Hadde du godtatt dette av svigerforeldre?

[Anonym bruker]

Vi fikk besøk av svigerfar og hans nye kjæreste i går. Vi har en datter på halvannet som legger seg tidlig så de skulle komme klokken 15.00. Vi var hjemme litt tidligere enn planlagt så ringte å sa de kunne komme før 15.00. hvis de ville. Da kunne de plutselig ikke komme før 17.00-17.30. Vi har ikke sett han på et halvt år og dette var første gang vi skulle hilse på kjæresten, så regnet med det var noe viktig siden de utsatte det. Neida, de skulle ut å spise først.

Da de endelig kommer, kvart på seks, kommer de inn og skremmer livskiten ut av datteren vår. Det var nok ikke med vilje, men hun husker nok

ikke at hun i det hele tatt har sett han før. De går rett bort til henne og skal

bære og dulle selv om hun skriker og løper bort og vil opp til meg.

Hun har med en gave som hun gjør alt for å få jenta til å åpne, men som tydeligvis ikke vil. Så da måtte jeg åpne den. Det var et par strikka sokker. Jenta vår sitter på fanget mitt og er redd mens dama holder føttene hennes å prøver å få på sokkene. Da går jeg fra stua for å roe henne ned og det ender med at jeg må sitte resten av besøket på kjøkkenet for å roe ned en redd jente. Vi prøvde å gå å sette oss ned ved siden av de et par ganger, men hun skrek og løp ut. Når det nærmer seg leggetid går jeg på badet å steller henne og går forbi stua for å komme til rommet. Da blir svigerfar snurt siden han ikke får nattakos og ber meg komme med henne. Vi går motvillig mot de, men snur når hun begynner å skrike igjen. Da sier nye kjæresten hans at hun må da jo få en kos. Da sa jeg at jeg heller prøver å legge henne for å sove.

Jeg blir så irritert! Har jeg grunn til det?

[Anonym bruker]

Jeg synes vel egentlig at begge partene overreagerte i dette tilfellet.

 

Vi har det litt slik med våre svigerforeldre også, selv om det har blitt bedre jo eldre frøkna har blitt. Tror du som mor skulle bedt dem om å overse henne en liten periode, og kun fokusere på dere. Slik at hun kunne utforsket ting mens hun satt på fanget ditt.

Ikke meningen å være kjip, men føler at du kanskje overdrev den trøstingen din på kjøkkenet, slik at dine følelser smittet over på henne. Men da har du lært det til neste gang;)

[Anonym bruker]

Du har hvertfall grunn til å være irritert for at de ikke kom før kvart på seks når de skulle komme klokka tre. Og de trengte jo ikke være så pågående, men det er jo heller ikke deres feil at jenta ble redd. De har ingen grunn til å bli sur på deg for å legge henne uten nattakos fra dem, hun var jo redd.

 

Men det er jo også litt sårt for bestefar kanskje, at barnebarnet er redd ham. Men han har kanskje valgt å ikke være til stede så mye?

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du har grunn til å (over)reagere slik du gjør. Det er ikke rart at din datter reagerer slik når hun ser at du gjør det.

Barn tåler litt og om man ikke hauser det noe videre opp så går ting av seg selv.

[Anonym bruker]

Jo, kanskje. Men jeg syns bare det så veldig mye når hun ble redd med en gang de kom inn og at de absolutt skulle fortsette og holde på med henne.

Vi har aldri sett denne damen før også skal hun holde og kose mens jentungen sitter å skriker og vil være hos meg. Og mens vi satt på kjøkkenet kom hun inn for å ta et bilde av oss(?!). Og at hun gråt, det gjorde ikke noe. Hun gråt bare vi nærmet oss stua. Har innsyn til stua fra kjøkkenet og vi måtte sitte ed ryggen til for at barnet ikke skulle bli hysterisk.

HI

[Anonym bruker]

Er barnet vant til folk?? Det du skriver er ikke normal oppførsel.

[Anonym bruker]

Ja, hun er veldig sosial, men er også veldig skeptisk. Hun må ta ting i sitt eget tempo.

HI

[Anonym bruker]

Du framstiller dem jo som monstre. Selv det at hun fikk en gave som de ville at hun skulle åpne klarer du å få til å bli noe slemt og ondsinnet. Jenta di ble sikkert litt skremt, men jeg tror nok du har påvirket henne ved å trøste og trøste, bli sittende på kjøkkenet med henne, vise motvilje mot å gå til dem osv. Din holdning til dem ( som lyser gjennom alt du skriver) smitter over på henne og hun får via dine handlinger en bekreftelse på at de er skikkelig farlige, og at hun har all grunn til å være redd.

 

Isteden kunne du ha latt henne få lov til å stikke av litt, evt trøste henne en liten stund, og så gått tilbake til gjestene dine, pratet hyggelig med dem og vist at du var komfortabel og trivdes i deres selskap. Da ville antagelig hun også kommet tassende etterhvert og nærmet seg dem i sitt eget tempo.

 

Jeg synes ikke du har grunn til å være så irritert, annet enn for at de kom så seint.

[Anonym bruker]

Enig med 17:55, høres ikke ut som at jenta di er vant til andre folk...

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel barnet er, men det er ganske normalt for små barn å være redd for fremmede.

 

Men jeg tror mors oppførsel smittet over på barnet, og at hun derfor ble redd over så lang tid. Så normalt å være redd, men ikke så lenge.

[Anonym bruker]

Men da må du ikke nøre oppunder slike situasjoner slik at jenta tror at det er vanlig, og helt ok, å bli hysterisk når man treffer noe mennesker. Sier ikke at du skal ignorere at hun blir redd, men du må ikke gjøre slik at det vedvarer og eskalerer. Vis henne heller at det er helt ok å bli litt redd, men at det er fint å treffe noe mennesker og at det slett ikke er noe skummelt.

Om du er trygg og viser henne at situasjonen er trygg så vil hun ikke bli så redd og hysterisk som hun blir.

[Anonym bruker]

Hun er halvannet. Og jo, jeg ble ganske irritert når de fortsatte og fortsatte og holde på med henne når hun satt på fanget mitt og skreik.

Så kanskje hun merket at jeg ikke var helt avslappet. Vi satt i stua

en stund før vi gikk på kjøkkenet, da jeg skjønte at hun ikke sluttet å gråte og de ikke ville slutte å mase på henne.

HI

[Anonym bruker]

Jeg forventet meg noe helt uakseptabelt da jeg åpnet innlegget, men jeg skjønner egentlig ikke helt hva du ikke godtar? Mannen kunne visst ikke gjøre noe riktig. Vel, han forsøkte, men det så du kanskje ikke mens du satt på kjøkkenet.

[Anonym bruker]

Nå var jo ikke jeg i stuen din og så situasjonen, men jeg synes også det høres ut som du hauser veldig opp under ungens redsel...

 

Om du hadde slappet av, vært koselig i stemmen, satt deg ved siden av dem og sett på gaven sammen med dem osv hadde datteren din kommet til deg hun. Du kunne fint latt henne stikke av litt, latt henne komme tilbake og gradvis nærme seg de "fremmede".

 

Ved å ta med hele ungen vekk fra situasjonen og være så tydelig avvisende og aggresiv selv, får jo ungen bekreftet at dette er skummelt.