bare jeg som virkelig HATER å kjøre bil???

[Anonym bruker]

Jeg MÅ kjøre bil, men har ikke gjort det på 10 mnd. nå...ja snart 1 år!!!

Jeg har fått ny jobb utenfor byen og må dermed kjøre selv....

 

hjelp meg, jeg gråter bare jeg tenker på det.

 

Kjørte opp for 2 år siden. En mnd etterpå kommer det en bil jeg ikke klarer å stoppe for(han hadde vikeplikt) og krasjer i den bilen(bare liten skramme da i særdeles liten fart, men uansett).....det var virkelig skrekken og nå tror jeg at jeg skal krasje i alle jeg møter...eller at de skal krasje i meg..

 

siden det er så lenge siden jeg har kjørt føler jeg at jeg har glemt ALT; Giring og diverse....redd for å kvele bilen...

 

Hjelp meg å komme over skrekken!!!

[Anonym bruker]

Helt normalt når man ikke har kjørt på lenge, og det blir verre etterhvert som du utsetter det:)

Du må bare bestemme deg for å komme deg i bilen. Ha med en som du er trygg på - og start med en lett rute:)

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke hjelpe deg, men jeg kan si at jeg har det på samme måte...om det er noe trøst

[Anonym bruker]

Begynn på gårdsplassen, veien rundt nabolaget, en parkeringsplass (etter stengetid) eller et annet rolig sted. Ha med noen andre i bilen som kan snakke med deg og være sammen med deg, og så må du bare hoppe i det, kjøre, kjøre og kjøre til du merker at du blir tryggere på bilen. Rett og slett øvelseskjøre en stund, så du får feeling med bilen igjen og klarer å slappe av før du begynner å kjøre til og fra jobb.

Det er skikkelig guffent å være i bilkrasj, har vært det selv tre ganger (passasjer i to av de). Heldigvis aldri noe alvorlig, men det er utrolig ekkelt likevel. Men det er viktig å hoppe i det igjen og sette seg bak rattet, hvis ikke vil du begrense både deg selv og livet ditt ved ikke å kunne kjøre bil igjen.

 

Kom igjen, dette klarer du!

[Anonym bruker]

takk dere:)

 

det er jo litt irriterende for mannen også som må kjøre meg rundt omkring pga jeg er REDD!Føler det er som en stor byrde for han:( Føler meg feig og ikke minst DUM:(

 

Tror jeg skal høre med faren min(Han er roligheten selv han og flink til å oppmuntre..)så kanskje det går bra......

[Anonym bruker]

Neida, du er ikke alene.

 

Jeg valgte bort bilen i flere år jeg, syklet til barnehagen og videre til jobb osv. Men da unge nr tre kom og jeg skulle levere og hente unger i både barnehage og sfo måtte jeg bare bak rattet igjen. Jeg var vettskremt og satt stiv som en pinne med skuldrene oppunder ørene når jeg kjørte...

 

Så kjøpte mannen min (herlige mannen) en Suzuki Swift til meg og satte gode piggdekk på den. Nå går kjøringen som en drøm! Den er så lettkjørt og god på veien, sklir ikke, kommer frem, spinner ikke og bruker lite bensin. Jeg elsker bilen min og nå går vi inn i andre vinteren med denne bilen.

 

Er fremdeles et mareritt å kjøre andre biler, men swiften min kjører jeg nå med glede. 80% av skrekken er borte!

[Anonym bruker]

Takk:)

 

uff 3 bilkrasjer hørtes ikke særlig ok ut nei:(

 

ja føler jeg bregrenser livet mitt MYE. Kjører ikke på cafe engang om venna skal møtes der og sprø om vi vil være med...(litt langt å gå)

 

Jeg har gått 2 timer(hver vei) flere ganger i mnd. pga jeg måtte steder med minsten...:S

[Anonym bruker]

føler det er mest giringen som stresser meg, er livredd for om jeg må stoppe for en fotgjenger og ikke kommer meg igang igjen...:S

[Anonym bruker]

Bytt inn bilen i en automat, mye lettere å kjøre...

[Anonym bruker]

har ikke råd til det nå, og mannen vil ha den bilen vi har:S

[Anonym bruker]

22:55 igjen her

Kan det hjelpe på tryggheten å f.eks ta et par kjøretimer? Da har du en erfaren og profesjonell person ved siden av deg, med et ekstra sett pedaler som kan guide deg hvis du blir engstelig.

[Anonym bruker]

ja det kunne jo vært noe, men føler det er så flaut...er bare 2 kjørelærere her og begge er folk vi kjenner godt...:S

jeg synes det er så flaut det her:(

[Anonym bruker]

Det er overhodet ikke flaut! Det er en traume etter en ulykke, og det er naturlig at du trenger hjelp til å komme deg videre. I denne sammenhengen blir kjørelæreren omtrent som en psykolog, du får kunnskap og støtte til å kunne klare bilen på egenhånd, samtidig som du har en til å guide deg og hjelpe deg på veien. En kjørelærer kan også hjelpe deg til å takle trafikksituasjoner du synes er skremmende.

Selv om det er noen du kjenner så skal de kunne være profesjonelle i en sånn situasjon. Hvis ikke ville jeg dratt til nabobyen/tettstedet og snakket med en kjørelærer der.

 

22:55 forresten

[Anonym bruker]

tuuuusen takk:)

 

men føler liksom aldri jeg har taklet kjøringa særlig godt...kvelt bilen mange ganger...hvis jeg skulle regnet over hvor mange timer jeg har kjørt på den tida jeg har hatt lappen så blir det maks. 4-5 timer........på 2 år..............

 

jeg må bli voksen og ta tak i problemet!

tror jeg først skal prøve å kjøre med min far..han er en god sjåfør:)

[Anonym bruker]

for meg er det bare skummelt å vite at dere har rett til å kjøre på veiene, der dere egentilg ikke har noe å gjøre.....

 

nei, sett dere bak rattet igjen,og øv.....

[Anonym bruker]

practise makes perfect:)

[Anonym bruker]

Jeg er 27 og har ikke lappen engang. Har skrekk for å kjøre bil. Har mine grunner..

[Anonym bruker]

liker ikke kjøre bil:(

[Anonym bruker]

Jeg hater å kjøre bil, fordi det enkelt og greit er livsfarlig. Jeg kjører på den lille plassen vi bor, men her er det 30-sone omtrent overalt;p Kjører ikke langkjøring, og kommer ikke til å gjøre det heller. Trives godt med kollektivtransport:) Miljøvennlig er det også! Det er alt for mye bilkjøring i Norge.

 

Jeg har aldri likt å kjøre bil, og har dessuten mistet 3 nære familiemedlemmer i trafikken. I den ene ulykken ble de meid ned av en villmannskjører, de kjørte i ca 70 km/t. I den andre ulykken var farten ca den samme, men i en sving var det plutselig speilblankt og de kjørte ut. Den ene døde momentant, den andre etter en stund.

[Anonym bruker]

Jeg har det også sånn. Kjører noe om jeg må, men helst uten barn. Har mista noen jeg var veldig glad i en ulykke (og det var ikke en råkjører, men en snill og grei jente som kjørte pent) og har hodet fullt av katastrofetanker hver gang jeg skal kjøre.

[Anonym bruker]

Jeg hatet å kjøre og kjørte bare når jeg måtte.

Fikk ny jobb med lenger avstand begynte da å kjøre hver dag.

Nå gjør det meg ingenting å kjøre, men ikke glad i bykjøring.

 

[Anonym bruker]

jeg hadde det likens!

men det blir skummlere jo lenger du venter! " detter men av hesten, må man opp i salen med en gang" - samme gjelder bil.

jeg har også hadd en 10 mnd periose jeg ikke klarte å sette meg bak rattet! huff.. men np har jeg kjørt en del, å det gjør meg inen ting å sette meg bak rattet! jo mer man kjører jo tryggere blir man!

 

så det er bare en ting å gjøre : kjøre kjøre kjøre!

 

et tips. få barnepass etpar timer en ettermiddag, også drar du å mannen din en plass der det er stor plass, der du kan øve på giring, rygging etc. + at du får en feeling på bilen kan være betryggende å ha mannen i pasasjersetet eller noen andre du stoler på

[Anonym bruker]

Min venninne kræsjet når hun øvelseskjørte. Ødela noe på bilen, men ikke personskade. Hun var 18. Kjørte ikke opp før hun var 32. Fikk skrekk.

En annen venninne lot mannen kjøre, slik at hun slapp selv. Hadde ikke lyst å kjøre. Det er nå 20 år siden, og har ikke kjørt på disse årene. Nå tør hun ikke overhodet, føler hun trenger å lære alt på nytt. Ergo ta kjøretimer, og det synes hun er flaut. Så nå føler hun seg låst til å gå.

 

Sett deg i bilen, og lek deg med å kjøre på små veier;)

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke kjøre bil, men jeg tvinger meg selv til å gjøre det.

 

Det verste er ikke å kjøre, men den tiden jeg bruker på å planlegge kjøringen. Ser for meg alle mulige og umulige senarioer jeg kan komme opp i. Parkering, steder det er vanskelig å komme seg ut på veien, eventuelt glatte partier ol.

Jeg må bare hoppe i det og unngå å tenke så mye på forhånd.

 

Dersom du er usikker giringen så start der. Start og stopp bilen 100 ganger i gården eller på veien utenfor huset. Når du er trygg på å starte så kom opp i 2 gir, og brems ned igjen og start på ny. Gjør dette til du føler deg trygg på å komme ut på veien igjen.

 

Øv deg HVER dag!

 

Dette er måten jeg har lært meg å kjøre etter jeg fikk lappen. Utrolig at jeg fikk den i det hele tatt for jeg kjørte i 3 gir så og si gjennom hele oppkjøringen. Jeg har hatt lappen i 15 år nå.