Er dette dødsdømt?

[Anonym bruker]

Møtte en kjempe trivelig mann for noen mnd siden, og jeg liker han veldig godt. Tror det er gjensidig også men problemet er at vi bor 1 time fra hverandre, i forskjellige kommuner. Og han har sønnen sin 40/60 med exn sin. Og jeg i min kommune har 70/30 med min exn.

 

Men ingen av oss kan flytte. Han vil ikke flytte fra sønnen sin. Noe jeg skjønner veldig godt. Og min ex er heller ikke interessert i å la meg og barnet vårt flytte 1 time unna. Skjønner han også. Men jeg blir så lei meg, for jeg liker virkelig denne mannen!

 

Hjertesukk fra HI

[Anonym bruker]

en time er da ikke all verden! Eksmannen din kan ikke bestemme om du skal flytte eller ikke, på samme måte som eksen til kjæresten din ikke kan bestemme at han ikke skal flytte.

 

Dette må dere jo bare bestemme dere for... Jeg tenker at det nok vil være enklere for deg å flytte, i og med at du har 70/30, og moren ofte har mer makt i forhold til barna.. ikke misforstå, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Eksen til kjæresten din kan nok potensielt lage større problemer for han tenker jeg...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Han vil ikke flytte fra sønnen sin... noe du skjønner...

Din EX vil ikke at du skal flytte.. noe du og skjønner...

 

Men det ikke jeg skjønner... Kunne du virkelig tenkt å flytte fra ditt hjemsted?? Hvordan rent praktisk med 30/70 ordning kunne du fått til det da??

 

[Anonym bruker]

Dette er ikke dødsdømt, nei Dere finner nok ut av det. Kanskje en middelveisløsning, med å finne dere et bosted midt i mellom? Da er det jo bare en halvtime for alle sammen... Ikke vet jeg, men om dere er nok glade i hverandre, finner dere ut av det

[Anonym bruker]

Her bor bf ca. en time unna. Vi har aldri vært sammen, men han har hatt ca. 40 % samvær fra starten. Jeg syntes ikke det var noe problem de første årene (barnehageårene)... Vi delte på å levere/hente, og delte utgiftene. En time er ikke mye synes jeg. Det siste året i bhg, og etter skolestart syntes jeg imidlertid det ble mer trøblete. Når han begynte å få venner istedetfor lekekamerater, og ønsket å være sammen med dem på fritiden så ble det vanskelig for faren. Han gikk i bhg her hvor jeg bor, og begynte på skole her, så faren følte at gutten var mer og mer misfornøyd hos faren fordi han ikke hadde noen å leke med, kjente ingen andre barn osv... Det endte med at bf flyttet hit til nabolaget i fjor, og gud så glade vi er for det. Nå kan gutten fly fram og tilbake mellom meg og faren (han bor i et av nabohusene) og kan være sammen med lekekamerater uavhengig av hvem han er hos. samværsordningen mellom oss har også blitt mer fleksibel og vi spiser middag sammen innimellom alle sammen.

 

Jeg ville nok tenkt meg om både en og to ganger før jeg flyttet fra nærområdet til bf.. Evt. ville jeg forsøkt i et år eller to mens barna er små, men for skolebarn er det vanskeligere etter min erfaring...

 

Uansett, lykke til :-)

[Anonym bruker]

Men må ikke min ex skrive under på et papir, for at jeg kan ta med barnet vårt å flytte til en annen kommune? For det tviler jeg på at han kommer til å gjøre.

Om vi flytter, så vil ettermiddagen i uka falle bort, så da vil det kun bli annenhver helg på far + ferier.

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg bor på exn sitt hjemsted. Mannen jeg har møtt bor på mitt hjemsted