Jeg driter i om det er status eller ikke....

[Anonym bruker]

at jeg kommer til å ha barn med 2 forskjellige menn når jeg og samboer får egne barn, siden jeg har barn fra før. Jeg driter også i at det er status å IKKE være fra Øst-Europa, siden jeg tilfeldigvis er født og oppvokst der. Jeg har aldri skjønt poenget med STATUS som sådann, og alltid sett på at forskjellige folk og forskjellige kulturer/meninger som berikelse, siden de fleste av oss har flere positive sider man kan fokusere, istedet for å være dømmende. Da jeg var alene fikk jeg høre at siden jeg var alenemor uten avlastning og østeuropeisk, kunne jeg glemme å finne ordentlig mann, og folk ble negativt overrasket over hvor god mann jeg har funnet meg, "de trodde det da aldri". Tror at folk som er slik må ha utrolige problemer med seg selv, og synes i grunn synd på dem.

[Anonym bruker]

Signerer!!!!

 

Var selv alenemor til 3 men fra Norge, og funnet meg den kjekke mannen som jeg nå venter barn med.

 

Alle mennesker er like mye verdt og de som er sååå j** opptatt av status er gjerne sanne wannabe folk med mindreverdigekomplekser!!!

[Anonym bruker]

Tips til en alenemor som vil ha seg en skikkelig mann? hehe

 

 

[Anonym bruker]

Jeg driter også i hva som er STATUS, selv om jeg har to barn med samme mann, bor i et fint rødt hus i en flott kommune, har en ny bil, er høyskoleutdannet og har en mann som jobber hardt med noe han elsker.

Vi føler oss heldige, og har ikke jaget etter dette fordi det er "det riktige".

 

Livet fører oss på merkelige veier noen ganger, og andre ganger har man større innflytelse på veivalgene.

Alle er uansett likeverdige i mine øyne.

[Anonym bruker]

Jeg lurte først på om dette siste svaret var ironisk. Ser unektelig litt komisk ut. "Jeg driter i hva som er status, MEN jeg har alt som gjør at jeg oppfyller kravet til høy status! Noe annet hadde vært uaktuelt"

[Anonym bruker]

Alle ønsker vel å ha en god status her i samfunnet? Jeg trives faktisk med å ha høy status, det er så mye mer behagelig å bli behandlet bra. Men å ha barn med mann nr. 2 er ikke nødvendigvis sett på som så veldig negativt. Det er de som er i det ene forholdet til det andre, gjerne turbulente, får barn selv om de ikke har hverken råd, kapasitet eller noe særlig annet enn kjærlighet å gi barna sine. Man blir gjerne sett på som dårlige til å tenke kosekvenser og planlegge fremover i tid. Men å være fra østeuropa og få barn emd mann nr.2 tror jeg ikke er så veldig lavstatus altså.

 

Dette med status eller ei når det gjelder hvor en kommer fra har mye med hvordan ens framtoning er. Jeg opplever noen av de få jeg kjenner til som litt brautene og litt tacky i utseende. Ikke noe som er medfødt, men måten de "pynter" seg på selv.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan man definerer status. Bli behandlet med respekt (bli hørt) og på en god måte, det vil alle.

 

Men behøve å hige etter det nyeste innen alt man kan kjøpe for penger (inkl utseende, klær, bil, båt, hus, mat etc), det er et race ikke alle vil være med i. Det er en annen type status, som egentlig burde vært betydelsesløs. Men det er den langt ifra.

[Anonym bruker]

Jeg valgte en mann som har barn fra før, en håndtverker. Jeg kunne ha valgt det andre opplegget mitt fra den tiden vi møttes, en advokat uten barn. Jeg fulgte hjertet mitt, og vi har vært sammen i en årrekke. Vi er lykkelige.

Jeg er fornøyd med mitt valg, og med mitt liv. Men jeg er allikevel klar over at det hadde vært mer status forbundet med den andre mannen. Muligens hadde livet mitt vært enklere praktisk og økonomisk.

 

Men jeg vet jo at det er en annen status forbundet med den andre mannen, uten at jeg bryr meg så fryktelig mye om det.

[Anonym bruker]

For meg høres det ikke ut som du driter i status, hi..

[Anonym bruker]

Hvis folk bryr seg så lite om hvorvidt det er lav status å ha barn med flere fedre eller ikke, hvorfor dette engasjementet? Hvorfor alle disse trådene om samme tema???

 

At folk faktisk blir provoserte over hva overfladiske, statussøkende og dømmende folk mener overgår min fatteevne.

 

Jeg har såkalt høy status og bare en far til mine barn selv. Men den dagen jeg tillater meg å se ned på medmennesker av årsaker det prates om her, da setter jeg skuddpremie på meg selv.

Det er vel barna til disse dømmende mødrene som mobber andre barn for å ha feil klær eller annet. Holdninger går ofte i arv.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg signerer denne, og er helt enig med deg. Jeg har vel motsatte fortegn enn deg her sånn sett (norskfødt, samme mann, fire barn, utdannelse osv), og merker at jeg likevel blir irritert av at det livet jeg har blir kalt for "status"-liv. Akkurat som om velger antall barn, mann, utdanning og bosted fordi man tenker på hva som er status. Herlighet, jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva som er status eller ikke status, og liker faktisk ikke tanken på at noen skal tro at jeg har tenkt på det da vi f.eks fikk barn nr 4 (som forøvrig ikke er planlagt ;-)). Antagelig fordi jeg er en person som har ord som status, eksklusivt ol langt oppe i halsen.

 

Jeg har venner fra ulike kulturer, ulike familiesammensetninger, med ulikt utdanningsnivå osv, og jeg er så utrolig glad for at jeg ikke lar noen fordommer stoppe meg i å finne venner "over alt", fordi disse vennene er så nydelige og berikende for livet mitt at jeg aldri ville være dem foruten. Som deg HI synes jeg det er trist med de som er så navlebeskuende og full av seg selv at de ikke forstår verdien i hvert enkelt menneske, og kan se bak det overfladiske. De går glipp av så uendelig mye, og de forstår det ikke selv en gang.