innboksen, for der kommer det inn private meldinger.

 

Man er da to individer selv om man er et par?