ABB: Vrangforestillinger og psykiaternes virkelighetsoppfatning

[Anonym bruker]

Hvem har virkeligheten på sin side når virkeligheten skal defineres?

[Anonym bruker]

Det er alltid normen og det vi anser som normalt som setter standard for hva som er virkeligheten.

 

Feks. Melk er hvit. Du mener at melk er rød og det er din virkelighet og din oppfatning. Da er det flertallet som fastsetter hva som er virkelig og det er at melka er hvit.

[Anonym bruker]

Du bør lese litt om paranoid schizofreni, så skjønner du hva mange av disse som har denne diagnosen sin virkelighet er.

Superteit å lage polemikk ut av dette.

[Anonym bruker]

Det jeg mener er jo at hvis en forbryter med vrangforestillinger bor i et område der det bare serveres rosa melk, fordi noen har puttet jordbærsmak i melken, pga melkepolitikken, og rettspsykiaterne bor i et dyrere område hvor de kan få melk som faktisk smaker melk, altså hvit melk,

ja hva da?

 

Hva smaker egentlig melken da? Sånn i gjennomsnitt? Lyserosa?

[Anonym bruker]

Flertallet definerer hva som er rett altså. 2. verdenskrig: jødene følte seg som mennesker, men flertallet visste bedre.

[Anonym bruker]

Rettspsykiaterne lever fortsatt i en verden med ulike muligheter og valg, på lik linje med forbryteren. Det er ikke det det handler om. Det handler om å oppfatte samme situasjon og samme ting på en måte som bryter med normen og med det som vi anser som normalt.

 

Jeg kan si det på en annen måte:

 

Om du, rettspsykiaterne, jeg, hun over her og forbryteren satt i samme rom. Vi har alle et glass med melk foran oss. Glassene er like store, har samme innhold og samme farge. Forbryteren vil da oppriktig mene at melka er rød. Vi ser at melka er hvit og all vår kunnskap forteller oss at melka er hvit slik den skal være. Forbryteren ser fortsatt at melka er rød og når han i tillegg kan fortelle at melka snakker til ham så er det noe gale. For vi vet at melk kan ikke snakke. Virkeligheten gir ikke snakkende melk, det er ikke normen og det er ikke for å anse som normalt at melk kan snakke.

[Anonym bruker]

Takk for å plukke opp tråden på riktig måte her

 

Men i eksempelet ditt er det skapt en kunstig situasjon: At vi lever våre liv i ett rom hvor vi forholder oss til det samme fysiske objektet. Virkeligheten ser "i virkeligheten " forskjellig ut fra mange forskjellige ståsteder, og noe som kan se feil ut fra der du står, kan jo se riktig ut fra et annet ståsted. Det er jo bare å se på de ulike politiske debattene det. Det er jo unektelig litt rart å skulle kalle Siv Jensen for utilregnelig, fordi jeg ikke deler hennes syn.

[Anonym bruker]

Det som er forskjellen er du og Siv Jensen likevel deler grunnpilarene i virkeligheten og dere oppfatter virkeligheten på samme måte, selv om dere tolker virkeligheten på to ulike måter og sådan kan si at dere lever i to ulike verdener.

 

Det som er med slike psykiske sykdommer er at man melder seg litt ut, enkelt fortalt, av den virkeligheten vi andre lever i og danner sin egen virkelighet på siden. Det kan være alt fra å tro at FBI avlytter deg igjennom vaskemaskinen til å tro at katten til naboen sender deg hemmelige meldinger gjennom nøkkelhullet i ytterdøra.

Det fins veldig mange varianter av dette, men hovedtrekkene er vrangforestillinger - en oppfatning av virkeligheten som ingen andre verken ser eller hører.

[Anonym bruker]

ahh, interessant diskusjon, men jeg bare må stikke å hente snuppa i barnehagen;) plukker opp tråden senere for dette er interessant og morsomt å ha en saklig og interessant debatt på dib!

 

Hilsen 14:52 og hun med melka:-)

 

 

[Anonym bruker]

Vil bare henvise til Aftenpostens nettsider, hvor en kjent svensk psykiater er intervjuet. Jeg siterer:

 

"Han merker seg at det under pressekonferansen ble vist til Behring Breiviks ekstreme oppfatninger om at han må beskytte Norge mot en trussel fra Islam.

 

- Å se islam som en trussel er en mening som deles av veldig mange mennesker. Det blir en psykiatrisering av hans meninger dersom man konkluderer av den grunn med at han er syk.

 

Ville åpnet for fengselsstraff

Åsgård sier de grandiose meningene den norske massemorderen har om seg selv i hans ører passer bedre med en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Dette er en diagnose som ikke inkluderer psykose. Behring Breivik ville dermed ha blitt å anse som strafferettslig tilregnelig. Han kunne i så fall ha blitt dømt til en fengselsstraff.

 

Åsgård tar høyde for at han ikke har sett hele rapporten til de to norske psykiaterne, og at han derfor ikke vil stille seg til doms over deres konklusjon, ut over å si at han er overrasket. Han påpeker også at psykiatri ikke er noen eksakt vitenskap."

 

 

Som jeg skulle sagt det selv.

 

 

[Anonym bruker]

Tipper pipa får en annen låt når Åsgård leser hele rapporten. Er så dumt av fagfolk å gå ut å synse med bakgrunn i manifestet, pressekonferansen og de hittil sparsommelige opplysningene.

Så vidt jeg husker så er Åsgård ansett for å være ganske kontroversiell i Sverige.

[Anonym bruker]

Men hvor sparsomme opplysninger er det egentlig, når gjerningsmannen har publisert sitt manifest på internett, tilgjengelig for alle som vil lese og forstå? Han har jo planlagt dette over mange år. Hvis han var så psykotisk er det jo rart at ingen har tvangsinnlagt ham i løpet av alle disse årene.

[Anonym bruker]

I følge VG eller Dagbladet i dag, så startet drapsplanleggingen i 2010, men sykdommen skal for alvor ha slått igjennom i 2006. Han startet da å isolere seg, så da er det kanskje ikke så merkelig at han ikke ble tvangsinnlagt.

Moren karakteriserer i ettertid sin sønns oppførsel som hinsides. Hun var vel den eneste som var ganske tett på ham, og følgelig var i stand til å bedømme ham.

[Anonym bruker]

Jeg har barn med ADHD bl a.

 

Det som avgjør diagnosen er problemene vanskene skaper for personen i hverdagen.

 

For det meste innen ADHD er normalt, men der er en grense for å fungere i samfunnet sammen med andre. Det er graden av problemer i samhandlinger som skaper diagnosen.

 

DET er det som skaper diagnoser. En kan virke ganske så normal på mange områder, og så har en de ekstreme sidene. De som skaper store problemer. Isolert sett kan de virke normale, men sammen med alle problemene, så er det ikke lenger normalt. Det er ikke noe i veien med IQ.

 

Mennesker innordner seg, samme hvor fri de vil og mener de føler seg. De følger uskrevne regler i samhandling med andre. Og så har du de som ikke klarer det, fordi de har problemer som vi klasifiserer som en diagnose. Noen bare sliter alene(de fleste), mens andre er som ABB.....

 

Vet ikke om jeg klarer å forklare det godt nok.

[Anonym bruker]

Det er jo et interessant spørsmål, HI. Man kan jo stille seg spørsmålet om noe i det hele tatt egentlig er virkelig, eller om alt avhenger av personene som opplever den. Hvem har rett på å definere hva som er virkelig for noen andre?

 

Akkurat saken med ABB er jo veldig spesiell, og det blir jo da vanskeligere for oss alle å akseptere det at han ikke må ta ansvar for sine handlinger fordi han er psykisk syk. Det kan godt være at han er psykotisk, men som noen påpeker over her så er ikke psykologi en eksakt vitenskap.

 

Jeg har selv vært til utredning for psykose en gang i tiden, og opplevelsene mine fra det psykiske helsevesenet (hvis jeg kan kalle det det) i Norge gav meg ikke akkurat tiltro til systemet...