Forteller deres barn skrøner i bhg?

[Anonym bruker]

Jenta mi hadde sagt at "Mamma kasta meg ned trappa i går, da måtte jeg på sykehus og operere"

[Anonym bruker]

Å jada...med verst tenkelige resultat :-( Sønnen min har sagt at pappa slå mamma, og det endte med at bhg sendte inn bekymringsmelding på oss.

[Anonym bruker]

Hun forteller noen ganger helt ville ting. Alt fra at hunden vår spiste opp maten hennes slik at hun ikke får mat hjemme til at vi nekter henne å pusse tenner.

Sist var det at hun ikke hadde vintersko fordi en bjørn hadde spist dem opp

[Anonym bruker]

 

Jeg husker at min tante ble kaldt inn til møte i bhg når min kusine var liten..

 

Litt forsiktig, og uten øyekontakt spør tantene (eller bhg annsatte er vel mer politisk korrekt å si har jeg forstått..men dette var på -80 tallet,mens det enda var lov å kalle de det... ) om hvor mange barn min tante har.

-To. sier hun.

-åja... emmm...eh...hvordan går det med sønnen din? spør de.

Da begynner tanta mi å ane uråd..

-Jeg har bare to døtre,ingen sønn. Hva er det dere vil frem til??

-Å, så Maria har ingen lillebror?!

-Nei! Hva skjer?

 

Så forteller da disse tantene(ansatte) om hvordan Maria har snakket masse om lillebroren sin. Og senest forrige dagen hadde hun begynt å gråte, og fortalte at lillebror aldri fikk være med når de gjorde ting, ikke fikk være med i butikken og ikke minst om når mammaen hadde mistet lillebror i trappen så han begynte å gråte...

 

Jada...min tante fikk da forklart i barnehagen at "lillebror" var Marias dukke. Som hun absolutt skulle ha med seg over alt Og i det siste hadde de måtte bli litt strenge, for det var vist ikke overalt det passet seg å ha med denne dukken... Det hadde Maria likt dårlig, og dermed "sladret" til barnehagen...

 

Godt de tok et møte først, og ikke kontaktet barnevernet med en gang...

[Anonym bruker]

22:37 - hehe, den var jo egentlig ganske morsom da:)

hi

[Anonym bruker]

I barnehagen, om barnehagen... det er ikke måte på hva som skjer i den lille jentens liv om dagen...

Mamma sier at jeg er en slem liten jente. Susanna slo meg så hardt at jeg fikk rødt merke....

 

[Anonym bruker]

ÅÅ, så deilig å lese dette. Forstå meg rett, men jeg har faktisk vært inne på tanken om at kanskje min sønn hadde tegn til hallusinasjoner eller noe lignende nettopp pga. slike skrøner. I mindre grad altså, men har vært bekymret for at det skulle bli verre. Han sier også ting som at "hun/han slo meg" og at "dadda gråter", mens sannheten er at hun ligger og snorker.

Jeg forstår jo at de ikke klarer å skille mellom rett og galt + virkelighet og fantasi, men hvorfor sier de slikt egentlig? Er det rop om oppmerksomhet? Føler ikke at min sønn skal måtte lyge for å få trøst eller oppmerksomhet. Han virker som en lykkelig og fornøyd gutt ellers. Phpp, nå skal jeg puste lettet ut, og sove godt i natt:-)

[Anonym bruker]

Særlig ukult er det når ungen står ved levering og forteller han har spydd i natt, fordi han vet at når man har spydd får man ikke lov å gå i barnehagen. For de som har spydd får ligge på sofaen å drikke brus og se på tv.

[Anonym bruker]

Ikke direkte skrøne, men jenta mi på 3 er mester i å spille syk. Hun har fortalt de i barnehagen om plager her og der.

Så to ganger har jeg måttet hente ei "syk" litta jente.

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

William mener bestemt at vi glemte han igjen i byen (sentrum) en gang.

 

Aner ikke hvorfor han tror det, for vi har aldri glemt han igjen noen steder.

 

Men, det hender rett som det er at han sier: Mamma, husker du den gangen du og pappa glemte meg i byen?

 

Når jeg var 4 år gikk jeg rundt til naboene og sa jeg ikke fikk middag hjemme, så en periode spiste jeg middag 3 ganger hver dag

[Anonym bruker]

" om dere lover å ikke tro på alt blir sagt om meg skal jeg love å ikke tro på alt som blir sagt om dere" Med disse ord og glimt i oyet innledet en gang en klok laerer foerste foreldremotet paa skolen.

[Anonym bruker]

Å jada! Minstemann har en helt utrolig fantasi. Til det meste han forteller spør vi nå om det er eventyr eller sant. Da sier han gjerne med et knis at det er eventyr.

 

Han har fortalt i barnehagen at han skal bli storebror til trillinger ( her blir det ikke flere barn og ihvertfall ikke tre på en gang!), at pappa er på sykehus og må operere beinet, at vi har struts ( den var ikke så vrien for bhg å gjennomskue!) og at vi skal flytte til Afrika så han kan bli brun og gå barbeint.

 

Som barnehageansatt så har jeg hørt mye rart også, og det er ikke alltid det er lett å avsløre om det er eventyr eller sannhet.

[Anonym bruker]

Det er faktisk helt vanlig at barn forteller skrøner (og gjerne tror at det er sant selv) helt opp til skolealder.

 

Sikkert ikke alltid like lett å vite hva som er sant og hva som er oppdiktet

[Anonym bruker]

Min datter fortalte en eller annen gang i småskolen (nå går hun i 7 kl) at pappa har en datter som heter Celine som bor i London, så derfor må vi besøke henne ofte.

 

Dette fortalte datteren vår selv til oss flere år senere, og da var det liksom for sent å korrigere til frøken, så til dags dato tror frøken at vi har et tredje barn i England:)

 

Ikke den verste løgnen, men sikkert en koselig fantasi for en liten jente som elsker å reise:)

[Anonym bruker]

Vil anta å tro det. De er flinke å fortele løgner om ting som har skjedd i barnehagen, alt fra ansatte som slår til turer de har vært på med barnehagen.

[Anonym bruker]

Da jeg var liten var jeg hos dagmamma og der fortalte jeg visst noen skikkelige skrøner... Alt fra "Mamma heiv meg ned trappa! Også tråkket hun på meg etterpå!" eller "Mamma reiv ut hjertet mitt og slengte det i gulvet"... Dette sa jeg da jeg ikke fikk ha på meg prinsessekjole når jeg skulle til dagmammaen;) Heldigvis var dagmamman oppegående og kjente meg godt og visste at jeg var en liten dramatiker.

 

Gruer meg til at vesla mi skal i bhg å fortelle skrøner... De kan jo finne på å si hva som helst!! Pedagoger kan jo finne på å analysere ungen ihjel og faktisk tro på alt som kommer ut av disse små....Skummelt:-s

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja. Eldste hadde en periode der hun fortalte at jeg og faren slo henne og lillesøsteren hennes før de skulle legge seg om kveldene. Og andre tilsvarende ting.

Vi ble da kaldt inn til møte i bhg med eier og ped leder.

 

Eier hadde glemt at jeg hadde gitt beskjed tidligere at hun var inne i en slik periode slike at de kunne være obs på det.

De er pliktig å kalle inn til møte når ungene insisterer på at det er sant.

Det ble ikke sendt noen bekymringsmelding. Ikke som vi vet i alle fall.

 

 

 

Ekkelt var det uansett.