Hva var grunnen til at du ble alene?!

[Anonym bruker]

..

-Her var det pga husarbeid, oppussing + diverse.

 

Han kunne aldri hjelpe til med noe, rotet noen helt grusomt og aldri ryddet opp. Eg fikk nok og flyttet!

 

Angrer ikke 1.sekund.

 

(følelsene forsvann vell etterhvert mens jeg ryddet etter han)

[Anonym bruker]

Synes faktisk at det var en ganske simpel grunn til å bli alene hvis man har barn sammen. Hvis man ikke har barn sammen så er det jo sikkert OK, men det gjelder å sette barna litt foran seg selv. Hva skal du si til barna når de spør hvorfor det er slutt? At han ikke ryddet? Da lærer du nok barna å stå på i livet *ironisk*

 

Jeg ble alene pga barnefar er alkoholiker. Likevel strakk jeg meg langt før jeg ga opp kampen om å redde forholdet.

[Anonym bruker]

Mannen døde

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at HI forlot mannen. Når man ikke lenger elsker eller respekterer den man er sammen med, fordi vedkommede oppfører seg som en grisunge, så skjønner jeg ikke hvorfor man på død og liv skal holde sammen.

 

Kan tenke meg at HI ba mannen om å skjerpe seg sikkert hundre tusen ganger, slik som jeg desperat prøver å få min "grisunge" til å skjerpe seg!

 

Barnet har ikke godt av å vokse opp og se at sine foreldre ikke elsker hverandre, hvor mor behandles som en husslave, og at foreldrene bare krangler og aldri gjør noe romantisk sammen.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Jeg ble gravid, han stakk...

[Anonym bruker]

Men dette må jo gå an å SNAKKE om, finne løsninger?! Husker min søster måtte "lære opp" sin mann, ofte kommer menn rett fra mammaen som rydder og vasker, og har egentlig ikke peiling på hvordan man gjør ting eller hvor viktig det er.

 

Er ikke rart det er mange skillsmisser og triste unger rundt omkring, når foreldre går fra hverandre på så tynt grunnlag.

 

Lurer fortsatt på hva du skal si til dine barn HI, når de begynner å spørre? "pappa ryddet ikke.."

 

Hilsen skillsmissebarn, 18:48

[Anonym bruker]

Kjære 19:06

 

Når man tar en alvorsprat med mannen flere ganger hver eneste uke, uten at han gidder å forandre seg det dugg, så viser det hvor egoistisk og respektløs han er.

 

Hvorfor skal jeg som kvinne syns det er greit å gjøre husarbeid i halvannen time hver dag og slokna utmattet i senga kl 21, mens mannen kaster møkkete arbeidsklær i en haug på gulvet, og sitter og spiller tv-spill til midnatt????

 

Kan ikke bo sammen med, og langt mindre ha sex med, en mann som man ikke elsker eller respekterer. Dersom man flytter vekk fra ham, så gidder han kanskje å vise litt interesse for å se barnet sitt for en gangs skyld. For det gjør han faen meg ikke nå; "skal bare sende en mail", "skal bare på do" (i 40 min) osv osv....

[Anonym bruker]

Alvorsprat hjelper ikke når han bare syns jeg maser. så det ble som det ble! orker ikke ha en alvorsprat annenhver dag! det funker ikke!

 

HI..

[Anonym bruker]

mannen startet å drikke, og sluttet å være edru.. Når jeg ikke hadde sett han edru på ett år, så tok jeg med barna og flyttetl

[Anonym bruker]

Økonomi desverre.

 

Synd og trist. Jeg vil ha min kjære tilbake

 

 

[Anonym bruker]

HI, ikke bry deg om hun som syns du "bare" kan ta en alvorsprat, hun har ikke bodd slik du har gjort. Det handler ofte ikke bare om rotet, men det å ikke bli elsket og respektert som du burde.EN vaskehjelp får i hvertfall betalt for å gjøre drittjobben, en kone får ofte kun kjeft av slike menn HI beskriver.. (spesielt om hun gjentar seg, for da er det mas..osv osv)

 

NEi hi.. jeg har vært der du har vært, og forstår at det ikke er mulig å leve sammen med slike menn, som sagt det handler ikke om rotet, men om manglen på respekt, samarbeid. osv osv....

[Anonym bruker]

Jeg stupte for fort til sengs med en fyr jeg egentlig ble fort lei av. Jeg slo opp før jeg fant ut jeg var gravid. Hadde holdt på med ham i 2 mnd.

[Anonym bruker]

Men i etterpåklokskapens lys, kunne du gjort noe annerledes? Ville du fått barn med ham igjen eller ville du ventet lenger? (Forutsatt at du hadde fått nøyaktig det barnet du har idag, selvsagt!)

Hvis du ikke har savnet ham ett sekund så sier det seg selv at dere ikke var "meant to be", men hva vil du si du valgte feil?

[Anonym bruker]

Jeg ble alenemor, da jeg fant ut at vår sønn som var 3 år hadde en 7 mnd yngre bror da min daværende mann måtte inn til dna-test.

[Anonym bruker]

kremt... jeg lå med broren hans, han fant det ut... og vips, slik ble jeg alene.

[Anonym bruker]

Jeg skjønenr godt at HI ikke orket mer jeg, det er faktisk ikke lett å leve med en mann som oppfører seg som en tenåring. Å måtte rydde og styre etter en voksen mann, en konstant irritasjon det dreper fort følelser og skal man bare finne seg i det da? Om partneren ikke er villig til å forandre seg.

 

Tror du det er bra for barnet å vokse opp i. Hva lærer det barnet, at det er greit for en mann å ikke rydde opp etter seg og ikke ta sin del hjemme men overlate alt det til damen? Og at hun skal finne seg i det selv om det gjør henne ulykkelig?

 

Tror du det er bra for barnet å vokse opp med en mor som er ulykkelig, og lar seg tråkke på dag etter dag. Tenk deg hvor mye sinne og aggresjon som etterhvert ligger mellom mor og far........

 

Hi, min mann var som din, bortsett fra han i tilegg hadde store aggresjonsproblemer. Han fikk en liten hjerneskade i en ulykke, Og en personlighetsforstyrrelse på toppen.

Jeg satt der med små barn ene baby, tok alt av nattevåk og husarbeide, matlaging, alt med barna. Alt av ansvar for regninger, handling også videre til og med hans legetimer.

Mens han sov, spilte data, spiste mat, rota og ble rasende om jeg eller noen av barna forstyrret han.

En dag ble han rasende på største barnet for en filleting og om jeg ikke hadde klart å komme meg imellom hadde han truffet henne med et hardt slag. (første gang han slo, aldri gjort det mot meg eller barna.) Jeg ga han beskjed om om å komme seg ut og siden har han vært borte, heldigvis så han selv hva han gjorde og har skjønt at han ikke kan gå for samvær uten meg til stede, og skrev fra seg foreldreretten så jeg ikke trenger å gå i noen krangler med han

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg ikke enig i. Snakk om lettvint løsning! Han rydda ikke, jeg følte meg ikke respektert, så da blir jeg heller alenemor og mitt barn opplever samlivsbrudd... Når man først har kommet så langt at alt irriterer deg og man opplever at kjæresten/samboeren gir blaffen i deg, så skjønner jeg at man går. For jeg er helt enig i at barn har det bedre hos en alenemor enn sammen med et foreldrepar som alltid krangler. Liten sannsynlighet for at barn lærer noe om gode relasjoner av det.

 

MEN, HERLIGHET DAMER!!! Slutt å få barn med menn dere ikke respekteres av! Slutt å tro at å bringe et barn til verden gjør at dere vil glemme alle de små tingene som gjør dere gale og irriterte. Slutt! Jeg mener av hele mitt hjerte at skilsmisser ikke alltid kan unngås, eller bør unngås. Men så utrolig mange skilsmisser barn må oppleve som de ikke hadde trengt hvis mor og far hadde hatt noe mer selvinnsikt.

 

Hvis du ikke kan se deg selv sammen med din kjæreste/samboer/mann resten av livet, så ikke skap noe som gjør at du er NØDT til å forholde deg til dette menneske RESTEN av LIVET! Ikke bli gravid med en du ikke tror du kommer til å dele oppdragelsen med. Tenk det tenk;-P

[Anonym bruker]

Sjalusi og vold, egentlig... Fra han.....