Tittler og navn

[Anonym bruker]

Det er satadige diskusjoner om hva man kan kalle dem som jobber i barnehagen og andre steder. Veldig mange steder er det en selvfølge å bruke navn, og de fornavn. Det er det samme i mange butikker, man aner ikke om man snakker med eieren eller en mer eller mindre tilfeldig ekstrahjelp. Personlig hater jeg at fremmede mennesker bruker fornavnet mitt. De kan kalle meg mye rart uten at jeg reagerer, men fornavnet mitt er forbeholdt fammilie og nære venner. Da jeg jobbet med ungdom brukte de også bestandig etternavnet mitt, sa "sjef" eller noe annet. Det var aldri noe problem. Er jeg den eneste som har et slikt forhold til navnet mitt? Har ikke dere en "tiltaleform" som er forbeholdt de nærmeste?

[Anonym bruker]

Hadde synes det var ubehagelig å bli tiltalt med etternavn. For det første markerer det avstand, og ikke på en god måte engang. For det andre legger jeg ikke noe identitet i etternavnet mitt, det er fornavnet som er mitt navn.

[Anonym bruker]

I dagens samfunn er fornavn det mest vanlige å tiltale folk med. Så din holdning til at fornavnet er forbeholdt de nærmeste er litt 1940. De stedene jeg har jobbet, så går det bare i fornavn. Selv sjefen for selskapet der jeg jobber nå er bare "Hanne". Jeg vet faktisk ikke etternavnet til en del av mine kolleger!

 

Jeg synes fornavn er til for at det skal brukes. Etternavnet mitt er til pent. Om noen hadde tiltalt meg som "Andersen" så hadde jeg virkelig stusset. "Veileder Andersen" hadde vel omtrent fått meg til å fnise uhemmet. Så jeg har overhode ikke det samme forholdet til fornavnet mitt som deg. Mine nære kaller meg "mamma", "kjære" eller navnet mitt.

[Anonym bruker]

Jeg vet også at fornavn er det vanligste å bruke i dag, men jeg er som HI, jeg liker det ikke noe særlig. Selvfølgelig lager jeg ikke noe oppstyr rundt det, men når det gjelder folk som ikke kjenner meg godt ville jeg foretrukket enten etternavn, tittel eller fru/frue.