Hadde dere tatt dette som dyreplageri?

[Anonym bruker]

Jeg var hos søskebarna mine idag, de er 3 barn i alderen 10-17.. De har to hunder.. Og den ene hunden hoppet opp i fanget på eldsteungen, eldste drev og spiste mat og hunden kom opp i ansiktet og begynte å knurrer.. Denne hunden har bitt eldste i ansiktet før. Da hunden begynte å knurre tok eldste og dytta bikkja fort ned på gulvet...

 

Og flere reagerte på det eldste gjorde og fortalte at det var dyreplageri??

[Anonym bruker]

Vel, jeg kan ikke se det som dyreplageri å dytte hunden unna når den gjør uønskede ting. Jeg vil også dyttet den ned på gulvet og sagt et bestemt "Nei"...

[Anonym bruker]

Helt vanlig å dytte hunder ned fra fang, fra sofa, fra sengen osv. Gjør man det på en skikkelig måte, altså uten å skade eller skremme dyret, så er det slett ikke dyreplageri

[Anonym bruker]

Nei, det syns jeg var helt riktig reaksjon når hunden gjorde hadde en uønsket adferd.

[Anonym bruker]

Overhodet ikke. Hadde jeg hatt en bikkje som knurret og beit hadde jeg avlivet den.

[Anonym bruker]

nei.. vil ikke si at det er dyreplageri..

dersom den eldste er blitt bitt, er han kansje litt redd?

å dytte hunden ned på gulvet er vel noe de fleste ville gjort, dersom hunden stod opp til ansiktet å knurret?

 

 

[Anonym bruker]

Nei,det er ikke dyreplageri. Hadde barnet slått hunden ville det vært det.

[Anonym bruker]

Dersom bikkja oppførte seg truende ovenfor meg hadde jeg ikke tatt fem øre for å lempe den lang pokker i vold, for en oppførsel på den bikkja da! Utrolig at ikke foreldrene tok tak i bikkja og slengte den vekk...

 

Hadde ei bikkje jeg eide bitt noen hadde den vært død innen 15 minutter (så lang tid tar det å kjøre til nærmeste jeg kjenner med jegerlisens).

[Anonym bruker]

Vel, jeg er hundeeier og litt i overkant tålerang når det kommer til hunders innfall og oppførsel. Men her syns jeg rett og slett det blir litt sært å svare. For det første er det jo helt naturlig å dytte hunder unna, enten det er bortover gulvet eller ned fra sofa om de er der når de ikke skal være der. Vi gjør det stort sett daglig i en eller annen form. Men det gjøres selvsagt skikkelig, uten fare for skader, eller på en måte som gjør hundene sinna eller stressa. Men når det er sagt så vitner episoden du beskriver om svært dårlig oppdragelse på hunden, så på den måten kan du godt si det er dyreplageri. Når en hund skal være en del av familien forutsetter det at man oppdrar både hund og folk til å kunne omgås. Når det er mat på bordet er det selvsagt ikke rett at hunden skal kunne komme opp i fang/ansikt på de som spiser. Dette kan trenes på positive måter slik at hunden hverken trenger å dyttes eller jages. Våre hunder vet at når vi spiser skal de være på plassen sin. Da unngår man det som hunden du beskriver sansynligvis har; matforsvar. Han har lært at maten som finnes i huset er hans, da "krever" han den ved å si ifra til menneskene i huset. Og det er ikke noe godt liv for en hund å gå rundt å passe på all mat, og samtidig får kjeft/bli dyttet/fjernet fra det han tror er hans. Våre hunder vet at husets mat er menneskenes, og da slapper de helt av når det er mat på bordet.