Hvordan var overgangen fra 1-2 i forhold til 2-3 barn?

[Anonym bruker]

Jeg synes at overgangen fra 1-2 barn var ganske tøff. Det er mye "krangling" dem i mellom (skal alltid ha samme leke, storesøter vil IKKE leke med lillebror, de er ufine med hverandre, så jeg må liksom være rundt dem hele tiden for å passe på at de ikke slåe/dytter hverandre), og så blir det selvfølgelig en hel del sutring fordi de er sjalu på hverandre og begge vil ha mamma eller pappa samtidig alt etter som. Venter nå nr. 3 og jeg lurer av og til på hvordan dette egentlig skal gå? Blir det enda mere bråk og slossing, sjalusi osv?

[Anonym bruker]

hei nå vett ikke jeg aldersforskjellen på dine barn men over gangen på 2 til 3 var ikke noe problem for meg ikke tøft ikke slitsom syntes jeg, jeg syntes 1 til 2 var skjempe slitsomt og tøff....

n¨å har jeg 4 barn og det syntes jeg går kjempe fint og rolig jeg stor koser meg.. mine barn er 17,10,5 og 8 mnd .. men som du ser så har jeg litt alderforskjell på mine )

[Anonym bruker]

Hehe, og dette spør du om NÅ?

 

Her synes jeg overgangen fra 2-3 var MYE større enn fra 1-2. Jeg har 3 år mellom de to eldste, og to år mellom nr.2 og 3 ...og det til tross for at nr.3 er kjemperolig og verdens enkleste baby.

 

Er nok bare å stålsette seg for at det kan bli en slitsom periode fremover, men så vil det jo (mest sannsynlig) gå over etterhvert som barna blir eldre

 

Uff, ingen trøst her altså... Selv om jeg er veldig glad for at vi har akkurat de barna vi har

[Anonym bruker]

Fra 1 til 2 var tungt den første tiden.

Fra 2 til 3 var peace of cake.

[Anonym bruker]

Ingen trøst her heller, dessverre.

Synes også 2-3 var den med mest omveltning og kaos. Og da inkluderer jeg 0-1, som alle sier er den største endringen..

Men var jo verdt det likevel, da:)

[Anonym bruker]

Ja helt enig, litt sent å tenke på det nå...Men det er først nå lillebror har begynt å "kreve sitt" han og (han er nå 1,5 år), så det er de siste månedene jeg har virkelig merket kjøret. Storesøster er 3 år, og så kommer definitivt sistemann (!) nå om noen uker, så jeg lurer på hvordan det blir her i heimen når minstemann blir sånn 1,5 år...

[Anonym bruker]

Huff... Jeg burde vel egentlig ikke svare deg.

 

Vi fikk minstemann for 3 måneder siden. Storebrødrene er 5,5 og 2,5 år. Akkurat nå er jeg DØNN sliten! Minstemann er ikke så flink til å sove på nettene, og jeg sliter også litt på dagen. Han liker å bli bært, sover mye 30-minuttersøkter etc. Heldigvis er de to store i barnehage på dagen, men så er det jo middagslaging og -spising, være sammen alle sammen frem mot legging etc. Synes det kan være veldig kaos!

 

Før pappaen kommer hjem fra jobb er verst. Klargjør middagen samtidig som jeg må hjelpe 2-åringen på do og 5-åringen maser om å spille Ludo, MENS jeg har minstemann i sjal på magen for å få han til å sove.. Da blir jeg SVETT, og skulle gjerne hatt 4 ekstra armer!

 

Og helgene kan være intense.

 

Har trodd et par ganger at jeg virkelig ikke klarer dette noe mer... Men har heldigvis gått over etter et par dager.

 

Husker jeg synes det var hektisk og slitsomt da jeg bare hadde to også,og minstemann da var 3 måneder. Men det ble jo lettere etter hvert, og det er jeg sikker på at det blir denne gangen også. Tror det kommer til å bli mye bedre så fort minstemann sover i sin egen seng hele natten og det ikke er noe pes på dagen med sovinga. Da får jeg forhåpentligvis sovet en hel natt og får lengre lunte.

 

Akkurat nå lever jeg i en boble. Har knapt hatt noe egentid eller møtt venninner de siste tre måneder.

 

Det er med andre ord MEGET altoppslukende!!! Min eneste rolle for tidne er å være mor.

 

Men når det er sagt, så ser jeg på meg som en ekstremt velsignet kvinne! Jeg har fått tre friske, nydelige og alldeles HERLIGE unger!!! :-) De er så fantastiske på hver sin måte! Elsker dem over alt på denne jord!!

 

Jeg er sikker på at tre barn er riktig for oss, og at vi kommer til å få det kjempefint i årene fremover! Må bare komme meg over denne verste kneika først.

 

Du burde være forberedt på slitsomme perioder. Men husk alltid på at det går over, og at ting alltid blir bedre! :-)

 

Lykke til som trebarnsmor! Og tenk på hver dag hvor velsignet og heldig du er som får tre barn. Finnes nemlig kvinner der ute som lever med en sorg over at de aldri kommer til å oppleve det å bli mamma! :-)