Hva sier man til en klagende/kritiserende svigermor?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt noe godt forhold til svigermor, men det har toppet seg etter at jeg og mannen fikk barn. Nå skal hun alltid klage på alt mulig, og kritisere meg for at jeg gjør "alt" galt med barnet. Hvis barnet begynner å gråte når hun er i nærheten får jeg først "kjeft" for at jeg aldri lar henne gråte litt, for det har jo små babyer godt av... og så vet såklart hun mye bedre enn meg hva barnet trenger. Jeg må av og til rive en hylgråtende baby ut av armene hennes for å kunne gi babyen mat fordi svigermor mener babyen gråter fordi hun har vondt i magen. "Hun er jo ikke sulten nå igjen" får jeg høre også for ikke å "kjefte" på meg hele tiden har hun nå begynt å si til babyen ting ala, ikke rart du skriker for du får jo alt for mye mat, og når babyen er sliten etter svigermors hersing og jeg tar henne tilbake for å legge henne, eller dra hjem; "ikke rart du er sliten stakar liten som aldri får være i fred..." Akkurat som det er JEG som er problemet!

 

Mannen blir sur når jeg kritiserer mamman hans, så jeg må vel ta et oppgjør med henne selv, men hva skal jeg si og hvordan gå fram? Hun kommer jo til å bli supersur, og sikkert baksnakke meg enda mer... Hun baksnakker meg jo bare jeg går på do, for hun tror vel ikke jeg hører henne. Da sitter hun og klager på hvor "håpløs" jeg er til de andre som er der. Jeg blir GAAAAAAAL!!

[Anonym bruker]

Først bør du finne navlestrengen og kutte den over for mannen din. Han høres ikke helt god ut om han lar mammaen baksnakke moren til barnet sitt.

 

Jeg anbefaler deg å være smørblid. Da kan ikke hun ta deg på noe, og mannen vil kanskje se problemet.

[Anonym bruker]

Tror ikke det finnes redskap sterkt nok til å kutte den navlestrengen, så det prøver jeg ikke på engang, han tar bare parti med henne. Når babyen allerede hyler og vil til mamman sin så kan han finne på å heller gi babyen til henne for "hun vil jo så gjerne holde barnebarnet..." Hennes behov går da foran barnets mener jeg, da barnet tydeligvis ikke trives hos henne akkurat da. Så må jeg da stå å småtrippe og hinte for å få babyen slik at jeg kan få gitt babyen det hun trenger. Det skjærer i hjertet når jeg ser tårene sprute og hun ser på meg med et slik "redd meg mamma" blikk (her legger jeg nok mer i blikket enn det babyen sender altså ) Sist måtte jeg TA henne ut av armene hennes, mens svigermor mumlet ufinheter...

 

Smørblid...hmm.. jeg har nok dessverre ikke personlighet til det, jeg blir forbanna og sur jeg når hun er slik, og greier ikke dy meg annet enn å svare noe surt tilbake av og til, men biter som oftest tenna sammen og ikke sier noe... foreløpig har jeg ikke tatt i slik jeg kunne gjort, de gangene jeg har svart. Hadde jeg gjort det slik jeg egentlig ville, hadde vi nok ikke kunnet møttes mer... jeg KAN det med å fornærme nemlig, og jeg vet alle hennes svakheter og såre punkt

 

Jeg orker ikke tanken på å skulle dra til henne eller få besøk lengre, og er helt rådvill. Jeg er så dårlig på slike konfrontasjoner og ser ikke at dette kan ende bra...

 

 

[Anonym bruker]

Huff, det høres helt utrolig kjipt ut

Tror du må manne opp den mannen din. Fortell han at når han ikke viser deg respekt (For det er UTROLIG respektløst å heller gi barnet til svigermor) så vil du heller ikke ha henne i hus.

Høres grusomt ut. At hun står å "mumler ufinheter"... Ååå, jeg blir sint på dine vegne!!

Har selv en grusom svigermor, og jeg må ta meg i skinnet jeg også, he he.

[Anonym bruker]

enig med hun over meg, vær smør blid! Men her er noen svar du kan gi henne i en smør blid tone:

 

"Helsesøster har sagt at babyer ikke har vondt av å skrike litt, de får visst gode lunger av det. Og så lærer dem at det ikke er så farlig å ligge alene et par minutter, for vi er her jo."

 

"Du vet små mager fylles like fort som dem tømmes"

 

"Ja, babyer er jo så søte, så alle vel jo dulle og stelle med dem, men hun får jo fred når vi kommer hjem"

Eller

"Ja, det er jo så mange som vil kose med henne, så det er på tide hun få hvile seg litt nå. Men du kan jo låne henne når hun våkner igjen"

 

Ang baksnakkingen ville bare sagt til mannen min at han bare har med å forsvare deg eller besøke den hersens mora ALENE!!! Da mener jeg ALENE uten baby. Spør hva han hadde synes om at din mor skulle snakket dritt om ham til alle tom deg, og du ikke hadde sagt henne imot!!!!!!!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Dama er så innih'''''' utspekulert også, så hun oppfører seg bedre når mannen min er i nærheten enn når jeg er med henne alene, så han ser det sikkert ikke heller. Men uansett så har jo mamman hans rett, hun oppdro jo han og har flere barn, så hun vet sikkert best... Han er jo heller ikke hjemme mye nok til å kjenne babyen slik jeg gjør og greier ikke tolke hennes behov.

 

Når jeg skriver så merker jeg at jeg nok må ta en runde med mannen også... han burde jo faktisk støtte meg og vise meg respekt som du sier, heller enn mamman sin.

[Anonym bruker]

Hmm.. ja, problemet er at det "svartner" for meg i situasjonen og jeg greier ikke finne noe bra å si. Kommer på noe etterpå som jeg skulle sagt men da er det jo for sent. Skal prøve å huske noen av disse:)

[Anonym bruker]

Vel så de siste svara! mannen din hadde ikke vært lenge i mitt hus!! FY F...! Ta ham med til helsesøster slik at hun kan fortelle ham at MOR faktisk er flinkere enn FAR til å tolke babyer, og at han virkelig bør høre på deg!!

 

Måtte selv VISE mannen min at det stemte. En HEL dag, spurte jeg ham hvorfor gråter hun?? han tippet, jeg visste... enten det var bleie, met, kos, trøtt osv....

[Anonym bruker]

de to siste 20.57 ene er meg (en og samme person)

[Anonym bruker]

Ja, blir helt sjokkert her jeg. Han mannen din virker som en skikkelig mammadalt Greit at man er glad i mammaen sin altså, men man ser vel feil også?

 

Ja, typisk at de venter til dere er alene! ARGH! Svigerdyr altså!!

Prøv å ikke vær alene med henne, og vær smørblid mens mannen din hører på. Har han hørt at hun sier ting mens du er ute av rommet?

[Anonym bruker]

mente 52, og 57... går og legger meg... TRØTT!!!!

[Anonym bruker]

Jeg synst bare du skal le av svigermor. Rist litt på hodet også. Og la henne se at hun er helt bak mål.

[Anonym bruker]

Ja, han burde jo fått det med seg. Når jeg har vært ute et ærend så han har vært alene med babyen og jeg kommer hjem til en survende/gråtende unge så skjønner jeg jo med en gang hva hun trenger. Men når jeg spør hvorfor han ikke har lagt henne så sier han bare at hun er da ikke trøtt. Pussig at hun da sovner tvert når mor legger henne da;)

 

Jaja, nå har jeg visst to jeg må konfrontere. Eller, kanskje jeg skal overlate/tvinge mannen til å snakke med mamman sin. Problemet er jo da at hun bare evt vil begynne å være falskt blid/høflig ovenfor meg og sikkert baksnakke meg likemye eller mer. Jeg kommer jo aldri til å kunne like dama, eller hun meg da. Hun skriver til og med på facebook om dette. Vi greide å få henne til å fjerne alle bildene hun hadde lagt ut på facebook av babyen uten å spørre da. Såvidt.

[Anonym bruker]

Det kommer hun ikke til å skjønne. Dama er som det sikkert kommer fram ikke den skarpeste kniven i skuffen.

[Anonym bruker]

Ja, han har hørt det. Og da vi snakket om det, så han ikke noe galt i at hun hadde baksnakka meg, han var mer på den at han skulle prøve å få meg til å skjønne at hun nok hadde rett. "Sikker på at vi ikke burde gjøre det slik hun sier da..." ÅÅÅHHHH!!! Nå er jeg sint på dem begge. Han kommer ikke til å skjønne noe når han kommer hjem fra byen i kveld, hehe...

[Anonym bruker]

Forklar ting til mannen din på en måte han vil forstå (Forhåpentligvis ) og begrens tiden din med svigermor til kun det som er nødvendig, vær superblid, så vil andre skjønne hvor teit hun er som kritiserer deg

 

Bare ikke la ditt forhold til henne gå ut over bestemorforholdet når barnet blir eldre

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme viset, eller kansje jeg skal driste meg til å si hadde det på samme viset.

Min svigermor er en pensjonert barnepleier, skrekk og gru sier jeg. Fra dag 1 fikk jeg høre hva jeg skulle og ikke skulle gjøre med lillemann,jeg lukket ørene i den grad det gikk, jeg er en eldre mamma med 3 barn og har vært gjennom småbarnstiden før og vet hva jeg skal gjøre, noe de fleste vet uansett om det er første baby eller nr 5, det ligger i oss og vi vet hva vårt barn trenger.

Pga hennes gnål så har jeg ikke vært på besøk hos mine svigerforeldre selv om hun har mast, og det kommer ikke på tale å bruke henne som barnevakt med det første. Hun har i tillegg kommet her uanmeldt i tide og utide, midt i helgefrokosten eller lørdagskosen når vi har hatt gjester osv. Så fikk jeg høre at hun baksnakket meg om hvor fæl jeg var som ikke skjønte bedre ang babyen.

Da sprakk jeg og forlangte av min mann at nå fikk han jammen ta henne fatt, noe han gjorde og nå har hun ikke gitt lyd fra seg på 3 uker.

Og jeg nyter tiden sammen med mann og barn.

[Anonym bruker]

Det siste du sa er veldig vanskelig for meg, for jeg vil jo at hun skal få et godt forhold til bestemor. Samtidig vil jeg ikke ha henne i samme rom som svigermor... Redd for at svigermors FÆLE personlighet skal smitte over eller "skade" henne. Hun får aldri være barnevakt hvertfall med det synet på hvordan man skal oppdra barn som hun har. Det føler jeg blir "mishandling". Men, jeg får jo se det ann, oppfører hun seg slik i åra fremover vil vel neppe jenta mi like henne noe særlig selv heller kanskje? Da ødelegger hvertfall ikke jeg det. Jeg kommer selvsagt ikke til å si stygge ting om bestemor til jenta.

[Anonym bruker]

Ah... Svigermødre...

Min er fra USA, så har ikke såååå mye kontakt, men det lille vi har er nok Hun omskjærte mannen min (Dessverre, han har mye problemer med dette) og hun sa at vi MÅTTE omskjære sønnen vår, ellers var han møkkete. Hun gråt da vi ikke gjorde det Herregud

Hun baksnakker meg også, men det driter jeg i. Hun må være gal.

 

Enig med de over. Hev deg over det så godt du kan. Jeg er selv redd for å la sønnen min være alene med henne, vil ikke at hun skal bade han ol. Ser for meg at hun ville dratt forhuden tilbake bare på pur F.

 

 

[Anonym bruker]

Får la henne se barnet under oppsyn til barnet er gammelt nok til å få nok innflytelse fra deg kanskje?

[Anonym bruker]

Å så deilig da! Bra du har en mann med baller da, som tør snakke til sin mor. Min snubler nok dessverre for mye i navlestrengen. Om jeg ikke får kutten den kanskje jeg kan greie å slå en liten knute på den i det minste

 

Godt å høre at det har løst seg (ser det ut til) for noen:)

[Anonym bruker]

Ja, hun ser henne jo "støtt og stadig", og det er et sliiit.

[Anonym bruker]

Uffameg!

 

Vanskelig å heve seg over det, men jeg prøver og skal prøve hardere. Vanskelig når vi ses såpass mye. Gleder meg feks veldig til julaften...

 

Hva er det med menn og mammane deres? Menns svigermødre er da som regel ikke like svigermonstre er de? (Jeg synes selv min mamma er ganske snål, men hun er ikke slem på noen måte, bare snål;))