[Anonym bruker]

Jeg er rett og slett usikker, og ønsker å få litt innspill fra andre for å kunne ta riktig vurdering. Jeg er ca 9 uker på vei med nr 3. Har to greie svangerskap bak meg, men dette - ja, det er som svangerskapet fra helvete. (slik følels det i allefall for meg) Har siden uke 5 vært kvalm. Noe som har blitt værre og værre. Det varer hele dagen, kan våkne av det om natta, og ironisk nok er det på morgenen jeg er minst kvalm.

 

Kastet opp litt magesyre noen få ganger bare, så er i hovedsak kvalmen, og den generellt dårlige kroppsformen som medfølger som er problemet. Jeg fører en slags maskin i jobbsammenheng, og det heter seg vel egentlig at gravide frarådes å føre slike maskiner pga xxxx. (Går ikke mer i detalj på hva jobben er, da det egentlig er urellevant) Har ulike arbeidsoppgaver, og de siste to ukene har jeg vært heldig, slik at rolige dager har ført til at jeg kan lukke øynene i noen minutter ved behov samt trekke litt frisk luft når det har vært nødvendig. Dette har bidratt til at jeg har klart å være på jobb. Nå er det nye oppgaver for tur, og de krever meg 100%.

 

Kvalmen er en ting å takle, men når man i tillegg blir så utslått at man, satt på spissen, kan sovne stående, så er det slitsomt. Jeg har alt å takke samboer for. Jeg er ikke mye sosial når jeg ligger pal på sofaen med nær tilgang til ei bøtte hver dag. (Jeg er til vanlig veldig aktiv, så dette er uvant) Legger meg rundt kl 21 om kveldene, da klarer jeg ikke mer. Opp ca 06.00.

 

Jeg jobber oss en liten, men helt fantastisk bedrift, og stortrives. Jeg tenker som så at blir jeg sm nå, og kommer tilbake før sm igjen, så vil d koste arb giver dobbelt opp med dager som de skal betale, samt at uansett hvor dårlig form man er, så må det være utrolig kjedelig å gå sm alt fra nå. Det er ingen mulighet for andre oppgaver i firma (kun "værre"), men til og med kollegaer ber meg roe ned og heller få en sm.

 

Jeg synes ikke det skal være så lett, og er lært opp til at kommer man seg opp av senga, kommer man seg på jobb. (prøver i allefall). Hadde et lite mål for meg selv om å holde ut året her, for så å ta litt uke for uke på nyåret. Og formen kan jo bli mye bedre etter 3 mnd. Skal til sv.skaps kontroll før jul, og må vel ta rette meg etter hva legen mener om at jeg i det hele tatt kan jobbe som gravid i mitt yrke.

 

Så tenker flere som meg, eller er det bare "tull" fra min side, og sm er det beste? Jeg er helt ferdig, skal ikke legge skjul på det, men det føles så feigt på en måte.

 

Takker for alle svar:)

[Anonym bruker]

For meg var første trimester verst; da hadde jeg en konstant "fyllesyke". La meg ca kl 20 hver kveld (sto også opp kl 06). Men for meg gikk det da på et vis, for i uke 14-15 forsvant kvalmen helt Og dette er jo også det vanligste; at man er kvalm og trøtt i første trimester, og så går det over Så jeg kan ikke helt se hvorfor du skal sykemeldes fordi du er trøtt med behov for mye søvn, og er kvalm men ikke engang kaster opp. For det gir seg antakeligvis ila en måned, max to...

 

Jeg følte meg helt flott fra uke 15 og frem til uke 32-33; da ble jeg innlagt med premature rier og ble 100 % sykemeldt. Gikk hjemme og kjedet vettet av meg og overspiste i halvannen mnd før ungen endelig kom.

[Anonym bruker]

Hva er mulighetene for å jobbe redusert? F.eks 50%? Da får du hvile mer og hente deg inn igjen, samtidig som du får treffe dine fantastiske kolleger og opprettholde noe aktivitet. Det er viktig for at man ikke skal falle helt ut av rytmen.

 

Men ellers høres det ikke bra ut at du jobber 100% akkurat nå. Uansett tror jeg de plagene du har nå eler over om en 5-6 uker :-)