Er så lei "humoren" til mannen.

[Anonym bruker]

Mannen min har en litt slitsom humor iblant. Det verste er at han ikke vet når han skal slutte, men drar det ut til jeg blir irritert/sur. Er det hans tur til å lage middag og jeg spør hva som er til middag er svaret ALLTID "mat" eller "det er hemmelig". Selv smaker han aldri på noe om han ikke vet hva som er i.

Han har godteskåla og jeg spør om jeg kan få litt, han svarer "nei, nå er det JEG som har den". "Slutt og tull da". "Nei, nå er det jeg som har den sa jeg".

Har maaaange flere eksempel på denne typen "humor" som han kan dra laaaangt. En gang imellom er jo helt greit, men at han så og si aldri kan svare på et spørsmål uten å tulle på denne måten blir slitsomt i lengden.

Er ikke noe jeg vil med dette innlegget, bare nok et slikt "klagepåmannen-innlegg":p

[Anonym bruker]

Fy faen...hiv han på huet og ræva ut av huset!!! For en drygpeis!!

[Anonym bruker]

For en latterlig og barnslig mann... jeg hadde blitt sprø, og driiiiiitsur, for dette er bare irriterende og ikke morsomt. Jeg hadde faktisk blitt sint hadde mannen svart meg sånn. Men nå har jeg utrolig liten toleranse for sånt tull

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, og i lengden hadde jeg blitt fryktelig irritert selv. Det er som du sier greit en gang i blant, men det stopper der. Er egentlig ikke min type humor i det hele tatt, det blir jo bare irriterende. Ser han ikke at du bare blir sur og irritert? Eller er han totalt blottet for innsikt?

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg forsøkt å snakke med mannen min. Fortalt hva du mener om det, og at det egentlig bare er et irritasjonsmoment i lengden. Det er ikke sikkert at han tar det seriøst og bare fortsetter, da hadde jeg blitt enda mer irritert, forresten - men mest sannsynlig er han vel moden nok til å kunne gjøre noen endringer?

 

Har det slik med en kompis, han er fryktelig barnslig og har en idiotisk form for humor. Det er snakk om å forsøke å irritere meg mest mulig, eller at han har veldig "grotesk" og "pervers" form for humor, og jeg blir bare sur og irritert. Som regel overser jeg det og gidder ikke å gi noen form for respons, men i lengden renner begeret over...

 

Føler meg deg!

[Anonym bruker]

Haha, jeg hadde blitt GAL!! Datet en fyr et par ganger som hadde akkurat samme humor. Måtte irritere meg med alt. Han var så irriterende på melding også, sendte meldinger HELE tida for å irritere meg, noe han også inrømmet var kun for å irritere meg! Ble ikke noe mer med han gitt..

 

Du kan ikke prøve å ta samme tona med han selv da? Eller slutte å svare han i det hele tatt eller snakke med han minst mulig. Hvis ikke det hjelper å snakke med han om "humoren" hans.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Høhø..følte meg litt truffet. Jeg er litt sånn, klarer såklart å svare normalt, men hvis jeg har muligheten, er jeg barnslig.

Heldigvis er mannen likedan, så vi er vel skapt for hverandre Vi er forsåvidt 22 og 25 år, hvis det har noe å si?

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt HI, det finnes jo en grense for oss alle når "nok er NOK"!

 

Jeg har en far som liker å irritere meg av og til på denne måten da jeg bodde hos han, men jeg orket ikke å bry meg så mye enn at jeg tok samme mynt tilbake.

 

Mannen min går rundt å KLADDER på meg, Pupper og rompe (Ikke når barnet ser på da hehe). Greit han vil vise sin "flørtene kjærlighet for meg" men herlighet jeg kan bli sinna på han for dette, av og til passer det seg bare ikke fordi jeg gjerne er "opptatt" med andre ting. Å han blir lik som meg vist det ikke passer for han at jeg gjør det.

 

Irriterende humor og kladding kan bli nok av til slutt....

[Anonym bruker]

Neste gang du spør etter snopeskålen og han sier nei så drar du opp den kjempedigre godteposen selv. Og så sitter du der med et stort glis.

 

Neste gang du spør hva hvilken mat dere skal ha til middag og han svarer "Hemmelig". Så svarer du "Da er det hemmelig hvor jeg skal etter middag". Tror han vil lure seg gal.

 

Kom han i forkjøpet!

[Anonym bruker]

enig med 21:13 Vær akkurat like barnslig Gubben er slik her i huset også, emn etterhvert ga jeg opp å irritere meg, for det er jo strengt tatt MITT problem at jeg irriterer meg, så da ble jeg med på leken. Og vet du hva? Det er uhyre morsomt faktisk Det å småterge en er kjempeartig, og det å leke, fjåse og tulle er veldig foryngende Føler meg som en fjortiss til tider når vi styrer som verst

 

 

If you can't beat them, join them!

[Anonym bruker]

Men herregud, gidd å synke ned på hans nivå, liksom?

Hadde heller neste gang han tuller, sett alvorlig på han og spurt:

"Synes du seriøst selv du er morsom nå"? Og heller sagt at du synes det er irriterende at han måå tulle vekk ting hele tiden, for det er irriterende i lengden.

[Anonym bruker]

Min mann synger hele tiden ved bordet. Og da snakker vi HØYT. I tillegg er han særdeles tonedøv. Jeg kan jo bare drite i at ungene våre respekterer at man ikke skal synge ved bordet.

 

Han kan også finne på å plutselig snakke på en teit dialekt. Bare sånn for moro skyld.

 

Ja, det er festlig. Men jeg elsker han. Lurer bare i blant på hvorfor.