Huff jeg er så uendelig trist (litt langt)

[Vanilla83]

Pusen vår på 5 mnd stakk av igår da vi dro til byen. Min sønn på 5 ble hysterisk og ville vi skulle finne han før vi dro, men jeg ble irritert av skrikinga midt i alt stresset å ba han holde opp å gråte med en gang. "Han kommer når vi kommer hjem seinere".

 

Da vi kom hjem fra byen og handling 2-3 timer etterpå begynte jeg å rope på ham, bare for å se en diger hund jeg aldri har sett før stå på siden av huset å bjeffe ned i kjellern som har åpning på sida av rekkebyget, så jeg henta en kjøttbit for å få han vekk derfra ettersom jeg gikk ut ifra at katten var der nede.

 

Da jeg kom tilbake sto eiern av hunden der og gremtes over hunden som var stupt nedi der. Jeg forklarte han vi var nødt å gå ned dit ettersom jeg trodde den var ute etter katten min, og da var han snar å si det ikke var hans hund, men en han bare passet. Gikk ned da, og jeg regnet vel egentlig med at katten hadde klart å gjemme seg ettersom katter jo som regel klarer stikke fra hunder, men da jeg lyste inn i et rom ved siden av det vi var i, fikk jeg virkelig sjokk. Der lå den digre bikkja å tygde på katten min! Ja tygde faktisk, som en valp på en leke. Eiern ble fra seg og begynte å skulle steine bikkja (det var en meget smal åpning som kloakkrør stengte rimelig greit for, og jeg hadde lite lyst å sloss med bikkja om katten som likevel var død på dette tidspunkt) Etter mye lokking til ingen nytte, måtte jeg kaste inn håndkle å gå hjem. Det er bare så mye man klarer å se sin døde katt i øynene. Min sønn ble hysterisk lei seg og vi satte i trappen og gråt sammen etter jeg hadde forklart at pusen hadde dødd i litt voldsom lek med en hund.

 

Eieren kom innom da han hadde fått ut hunden og fikk navnet mitt og nr, han sa eieren til hunden som visstnok var veterinær skulle ringe meg, beklaget seg igjen og gikk. Har ikke hørt ett ord, så mistenker det var løgn for at jeg ikke skulle anmelde han for å bryte båndtvangen.

 

Jeg vet det bare er en dag siden, men jeg får ikke det bildet ut av hodet mitt der katten ligger med vridd nakke i søla i mørke kjellern da jeg gikk å hentet den. Jeg sliter så med skyldfølelse for at jeg ikke henta han inn før vi dro, å alt jeg ser når jeg lukker øynene er de døde øynene hans som stirrer på meg. Vær så snill å fortell meg at dette går over, det er helt forferdelig slik som det er akkurat nå

 

 

 

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Så fælt!

 

Det går kanskje aldri helt over, men bildene vil blekne og det vil bli bedre.

 

Klem

[Mor Løvehjerte]

Vet ikke hva jeg kan si, annet enn at det der var fæle greier! Håper katten døde raskt og smertefritt. Det er ingenting du kunne gjort annerledes, selv om du selvfølgelig bebreider deg selv. Sånn er det hjernen vår fungerer, når fæle ting skjer. Det var ikke noe rart i å la katten være ute alene, og katter er dessverre byttedyr for andre dyr, påkjøres av biler osv. Jeg hadde en katt som ble tatt av reven. Sånt skjer dessverre. Du har hjertet på rette plassen!

[Vanilla83]

Takk, jeg håper de gjør det. Huff ja, man er nok veldig rask å legge skylden på seg selv, men det der var bare så uheldig som det kunne bli. Rett og slett Følte jeg bare måtte få det ned på "papiret" for vet det ofte hjelper når noe gnager på en. Takk for svar, godt å høre fra andre hold det jeg innerst vet, at jeg egentlig ikke kunne gjort noe annerledes.

[Lemonia]

Huff, så grusomt. :-( Jeg har to katter selv som jeg er så uendelig glad i, så jeg kan levende forestille meg hvor forferdelig du har det. Men ikke ha dårlig samvittighet, du kunne ikke vite hva som hadde skjedd. Det vil bli lettere med tiden og selv om det ikke er det samme kan dere etterhvert få en ny liten katt å bli glad i.