Dere med erfaringer i forhold til adhd/aspergers, -kan dere komme med innspill?

[TøffiTrynet☠]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, og er kanskje ikke så god til å formulere meg, men her er min historie:

 

Har en sønn på 8 år. Går i 3. nå. Da han begynte i 1. ville læreren at ppt skulle se på ham i forhold til litt problemer med å konsentrere seg i timene. Han "datt bort" litt av og til, og glemte det han holdt på med. Ppt fant ingen grunn til bekymring. De testet han, og fant ut at han scoret høyere enn hans alder skulle tilsi i forhold til intelligens. De ba læreren gi han større utfordringer. Det skjedde ikke, men konsentrasjonen ble bedre.

 

Høsten i 2. klasse ville læreren igjen kontakte ppt, da hun syntes det var vanskelig å "nå inn til ham" enkelte ganger. Ppt fant heller ikke nå noe bekymringsverdig, og konkluderte med at han var en helt normal gutt, men som av og til mått bli minnet på å konsentrere seg om "her og nå."

 

I dag har vi vært på foreldresamtale. (Ny lærer i år.) Hun skrøt masse av gutten mens gutten var tilstede. Sa han var flink til å jobbe, leste, skrev og regnet bra, og hadde mange venner. Så ble gutten sendt på et annet rom, mens vi foreldre ble igjen. Da sier hun at hun var veldig bekymret for om gutten vår har adhd/aspergers, og at hun veldig gjerne vil at vi skal utrede ham for dette. Jeg må si at vi ble veldig overrasket. Tanken har aldri streifet oss! Og vi lurer litt på hvorfor lærer ikke har kontaktet oss tidligere, siden hun var så bekymret....

 

Grunnen hun oppgir for utredning er igjen konsentrsjonsproblemer. Jeg er med på den altså, at han sliter litt med konsentrasjonen. Men er egentlig det så unormalt? Og skal man ikke være litt forsiktig med å rope ut om diagnoser med en gang noen er litt utenfor "normalen"?

 

Gutten KAN konsentrere seg om det er noe han syntes er spennende, morsomt eller interressant. Han kan spille vanskelige spill på data eller ds, han leser bøker som Harry Potter og Ringenes Herre med stor iver. Han sluker også faktabøker om jorda, verdensrommet, kroppen o.l. Han har også bygget flere store Lego-prosjekter ved hjelp av byggetegninger helt på egenhånd. Leksene gjør han også uten større problemer, -det eneste må være at han synes repetisjon er utrolig kjedelig. Han vil gjerne regne litt mer avanserte stykker, men det finner vi til ham på nettet.

 

Ellers er han en sosial og omsorgsfull gutt. (Jada, som mor er jeg vel litt inhabil der, men....) Havner sjelden i trøbbel. Har mange venner, som han besøker, eller som besøker oss. Han hater urettferdighet, og er veldig opptatt av at alle skal få like mye spilletid på fotballen f.eks.

 

Synes dere dette høres ut som en gutt med adhd/aspergers? Lærer ville vi skulle kontakte fastlegen for henvisnig til bup. Min mann og jeg sa vi skulle snakke litt mer om saken når vi kom hjem, for så og kontakte henne igjen. Vi er litt i sjokk/villrede akkurat nå... Hva gjør vi? Kommer i det hele tatt fastlegen til å henvise oss på dette grunnlaget? Har ikke vi bare en gutt som kanskje kjeder seg litt på skolen, og derfor ikke klarer å konsentrere seg? Kan vi evt. utrede ham for konsentrsjonsvansker? Gjør man det?

 

Skal ta noen tlf. i morgen. Men hvem kontakter jeg? Lege? Helsesøster? Bup direkte? barnepsykologen i Ppt som har sett på ham før? Og hva sier jeg egntlig til læreren? Har lite lyst til å bli stemplet som den vanskelige moren, liksom.

 

Puh! dette ble langt, men blir evig takknemlig for innspill! Og spørr gjerne hvis dere lurer på noe...

[*gurimallaika*]

Har ikke mye erfaring rundt ad(h)d, men det høres ut som du beskriver sønnen min. Han går i 2.klasse og utredes nå.

 

Men min sønn glemmer veldig fort. Han kan ikke gjengi hva han har gjort på skolen eller fortelle hva de har prøvd å lære han. Han henger veldig langt etter de andre i klassen, og da spesielt i matte. Han kan være hyperfokusert på noe som intereserer han (ds, wii, o.l.), men han klarer ikke konsentrere seg og oppfatte en enkel beskjed. Han sliter med å sitte rolig, og vil aller helst sitte på knærne enn på rumpa. Han sliter ut en bukse i måneden, for ikke å snakke om sko og vinterdresser. Han glemmer ofte klær, brillene og bøker på skolen som han skulle ha hatt med hjem. Han er veldig følsom. Han blir veldig fort frustrert og lei seg. Sutrer og sipper mye.

 

Ppt er ferdig med sin utredning, men de kan ikke gi noen diagnose men en anbefaling for tiltak fra skolen sin side. Vi venter nå på Bup. Men jeg vet hva som kommer. Jeg håper med en diagnose at han kan få en assistent noen timer i uka som kan hjelpe han å holde konsentrasjonen, og at vi kan få økonomisk støtte til alt det han ødelegger fordi han er for hardhendt, ukontrollert eller tøy han sliter i stykker under lek.

 

Jeg vil anbefale deg å ta en titt på denne videoen. Vet den er lang, men jeg syns jeg fikk mye ut av den. Greit å lære hva ad(h)d er og ikke hva alle tror det er. Dr. Russell Barkley er en av verdens ledende eksperter på ad(h)d.

 

Vet ikke om dette hjalp deg noe.

 

Lykke til!

 

[TøffiTrynet☠]

Min sønn glemmer ikke, -han har en utrolig hukommelse. Og er ellers en ganske rolig og avslappet fyr.

 

Men jeg har uansett snakket med vår supre helsesøster. Hun var meget klar på at en henvisning til bup ville komme i retur, da grunnlaget er altfor tynt. I stedet har hun ordnet et møte med psykologen fra ppt som utredet ham sist. (Og ikke fant noen tegn til bekymring). Så får vi ta det derfra!

 

Jeg er uansett mye roligere ned tanke på dette nå. Tenker nok at han er en helt vanlig, litt surrete 8-åring, som har lett for å drømme seg bort, når ting blir kjedelig. Men kanskje kan han lære seg noen mestringsmetoder i forhold til konsentrsjon, og det er jo bra.

 

Lykke til med videre utredning for sønnen din!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Jeg fant denne (veldig lang) om Aspergers http://www.lommelegen.no/796915/aspergers-syndrom og har selv litt erfaring med Aspergers Syndrom. Sånn i korte trekk så vil en med Aspergers ha problemer med å fungere i vanlige sosiale sammenhenger, i sosialt samspill, de kan gjerne være brilliante og geniale innen noen områder (f.eks matte, kunst, musikk...), takler raske endringer veldig dårlig... Blant annet... Det er nok litt forskjellig hvor mildt eller sterkt fremtredende det er, men ifht at du skriver at sønnen din er sosial og empatisk, så passer jo ikke det helt inn, men jeg er ingen ekspert;)

 

Jeg syns læreren var veldig raskt ute med en "diagnose", og ettersom ppt har vært inne to ganger allerede og ikke funnet noe er det litt rart at det skal trekkes fram fra lærerne så ofte. Hvis han er skoleflink og smart, men får lite utfordringer er det ikke så lett å konsentrere seg over lengre tid heller... Lykke til!

[Lillepusen-78]

Jeg har ikke barn i skolealder selv, men jobber med barn (barnevernet), og har mye samarbeid med andre instanser, også om barn med spesielle behov.

 

Som mamma ville jeg blitt veldig overrasket over lærerens uttalelse, akkurat som dere. Slik du beskriver gutten din, og utfra det læreren beskriver som vansker hos ham, ville jeg ikke tenkt asperger, forsåvidt heller ikke adhd heller. Han fungerer godt sosialt, har omsorg for andre, noe barn med asperger gjerne har vansker med. Når det gjelder adhd så skal det jo mer til enn konsentrasjonsvansker, blant annet dårlig impulskontroll, hyperaktivitet. Når PPT ved psykolog har vært innvolvert i 2 omganger, uten å finne noe bekymringsfullt, så virker det veldig rart å tenke at han skulle ha en såpass alvorlig diagnose som adhd/apberger. Synes det er litt bekymringsfullt at barn skal utredes i hytt og pine, og tenker at det må være rom for at barn er ulike, også når det kommer til konsentrasjon. Han er jo bare 8 år!!!! Jeg vil dessuten tro at dere som foreldre til en 8åring, selv om det kan være vanskelig å se sitt eget barns svake sider, ville ha stusset over en del ved ham dersom han hadde så omfattende vansker som en slik diagnose vil tilsi....

 

Jeg ville gjort som dere - snakket med PPT. Men er rimelig sikker på at om psykologen hadde observert/funnet noe som helst avvikende ved gutten, så hadde dere visst det allerede.

[TøffiTrynet☠]

Tusen takk for gode svar. Dere skriver mye av de tankene jeg selv har.

[Nagilimia]

Jeg er lærer og og tenker at denne læreren må da tro dere har hørt noe dere ikke har hørt, med bakgrunn i det dere fikk høre på denne samtalen.

 

Jeg håper dere får gitt tilbakemelding til læreren om at dere ble veldig overraska. Dere kan jo med et åpent spm be læreren forklare litt nærmere hva som er blitt sagt fra den forrige læreren.

 

Jeg mener det IKKE er læreren sin oppgave og diagnostisere det er det andre istanser som gjør. Vi skal plikt til å si ifra hvis vi opplever grunn til bekymring og å tilrette, men utredningen tar andre seg av.

 

Jeg opplever det du skriver som unormalt mye å kunne for en 8-åring og en av grunnene (samme konsenstrasjonsevene og sterk rettferdighetssans) til lærerens bekymring.

 

Selv om jeg synes det er HELT feil av læreren her å i det hele tatt nevne diagnoser, og i den settingen det den settingen det blir gjort, så synes jeg du bør ta lærerens bekymring på alvor spesielt med tanke på at tidligere lærer også har vært bekymret.

 

Jeg synes du bør be om et nytt møte med læreren der fokuset på samtalen bør være:

 

- Hvordan kan man best legge til rette for at din sønn skal ha det bra på skolen?

* Hva kan skolen/læreren gjøre?

* Hva kan du/pappan gjøre?

 

Veldig ofte (desverre) handler ressurser om diagnose. Jeg personlig mener at mange kunne vært spart for en diagnose hvis de bare fikk den hjelpen man trengte tidlig. I skolen er det MANGE barn som får litt ekstra hjelp uten å ha en diagnose, men det er mange om beinet og vi lærere trenger dere foreldre for å kunne utløse denne hjelpen.

 

Jeg som forelder hadde vært pådriver mtp ressurser i dette tilfelle, for å kunne gjøre hverdagen enklere for din sønn. I samarbeid med din sønn.

 

Jeg er SÅ OPPTATT av at hvert enkelt barn skal ha det bra på skolen. Legg fra deg det der diagnosegreiene. Prøv å sett deg inn i din sønns opplevelse av å gå på skole. (Du skriver lite om den). Be læreren utdype om de situasjoene han/hun synes kan virke vanskelig for din sønn. Å ha konsentrasjonsvansker er utrolig slitsomt, så det kan jo være din sønn kunne synes det er greit med litt ekstra voksen oppfølging i blant. Vil han ha det, forlang det!

 

Jeg hadde bedt om hyppige samtaler med lærerer fremover for å få en felles fortåelse av hva som er bekymringen.

 

Til slutt synes så synd på dere som ble sendt hjem med dette, og håper dere kommer tilbunns i hva det egentlig dreier seg om; uerfarne lærere eller trenger gutten litt ekstra hjelp. Du vil foresten aldri oppleves som vanskelig hvis du har fokuset på at din sønn skal ha det bra! OG betyr det egentlig så mye om man er litt vanskelig når det gjelder barna våre?

 

Send meg gjenre melding hvis du trenger flere råd

 

 

[Nagilimia]

Ups! Ikke rent få skrivefeil der Læreren sin det! Prøver å skylde på at jeg ble litt engasjert jeg!

[TøffiTrynet☠]

Hei Nagilima! Tusen takk for fint og utfyllende svar!

 

Min sønn trives veldig godt på skolen, i følge han selv. Han sier riktignok at han kan bli ukonsentrert hvis de andre bråker mye. Og han sier at læreren av og til maser litt om at han må gjøre ting. Favorittfagene hans er naturfag, matte og gym. Han gjør det bra på matteprøver. Som regel alt rett. Når det gjelder leseforståelse er den også veldig god, men han sliter med å svare skriftlig på spørsmål fra teksten. Da "detter" han ut. Han er ellers flink til å skrive.

 

På tirsdag skal vi (jeg og far) i et møte med psykologen fra ppt. Der skal vi legge en "slagplan" i forhold til skolen, gutten og oss. Så får vi ta det derfra, og håpe at alt ordner seg for alle parter. Det viktigste er at gutten min har det bra!

 

Igjen, -tusen takk for kloke ord!