Da var det min tur.

[KristineMed2Sønner<3]

 

Vil bare si hei til dere som er her! Nå har jeg og faren til mine to barn valgt å gå fra hverandre. Det er noe vi har blitt enige om, heldigvis, så vi er fortsatt gode venner å klarer å samarbeide fint.

 

Kjenner jeg gruer meg til det går ordentlig opp for meg, å jeg virkelig er alene.. Hva gjør dere når kvelden kommer, barna er i seng, å alt føles litt tungt og mørkt?

 

Han har reist masse pga jobb, så har jo vært vant til å være en del alene, men er noe annet når jeg vet at han aldri kommer tilbake på samme måte som før.

 

 

Tips og råd mottas med stor takk!

 

MVH.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Heisann og velkommen i "klubben" :-)

 

Det første jeg vil si til deg er: Bruk tiden godt. Etter et samlivsbrudd kommer det ofte en sorgprosess og den må du kjenne på. Du må kjenne på sorgen, det triste, det dumme og det vonde. Om du hele tiden skal gå rundt og være den sterke så vil du ikke vare så lenge.

Du trenger ikke vise det for barna, men det gjør heller ingenting at barna ser at du er lei deg. De er sikkert også lei seg og da kan det gjøre godt for dem å se at mamma (og pappa) også syns at dette er leit.

 

Ikke vær redd for å be om hjelp og ikke vær redd for å takke ja når noen tilbyr seg å hjelpe. Du blir ikke mindre selvstendig av å ta imot hjelp om du skulle trenge det;)

 

Kveldene? Tja.... Tv`n er min beste venn, hehe! Nå er min datter enda ganske liten (19 mnd.) og legger seg relativt tidlig så jeg har litt tid til meg selv etter litt rydding, oppvask, dusj og alt det andre jeg ikke rekker iløpet av dagen.

Det å prioritere er en god ting. Man rekker ikke over alt, men det vet du nok det meste om fra før av for akkurat det er nok ganske så likt for alle mødre (både single og samboere/gifte). Men når man er alene med barn blir det ekstra viktig.

 

Jeg har lite barnevakt (er student og bor langt fra familie og venner) og kveldene går, som sagt, med til enten å studere, se tv, lese, dusje leeeeenge eller sløve på nett.

Det kan noen ganger bli lange kvelder, men så lenge man er sosial på dagtid og/eller på ettermiddagene så blir man ikke ensom, om du skjønner.

 

Å være alene med barn er ikke så ille, syns jeg. Nei, det er ikke det man drømmer om, men når situasjonen er slik den er så må man bare jobbe med den og ikke mot den.

 

Noe mer? Hmm... ikke som jeg kan komme på i farta;)

 

 

[Anonym bruker]

Heihei, har vært singel i 10 mnd jeg, men fikk nylig kjæreste :-D Har en datter på snart 3 år. Ville bare si som hun første her, at det kan være lurt å bruke tiden godt den første tiden. Sosialiser deg med venninner osv, ellers kan kveldene fort bli ensomme. Kveldene her går til rydding, lekser, internett og tv stortsett ;-) Ikke så mye annerledes enn når jeg hadde samboer, annet enn at jeg er her alene. Det kommer til å gå bra! Hverdagene her er slitsomme, men helgene en fryd. Lykke til )

[KristineMed2Sønner<3]

Tusen takk for svar!

Kan ikke annet enn å gjøre så godt jeg kan.. Har en gutt på 15 mnd, og en på rett over 4 år.. 4 åringen tar dette ganske hardt.. så det er vanskelig!

 

Godt å høre om andre i samme situasjon, å at dere har overlevd.. hehe..Kan ikke si annet enn at dette føles bare veldig veldig skummelt!!

[Anonym bruker]

Jeg nyyyyter alenetiden:) Ser på tv, surfer på nettet, koser meg med vin og god mat. Kjekt å være alenemor når man stortrives i eget selskap:)