Jul, jul og atter jul...

[Anonym bruker]

Holder på å bli skikkelig deprimert nå som julen nærmer seg, gleder meg faktsik ikke i det heletatt..

 

Jeg er oppvokst med skikkelig kos, der familien har vært samlet og kosa seg i flere dager. Og sånn er det fortsatt når vi feirer jul hos min mor.

 

Men i år skal vi være hos svigers, og jeg gleder meg ikke, for jeg vet det bare blir stress. Vi (jeg, mann og 2 barn på 3 og 6 mnd) får ikke komme til dem før julaften ettermiddag, noe som forsåvidt er helt greitt. Men så må vi også dra hjem samme kvelden, fordi at det har ikke gjesterom og min manns søsken nekter og låne ut soverom, sier de.

 

Resten av julen blir vi sittende alene, fordi at sviges skal på middag og diverse hos min manns stefars familie. Vi har heller ingen annen familie i nærheten, så da blir vi sittende alene.

 

Vet jo at jeg i grunn ikke har noe å klage over, men sånn er jeg.

Så nå vurdere vi rett og slett å bare bli hjemme, og feire julekvelden her for oss selv.

Vet jo at svigers da blir skikkelig fornærmet, men vi føler det bare blir stress for oss og dra til dem noen timer, for så å dra hjem med sure, trøtte unger sent på kvelden. Og siden de ikke har tid til oss resten av julen, så syns ikke vi at det er rettferdig at vi må rette oss etter dem hele tiden ..

 

 

[Anonym bruker]

Vi hadde noe lignende et år, svigers ville spise hjemme, og kom til kaffen. Helt ok tenkte jeg, som har vokst opp med den skikken hjemme. Men de kom, stresset, så på noen få pakker, før de måtte hjem. Ungene var stressa, jeg var drit lei dem, og heretter blir det aldri mer sånne opplegg. Vi er stort sett hjemme, og inviterer enten den ene eller andre eller alle hjem til oss. Vil ingen komme - så er det deres sak, og vi forblir hjemme.

 

Ang resten av jula, er det ingen andre dere kan feire med? Venner, naboer eller noen?

[Anonym bruker]

Her er det skikken at dem som har de minste barna legger føringene/setter rammene ved sammenkomster og slikt.

Synes det er en fin og hensynsfull skikk, for det er ikke bare bare og dra unger rundt omkring midt på natta!

[Anonym bruker]

sånn er det å bli voksen. suck it up. Man feirer annethvert år med sin og mannens familie, og for de fleste er det slik at de første årene med svigerfamilie føles det ikke helt som jul i det hele tatt.. Sånn er det bare.. Slutt å sutre!

[Anonym bruker]

ja greit å slutte å sutre men man må ikke feire med svigerfamilien eller sin egen familie.

 

HI og mannen kan fint ta valget om å bli hjemme og sleppe å stresse slik på julaften.

 

Så kan de jo velge å invitere svigerfamilien og om de da velger å ikke komme får de bare bli sure.

 

At voksene mennesker ikke kan flytte på seg men forventer at man med små barn skal bruke julaften til å dra barn og pakker fram og tilbake og sitte i bil over lengre tid funker ikke.

En ting er om de kan tilby overnatting da, men det er nå enklere for to voksene personer å flytte på seg.

Jeg ble invitert bort i år og takket nei, det tar for mye energi å skulle reise langt med 2 små barn og pakker og annet for å overnatte en natt der og styre tilbake (flere timers reisevei) dagen etter. Om de som inviterte ble sure for at jeg ikke vil tilbringe julaften og første juledag i bilen så får de bare være det.

[Anonym bruker]

"Man feirer annethvert år med sin og mannens familie,"

Hvem bestemmer det?

 

 

Her feirer vi Julafen alltid hjemme hos oss selv etter vi fikk to barn. De som vil er invitert, men det er kun svigers og mannens søster som bor nært nok til å komme sånn uten videre. De velger oss alltid bort. Deres tap siden vi har de eneste barnebarna og tante barna de kommer til å få.

 

Vi skal kose oss uansett og har lager oss våre egne tradisjoner:)