Voksne mennesker som ikke liker ditt og datt..

[Anonym bruker]

Jeg ble helt satt ut da vi var ute og spiste på julebord i går, satt ved siden av to voksne damer (rundt 50 år), og begge var skikkelig kresne, likte ikke brunsaus på potetene, likte ikke poteter (og nei, det var ikke noe lavkarbo, ble jeg forsikret om). Her prøver jeg å lære min 10 åring om at man skal spise opp maten sin, mens damene ved siden av meg forlot masse mat på tallerkene sine.. Nesten så jeg kunne ha tenkt å sendt de til Afrika(noe mamma truet meg med da jeg var lita og ikke ville spise opp maten min), så de kunne fått øynene opp for hvor heldige vi er som har mat!

 

Er det virkelig normalt av voksne mennesker å holde på sånn?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Mange mennesker brekker seg dersom de forsøker å spise mat de ikke liker (jeg er sånn), og da er det ikke bare å tvinge det i seg heller for å være høflig. MEN, jeg ville aldri noensinne funnet på å kommentere det høylytt og oppføre meg så barnslig som de to du beskriver. Når jeg får servert noe, og det er noe på fatet som jeg ikke liker, så spise jeg alt jeg liker, evt forsøker å smake litt på det jeg ikke liker i håp om at jeg kanskje har begynt å like det nå, skramler litt sammen det jeg ikke liker slik at det ser ut som jeg har spist litt, og legger servietten diskret over etterpå. Sier aldri et ord, og roser vertskapet for maten (kommenterer det jeg liker da så klart).

 

Jeg oppdrar barna mine til å forsøke å smake på alt og gir dem lov til å spytte diskret ut i en serviett dersom de ikke liker noe. De har lov å si pent i fra om at de ikke liker noe, f.eks "dette er ikke jeg så glad i", men det er ikke lov å si "æsj", "å nei...", eller andre stygge/sårende ting. De er også vant til å la ting de ikke liker bli liggende i fred på fatet, og så spise det som de faktisk liker.

[Anonym bruker]

Jeg sier sjelden/aldri at jeg "ikke liker", men det er jo ting jeg ikke er så glad i og jeg spiser ikke opp for en hver pris altså.

 

Hadde jeg vært på julebord og fått servert en juletallerken hadde surkålen/rødkålen ligget igjen på tallerkenen min uten at jeg hadde skammet meg over det.

[Anonym bruker]

Høres helt snodig og sært ut!

 

Hvis de ikke liker poteter og saus, så forsyner man seg ikke av dette. Og man sier aldri høylytt at man ikke LIKER.

 

Her i huset er regelen at det er lov å ikke like, man man skal alltid smake. Liker man det så ikke, så lar man det bare være på tallerkenen og gjør ikke noe mer nummer ut av det!

 

I vårt bryllup var det faktisk en av gjestene som spurte servitøren om hun kunne få en annen forrett for hun LIKTE ikke fisk...... Hærlighet! Maten var selvfølgelig forhåndsbestilt (som gjest velger man ikke ut fra en meny når man setter seg til bords!) og det var snakk om en LITEN fiskebit på salat med brød ved siden av........

[Anonym bruker]

Jeg syntes man skal ha full lov å ikke like ting jeg.

Jeg tvinger meg ikke til å spise sånt jeg virkelig ikke liker, da spyr jeg bare da jeg har litt lett for å bli kvalm og spy. Jeg kan spise sånt jeg syntes ikke er spesielt godt men ikke har den reaksjonen på.

 

Mine barn må aldri spise opp av tallerken, er de mett eller ikke ønsker å spise det som er der så slipper de, de får derimot ikke noe annet.

Og de får ikke lov til å si æsj til mat.

Det er greit å legge igjen mat på tallerken men de trenger ikke sitte å si jeg liker ikke det, eller klage. hvorfor dra oppmerksomhet til at de ikke spiser