Besøk på sykehuset / hjemme

[Gjest Hippoღ]

Hva tenker dere damer ang. besøk på sykehuset? Og hjemme rett etter fødsel?

 

Vi kommer nok til å være litt egoistiske, og nærmeste familie får komme når vi er klar. Jeg vil gjerne nyte (?) de 2 ukene mannen er hjemme fra jobb, sammen med han og baby.

 

Vi er enig om at vi bestemmer, og familien må tilpasse seg. Men det bør går greit. Med unntak av moren min Hun mener hun skal kaste seg på flyet med en gang riene starter. Jeg kommer til å si at det må hun gjerne. Men vi kan ikke garantere at vi ønsker besøk på sykehuset.

 

Huff, høres visst veldig sær ut

[januar2012+spiremai2013]

Tenker akkurat på samme måte som deg!

 

Riktignok er det ikke det største problemet i og med at vi er i Bergen og familien i Stavanger. Men ser for meg at noen kommer til å bestille flybilletter kjapt. Moren min har snakket lenge om å ta en uke fri fra jobb å komme opp her etter fødselen. Jeg fortalte henne at det da passet best når de to ukene hvor BF er hjemme er passert:)

 

Hvis mor/far har veldig lyst å se oss så ska de de selvfølgelig få lovt å fly opp, man orker maks besøk i 1-2 t. Så da får de avgjørde det selv...hehe

 

Vi skal også være obs på at noe "er i ferde" av vi da ikke sier i fra om dette.... Vi sender heller en koselig melding når prinsessa er ute og vi har fått kommet oss. Ser for meg hvor stress det hadde vært om mor hadde fått nuss i at jeg var på vei til sykehuset eller hadde begynt å fått rier. Hun hadde vel ringt hvert 5 min

 

Når vi var på omvisning på sykehuset så gikk vi forbi besøksrommet. Der va det et stakkars par som sikkert hadde besøk av 10 personer samtidig som byttet på å holde denne stakkars babyen... Det er uaktuelt! hehe

 

 

[Underveis -->]

Synes overhode ikke det er sært å selv bestemme når man er klar for besøk. Noen er klare umiddelbart, mens andre får både barseltårer og depresjoner og trenger kanskje flere uker før de egentlig er klar for storinnrykk. Jeg tror det er viktig at man er ærlig og sier ifra at man rett og slett ikke er klar, så får det bli opp til de enkelte å bli fornærmet. Det er ikke deres rett å trenge seg på. Det dummeste man gjør er å sende en sms med "Riene har startet!". Da er den blivende mormor på første flyet ;-)

 

Jeg syntes det var utrolig deilig at vi er de siste av våre som får barn. Dermed så er det ikke like stor pågang for å se barnet som det nok har vært for enkelte andre. Det har alltid vært mange barn i vår familie, og de er generelt ganske flinke til å komme når de blir invitert, og ikke invitere seg selv. Blir forøvrig litt spennende med akkurat dette barnet, for det kan faktisk være det siste, med mindre vi bestemmer oss for å få ett til ;-)

[Krumelur]

Ser liksom for meg at det skal være stas å få besøk på sykehuset, men jeg aner jo ikke hva jeg snakker om. Kanskje man absolutt ikke orker. Min familie bor på andre kanten av landet, så det blir jo i såfall familien til pappaen. Regner med vi får foreldrene hans til å kjøre oss hjem fra sykehuset. Mamma har sagt at hun kommer når babyen er ute, men hun skal bo hos tanta mi så det ikke blir for mye for oss. Også blir hun bare noen dager. Regner med at jeg har ganske lyst til at hun skal komme også, litt trygt og godt med hjelp fra mamma også antar jeg at jeg har ganske lyst til å vise han fram:) Men dette er mitt første barn, så jeg vet jo ingenting om hvordan det blir...

[Dini]

Jeg er førstegangs, men jeg vil gjerne ha den første tiden med babyen for meg selv og barnefar. Ja, det kan sikkert bli litt dødtid på sykehuset, men det får være. HVIS jeg skulle være i form til det kan den nærmeste familien komme på besøk på sykehuset/hjemme tidlig, litt porsjonert så ikke alle kommer på en gang. Her er planen å kun sende ut melding når ungen er ute. Eller be BF ringe nærmeste familien, og resten får melding. Vi får se =)

Venner får komme på besøk når jeg er oppegående nok til å orke besøk. Såpass respekt bør de ha. Her skal heller ikke ungen sendes rundt, tenker på alle de fæle bakteriene alle kan ha, i tillegg til at min mor røyker.. Usj..

[Dini]

Jeg syns jeg hørtes særere ut, Hippo..

[Gjest Hippoღ]

hehe, er helt enig med deg Westroze

 

Jeg har også tenkt på det at min mor røyker. Vil ikke ha røykelukt på mini! Stakkar! Og det blir røykeforbud når hun triller vogn. Kan jeg nekte det forresten?

 

Godt det ikke er bare vi som blir litt restrektive på besøk. Men det er jo faktisk en ny liten familie som skal bli kjent <3 ååh hele 65 dager igjen

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Når det kommer til besøk på sykehuset, så følte jeg vi var veldig "heldige" forrige gang. Det var nemlig ikke lov til å få besøk på barselavdelingen pga svineinfluensa. Så sånn sett trengte jeg ikke ta noe valg på hvem som fikk komme;)

 

Var bare på sykehuset i 2 dager forrige gang (til tross for ks), og synes ikke det ble noe dødtid i det hele tatt. Dumme meg hadde faktisk tatt med en bok(!), men mellom amming, kosing, soving og skifting kjeder man seg nok ikke så mye. Og gjør man det, så er det jo ikke verre enn å ta en tlf til familie eller venner for å spørre om de vil komme på besøk. Så kanskje avvent til man er ferdig med fødselen, før man avtaler hvem som eventuelt kan få kommer-

 

Med tanke på besøk hjemme, så skal jeg være MYE strengere denne gangen. Fra dagen vi kom hjem, og hver dag de neste 7 dagene var det folk som kom innom. Alt fra familie til venner og naboer. Det var kjempe hyggelig, men på den 7.dagen var jeg så sliten at jeg gråtende måtte be mannen min avlyse den dagens besøk. Det er ikke bare bare å ha huset fullt av folk, samtidig som man går inn i en helt ny tilværelse. Når man kanskje i tillegg har vondt i underlivet (eller i operasjonssåret i mitt tilfelle), ikke har sovet noe særlig eller puppene er store sår, så trenger man litt ro.

Husker at jeg hadde bakt masse på forhånd for å servere, men mesteparten ble liggende i fryseren. Rett og slett fordi folk har en tendens til å bli sittende mye lengre når de får noe servert;)

 

Så jeg anbefaler dere å ikke avtale så mye på forhånd, men se an hvordan dere følere dere når dere kommer hjem. Og heller ta en dag av gangen... uansett hvor mange som "presser" på for å få besøke dere og titte på den lille;)

[Underveis -->]

Jeg bekymrer meg mindre over røykere, mer over alle kaffekoppene som alle skal ha samtidig som de holder babyen. DET er no go her i heimen! Ikke varm drikke samtidig som du holder babyen, altså! Du kan forøvrig nekte alt du vil: Din baby: Dine regler! 8-)

[tmr84]

jeg syntes det var kjempekoselig med besøk på sykehuset,det er jo ikke lenge man får ha besøk der (bare mellom 18 og 19 ) eller noe tror jeg, det kan jo variere... når vi kom hjem bodde min xsvigermor hos oss hun hadde hatt rund vask av huset og gjort ferdig noen små ting... det var kjempe deilig!! men når hun begynnte å masse om turer på kjøpesenteret dagen etter vi kom fra sykehuset, hanret opp bilder og speil når jeg og babyen sov og hadde tenkt å male kjøkkenet to dager etter vi var hjemme fra sykehuset og hun viste min familie skulle komme på besøk rant begeret over for meg.....

hun satt der i bakgrunnen mens min familie var der og når de hadde dratt tok jeg babyen satte meg på verandaen og sa til bf at enten kjører du din mor hjem ellers tar jeg med meg babyen og drar bort :0p

 

Så har du familie som kjenner sine begrensninger og ikke blir så lenge så er det kjempe koselig :0)

 

men del det litt utover og pass på at de kommer for å se babyen ikke bli vertet opp med kaker og kaffe ;0)

[Dini]

65 dager igjen du også? 5. Februar på deg og da mao

Da får mi vente sammen, samme termindato =)

 

Røykeforbud stiller jeg meg enig i. Men nå har hun jo sagt hun skal slutte å røyke (som så mange andre ganger..) for nå kommer to nye barnebarn i januar/februar (min bror venter også sin første i januar..)

 

Jeg vil heller satse på å bli kjent med min baby enn at andre skal bli kjent med den. De skal da ikke leve med ungen akkurat

 

Så den til underveis at det ikke er noe lurt med kaffekopper heller, den hadde ikke jeg tenkt på. Hehe (hysterisk, nope..)

[kua kalva,drektig igjen]

jeg ønsker ikke besøk hverken hjemme, eller på sykehuset, før det har gått en stund, dette er mitt 3 barn, og jeg vet hvor sliten jeg er etter en fødsel

[Gjest Madolyn & Muffin]

Vi var på barselhotellet på A-Hus etter fødselen, og der er det kun lov med besøk av besteforeldre. Dvs ingen venner, ingen søsken. Da måtte vi i så fall ut i glassgata eller bort i kantina, og det var jo helt uaktuelt for oss. Jeg klarte ikke engang å sitte den første uka etter fødselen, og vi ville jo ikke dra med en nyfødt baby over hele sykehuset. De oppfordret oss også til å benytte den første tida sammen bare vi tre, og bli kjent med den lille. Merka at det var ganske slitsomt å skulle svare på sms'er osv når venner fant ut at vi hadde født, da gutten vår skrek mye og sov lite helt fra starten av. Vi skrudde rett og slett av mobilene til slutt.

[<3 januar 2012 <3]

Jeg tenker at det er opp til hver enkelt:)

 

For min del forventer jeg at folk faktisk spør om det er greit at de kommer på besøk:) Det er liksom vanlig folkeskikk mener jeg:) Og hvis de skulle få: Det passer ikke så godt i dag, vi er slitne eller noe slikt... Så synes jeg de bør akseptere det og heller komme en annen dag:)

 

Men jeg vil ikke nekte noen å besøke oss, eller si på forhånd hverken det ene eller det andre:) Vi skal kjenne etter der og da:) Om vi er klare eller ikke osv:)

 

Vi har dog to hunder, de trenger kanskje å luftes så det kan hende vi må si i fra til svigemor at de må lufte vofsene og da skjønner ho helt sikkert lunta:) ellers kommer vi ikke til å si noe før junior er ute:) Svigemor er også litt slik at ho kommer til å spørre om å komme ved første visittid, fordi ho gleder seg mye til å se han:) Hvis lillesøstra mi ikke er på skolen så kommer nok også ho til å komme rimelig kjapt vil jeg tro:)!

 

Mitt råd og min tankegang er hvertfall at man får se an litt:) Er man sliten eller at man har fått nok av å ha besøk, må det være lov å si at man trenger litt fri:) Jeg er førstegangs, og vet ikke hvordan jeg kommer til å kjenne det, men dette er hvertfall det jeg tror:) Jeg vet at mange gleder seg til han kommer og jeg vil gjerne at de skal få treffe han:) Men jeg tror jeg og mannen hvertfall vil ha første dagen(e) hjemme alene:) For å bli litt kjent med junior og vende seg til at vi har blitt foreldre:)

[Mamma til 3 <3]

Jeg syns det er litt greit å få unna besøkene på sykehuset jeg:) Der er det begrensa besøkstid,så folk kan lissom ikke sitte sånn kjempe lenge.

Vi sender nok en mld til venner og familie når den lille er født. Så kommer det tok en telefon fra både foreldre og søsken om de kan komme å hilse på. Å det syns jeg er helt ok:)

[Brno 08,09, + 12:)]

min far har totalforbud mot røyking i nærheten av mine barn. Dette gjelder ikke bare lukt, men også glør. Han kan la være å røyke når han er i nærheten av dem.

 

Når det gjelder besøk (er egentlig på 2. tri), det kan være kjempeslitomt. Vi var ikke flinke til å redusere på besøk da vår første var nyfødt. Hadde født i 39+ timer og ikke sovet omtrent i det heile tatt på sykehuset. Fikk ikke til amminga og sleit veldig. Så noen av gjestene fikk med seg sider med meg som jeg vanligvis prøver å skjule! Snørr&gørr er stikkord... Men nr. 2 begrenset vi det veldig i starten. Det ønsker jeg også å gjøre denne gangen...

[andreita med 2 prinsesser]

Syntes alltid det er mye styr rundt dette, men denne gangen er jeg mer forberedt enn da min datter ble fodt for snart 6 ar siden

Vi bor i Spania og min mann er spansk, med min datter ble det et sjokk for meg da hun skulle komme til verden, fodte pa privat sykehus og hadde enerom men matte leie et rom ved siden av for besokende da de kom 10-15 i slengen

Fodselen varte i 15 timer og familien til min mann (de nermeste pa 10 personer) stod utenfor og ventet, grusomt

Det verste var nar vi kom hjem, vi kom inn doren og etter 10 minutter ringte det pa doren, folk hele dagen i 3 dager, og ingen tok med noe slik vi gjor hjemme, nei vi ma oppvarte

De gjor det for hoflighet, men forstar ikke at familien ma fa fred, sa na pa gruppen med jordmor hvor vi gar sier hun at vi ma gi beskjed

Og det skal jeg, forrige gang fikk jeg en kraftig depresjon som gjorde at blodtrykket var pa 180/100 og jeg mistet melken, min svigermor var forferdelig, kritiserte hele dagen, hun hadde jo tross alt fodt 4 gutter og visste hva hun snakket om

Jenta mi fikk ikke ro, ikke sov hun og ikke spiste hun, hun taklet ikke oppstyret enna sa liten som hun var, hun gikk ned i vekt, hver gang hun endelig var sovnet tok noen henne opp

Men ikke denne gangen, denne gangen skal JEG bestemme

Lykke til jenter