Når begynner babyene å forstå konsekvenser?

[Gjest Madolyn & Muffin]

Nybegynnerspørsmål fra meg igjen... Når er det slik at jeg ikke bør ta opp en gråtende baby som skriker og ikke vil sove? Sliter av og til med at Muffin hylskriker når han skal sove på dagtid, selv om han er veldig trøtt... Noen ganger bare klagesutrer han i 0-10 min, eller bare turner litt og babler en stund før han sovner, men slik som nå er han helt rabiat... Tårene spruter, han hoster og harker og er helt peoonrød.. Høres omtrent ut som om noen dreper ham med øks der inne

 

Men han roer seg etter 10-15 min med hylskrik og sovner... Nå er han 7,5 mnd gammel.. Bør jeg la ham skrike seg i søvn når jeg vet han er mett, har tørr bleie og er trøtt? Eller bør jeg fremdeles gå inn hvert 5. minutt? Vil han da bare fortsette å skrike, fordi han er så vant til at mamma har lavterskel for gråten hans? Jeg sliter også max med å komme ut av huset, da han holder ut max 5-10 min i vogna før han begynner å hylskrike og vri seg... Og jeg orker jo ikke å gå tur med en skrikende, rabiat, knallrød baby i vogna.... Men er det jeg som er problemet her og ikke ham? Siden jeg nå er så rask på å gi opp og la ham få det som han vil... Han sutrer nok ikke så lenge på gulvet heller, før jeg er borte hos ham...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Vanskelig det der. Jeg begynte å bli streng på enkelte ting ved ca 8,5 måneder. Merket en markant forskjell på at gråten var vilje (feks nektet jeg ham mere pupp når han hade fått 3 ganger før kl 3 på natta). Derimot har jeg vært ganske snill eller lydhør om du vil for om timingen er dårlig for å sove. Han vil nevnelig absolutt ikke legge seg i vogn eller seng dersom han ikke er klar for å sove (kan vise trøtthetstegn men allikevel ikke være klar for det). Da har jeg rett og slett prøvd igjen litt senere (i tilfelle vogn så har vi gått en liten tur først). Men tenker at 10-15 minutter ikke er så ille i den alderen forutsatt at gråten ikke er helt fortvilet? Funker det om du blir inne hos ham til han sovner? Jeg ville blitt inne hos ham hvis det funket, eventuelt gått ut og inn ofte. jeg syns trygghet er viktigere enn at de absolutt skal lære seg å sovne alene så tidlig.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Ja, jeg pleier å ta ham opp igjen hvis han blir helt rabiat, og prøver på nytt 10 minutter senere. Han klarer fint å finne søvnen selv, så vi er ganske laidback med å la ham sovne på oss en gang innimellom, for så å flytte ham over i senga Av og til roer han seg best om jeg bysser ham et par minutter, andre ganger roer han seg best når jeg er ute av syne

 

Vil bare ikke begynne å gjøre masse feil nå helt i starten av oppgragelsen... Vet jo at de skjønner mye ganske tidlig, disse små Og det er jo ganske uvanlig å f eks hate sportsvogna, så jeg er litt bekymret for at det er jeg som er for føyelig med ham, og lar ham sjefe for mye...

 

 

[uhhuhher]

Vanskelig, det, ja, spesielt siden vi alle har forskjellige unger og forskjellige erfaringer. Jeg har fått med meg at du har slitt med en unge som har sovet lite osv, mens vi har ikke hatt noen spesielle problemer med søvn. Derfor har jeg lav terskel for når jeg tar ham opp, for han sovner alltids senere. Når han er trøtt, sovner han på et blunk i vogna, så hvis han griner i noen minutter, så hører jeg at han ikke er trøtt. Da prøver jeg igjen en halvtime-time senere, og da sovner han. For meg er uansett ti minutter med grining alene for lenge.

Han er snart 10 måneder.

 

Jeg tenker som sagt generelt lite på konsekvenser og vaner når det gjelder søvn, fordi ting går greit. Når det gjelder spising, derimot, tenker jeg mer på det. Jeg lar ham ikke leke med koppen, feks, fordi jeg tenker at det skal han ikke lære at han får lov til.

[mammantilguttensin]

Siden det ikke er anbefalt å bruke gråtekur-metoder før de er ett år ville jeg ihvertfall ventet til da.

 

Når en baby gråter bør du finne ut hvorfor. Det kan være utrolig mange grunner til det, også når babyen er mett og tørr. Tenk om han en dag har vondt, og så har du latt han ligge der fordi du tror han bare er trøtt

 

Babyene greier ikke å roe seg selv, dette må læres. Babyen din trenger nok derfor at du fortsatt hjelper den til å sove.

 

Når min blir sånn (er da overtrøtt) tar jeg han opp, roer han, før jeg så legger han ned igjen. Noen ganger må dette repeteres mange ganger.

 

PS: tror babyen bare blir mer utrygg dersom du lar han gråte i vognen. Kjenner mange som har babyer som ikke vil være i vogn, og for dem er bæresele løsningen.

 

[Gjest Madolyn & Muffin]

Jamen da fortsetter jeg å ta ham opp Gjør det jo så gjerne, men har vært redd for at jeg er for hønemor som ikke takler babygråt, og at det er derfor gutten er så mye sutrete.

 

Ps mammantilguttensin: Muffin har aldri akseptert å ligge i vogna engang når han var nyfødt; han sover dagdupper i sprinkelsenga si (lyset på, gardinene trekt fra + dagbamse/dagteppe).

[Jomfruen76]

Hei. Jeg bestilte en gratis bokpakke hos go`boken gjennom denne siden. I bokpakken jeg fikk var det en bok et hefte om søvn/legging. I denne boken stod det fler fremgangsmåter for legging av små barn. Har ikke fått lest boka selv, men min mann har lest den og han sa boka kunne anbefales.

[mammantilguttensin]

Jeg kan anbefale klassikeren "Alt om barnet" også. Der er det et kapittel om nettop det å "skjemme" bort barnet. Det stod akkurat det du sier, at vi mødre ofte føler at vi kanskje er for ettergivende, og at besteforeldre kanskje hinter i samme retning.

 

Men å overøse barnet med omsorg og kjærlighet er bare fint, det gjør dem heller tryggere senere i livet.

 

Så jeg koooser i vei

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Sånn er jenten min óg! Noen ganger ligger hun i sengen/vognen og hyler, da prøver jeg først å roe henne uten å ta henne opp. Men i det siste har hun vært helt ekstrem, og jeg mistenker at det er tennene som er på vei igjennom. Har prøvd å vente 30-60 min, og plutselig er det gått 4-4,5 time siden hun våknet..syns det er vanskelig å vite når hun er overtrøtt nå som vi har gått fra 3-2 dupper, siden jeg har prøvd å legge henne til alle tider.

Idag funket det å ta henne opp og ned 3-4 ganger, og synge mens jeg roet henne og la henne ned. Sang til hun sovnet, og hun sov i 2 timer..

 

Når hun spiser fast føde og begynner å spytte ut maten for å tulle seg, prøver jeg å si "nei" med en litt annen tone for at hun skal forstå...noe hun sikkert ikke gjør siden hun fortsetter, hehe...

[Gjest Mentha]

Junior har blitt mye vanskeligere å legge etter at han lærte å reise seg. Nå spretter han opp med en gang og er nesten umulig å få til å legge seg ned. Når vi etterhvert tar og legger han ned på siden blir det full sirene, for det er IKKE noe moro å ligge! Så fort vi slipper han vrir han seg rundt og spretter opp igjen. Og sånn går nå karusellen, både dag og kveld. Føler innimellom at jeg kanskje er litt streng med han som legger han ned hele tiden, men jeg ser også at han er trøtt (samt at jeg ofte er utslitt selv og lunta er litt kortere). Har prøvd å bare la han stå, herje og leke i senga som han vil til han blir sliten og sovner, og det funker bra innimellom, mens andre ganger bare gråter han og vil opp. Er også litt redd for at han skal bli for kald siden vi bare har 15 grader på soverommet.

Tror nok ikke alltid de vet hva de vil selv heller - det virker iallefall sånn på junior - men at han ikke vil være alene når han gråter sånn det er tydelig hos oss. Jeg prøver å ikke ta han opp med mindre han gråter skikkelig heftig, men sitter og stryker han over håret og snakker rolig med han. Han roer seg relativt fort.

 

Vi har hele tiden jobbet mot det at junior skal kunne sovne alene, og det har han gjort fra han var 4-5 mnd. Han trives godt i senga si og har sovnet av seg selv og for seg selv nesten hver kveld fram til nå. Så lenge han er rolig får han bare ligge og kose seg til han sovner.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Er du inne hos ham når han gråter eller går du ut av rommet?

Barn under 1 år skjønner ikke at vi eksisterer når vi er utenfor synsvidden deres, så når vi går ut av rommet kan de faktisk tro at vi blir borte for alltid (objektkonstans, utvikles mot slutten av det første leveåret). Så jeg ville ihvertfall sittet inne hos ham hvis han gråter, og kanskje synge litt for han/ stryke litt på ryggen osv. Vise at du er der for ham, men at nå er det sovetid. Jeg ville nok også tatt ham opp hvis gråten eskalerte til intens hyling, for å prøve å roe ham ned og dermed få ham fortere inn i drømmeland.

 

Det som er med små barn under 1 år er vel ofte at de kan hyle i sinne og frustrasjon over å bli lagt ned i senga si (vil IKKE, vil IKKE sove!!), men så klarer de ikke alltid å roe seg ned igjen av seg selv. Altså at de hyler seg helt vekk, fordi den delen av hjernen som roer ned kroppen etter et følelsesutbrudd ikke er helt moden og ferdig utviklet før i 1-2 års alderen. Så jeg vil ikke si at babyen blir bortskjemt eller for godt vant hvis man er tilstede og prøver å roe dem når de gråter, snarere tvert imot så tror jeg det gjør dem trygge og at de forbinder legging med noe trygt og godt.

 

Lilleloppa mi var jo også som din lille Muffin, men nå er hun en utrolig blid, sosial og tillitsfull liten 1-åring som smiler til alt og alle, liker vogna si og sovner fint i egen seng og vogn (hun er fortsatt temperamentsfull, men det er en del av pakka;) Og jeg har alltid tatt henne opp når hun gråter (er jo så soft vettu;) og gitt henne all den trygghet og hjelp hun måtte trenge (ikke rent lite nei..) Så det er nok ikke hos deg det sitter, Madolyn, det er ikke du som gjør noe galt ved å høre på hans signaler- men det er HAN som er som han er akkurat nå. Men alt dette vil han vokse av seg, når han blir litt større og litt mer selvstendig! Så hang in there tiger- så går dere snart lysere tider i møte:) Og PS_ bæresele på tur funker fint nå vinterstid også, så slipper man all denne vrælingen i vogna;)

[Gjest Madolyn & Muffin]

Som du og flere andre sier, Lykkeli, så klarer ikke babyer å roe seg ned selv. Og det merker jeg godt på Muffin. Om jeg har brukt 5-10 min på å roe ned, minske inntrykk osv, så er det jo lettere å legge ham for en dagdupp. Om han plutselig tas fra en lekesituasjon og legges i senga fordi han er rød i øynene og gjesper, så blir han jo sint. Han ble jo ikke forberedt.. Og så klart; mange ganger er det bare vanskeligere å roe ham ned enn andre. Men da fortsetter jeg hvertfall med å være lydhør; var jo det jeg helst ville også Jeg er også veldig opptatt av at legging skal være noe koselig og trygt

 

Nå vel, vi har vært i lyse, fine tider i halvannen mnd nå; med en blidere gutt som sover så utrulig mye bedre

 

Tusen takk for alle innspill