Dikt til en alkoholiker, fra min datter

[Anonym bruker]

Faren til datteren min er alkoholiker. Til jul skal han få et innrammet bilde av henne med tekst, men jeg lurer på hvilken tekst jeg burde skrive? Tenkte på "Er jeg ikke verdt å kjempe for?" eller muligens en sangtekst fra favorittartisten hans.

 

Noen tips?

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke tips, men jeg synes ikke du skal "bruke" datteren din på den måten... Da syns jeg heller diktet skal være fra deg...

[Anonym bruker]

"To fulle menn", av Jokke?

 

Men seriøst, det der hørtes ikke ut som noen god ide!

[Anonym bruker]

Enig med hun som skriver at du ikke bør bruke datteren deres på denne måten.

 

Min mamma er alkoholiker og jeg ville aldri funnet på å bruke barnabarna "mot" henne. Min pappa har heller aldri brukt oss ungene mot mamma. Det er bare trist at du tenker slik.....

[Anonym bruker]

Hva med å henvise til et godt minne de to har? Hvis de har opplevd noe morsomt/koselig eller liknende i sammen.

 

Eks, gleder meg til neste gang vi to skal i parken, eller på ferie...

 

Jeg synes ikke du "synlig" skal "bruke" henne, men du gjør det jo på en måte ved å sende et bilde, og det synes jeg er på sin plass. Han datter burde være en motivasjon for å leggge bort alkoholen, bare ikke gjør det så "synlig" )))))

 

 

KLEM fra ei som har en narkoman mamma.

[Anonym bruker]

Far til mine to eldste barn er også alkoholiker. Det er vondt for han at han ikke klarer å være den faren han ønsker å være. Han har pr. idag ikke samvær, og snakker med barna kanskje 2 ganger året. Han er også pr idag uten egen bopell, men bor hos søskenene på omgang.

 

Min eksmann får ikke gave fra barna, da han bare har gitt de sorger, savn, forvirring, og vonde følelser, samvittighetskvaler, uro og så mye mye mere.. men desverre kun negativt. Jeg selv har i de senere år heller ikke kjøpt eller ordnet noe annen pakke til han.

Hvorfor, fordi hverken han eller barna trenger å bli minnet om alle vonde følelser som er innvolvert. Det er ikke mitt ansvar at han skal ha det fint. Og det å bruke barnet på den måten du beskriver er direkte ufint. Din eks er nok helt sikkert klar over det sviket han begår i hverdagen, om du ikke unner han noe godt..så la være å gjøre julen enda vanskeligere for han enn den faktisk er. Dette syns jeg var en usmakelig ide. Håper du ombestemmer deg,

[Anonym bruker]

Dere må ha misforstått meg. Tenkte på det som en motivasjon, at bilde av henne skal være en motivasjon for seg til å legge seg inn til avrusning. For han skal få et fint innrammet bilde av henne, men vil gjerne ha noe fint under som han kan bli motivert av til å kutte ut alkoholen og velge livet med datteren sin.

 

HI

[Anonym bruker]

Han vil nok ikke se det på samme måte. Han vil nok oppfatte det som et realt spark i magen og at du bruker barnet for å gi ham dårlig samvittighet.

IKKE bruk barnet i et slikt spill!!

[Anonym bruker]

Det er nok dessverre ikke slik de fleste som lider av en avhengighetssykdom lar seg motivere. De får bare enda mer dårlig samvittighet og det kan gjøre det vanskeligere å slutte med det de gjør. Tror det holder med å gi han et innrammet bilde, uten antydninger.

[Gjest MMJ]

Hei.

 

 

Rusmisbruk er pr definisjon av de norske myndigheter definert som en SYKDOM.

 

Hadde din mann, faren til dine barn, lidet av en uhelbredelig sykdom (eks. kreft) og ikke kunne tatt vare på sine barn osv - hadde han da heller ikke fått julepressang?

 

Min mor er narkoman, hun får gaver, alltid. Jeg vil vise henne jeg er glad i henne, hun er min mor like mye, selv om jeg har savnet henne i visse sammenhenger og hun har skuffet meg utallige ganger. Men hun er SYK, hun er totalt avhengig av rusen- og det er på en måte det hennes hverdag dreier seg om.

 

Jeg forteller min barn at bestemoren dems er avhengig av noe som gjør at hun ikke helt er seg selv.... hun får selvfølgelig ikke lov å komme her kjemperuset, men hun er hjertelig velkommen de sjeldne gangene hun kommer bort en tur. Da sørger jeg for å gjøre det koselig for henne og mine barn, lager god mat, fyrer godt i ovenen og stiller dusj og klær til disposijon.

 

Jeg skjønner det er sårt for deg!!!! Virkelig!!! Du må gjøre som du vil selvklart, men kunne ønske du kunne se på din mann som en SYK mann... i steden som en kriminell ramp, alkoholiker som ikke stiller opp for sine hærlige barn.

 

 

Håper ikke jeg har trampet deg på benene, for jeg frostår at det er vanskelig for deg + at det er vanskelig for barna. Håper ikke barna "hater" far fordi han ikke er der for dem... håper at du forklarer de hvorfor han ikke er der for dem - det er på grunn av alkoholen.

 

Jeg vet ikke hvor hardt rammet din mann er av alkoholismen... men jeg har skrevet en bachelor oppgave om hva man har å TAPE på å bli rusfri... og det er så mye... Nrmalt tenker vi som ikke er rusmisbrukere at vi har så mye å vinne på å bli rusfrie... men i dems verden er det ikke alltid det samsvarer med våres verden. Kan gjerne sende den til deg om du ønsker det, da kan du sende meg en pm.

 

Klem til deg og dine barn som ikke har en pappa 24 timer i døgnet. Håper han en dag blir rusfri, det finnes alltid et håp. Men da er det 100% avgjørende at han vet han har en familiie som vil støtte han. Godt han har søskene sine han kan bo hos... selv om det nok er en belastning for hans søsken....

 

Klem

[Gjest MMJ]

Håper virkelig ikke jeg fremstår som noen bedreviter... for det mener jeg virkelig ikke å gjøre.

 

Jeg kan aldri sette meg helt 100% inn i andres verden selvfølgelig

[Anonym bruker]

14:20: Han er ikke min mann, vi har ikke vært sammen siden før datteren ble født. Hun er nå 1 år, så hun har ikke opplevd noe svik fra han så langt. Tenkte at han har tid på seg til å ordne opp i ting, legge seg inn til avrusning, skaffe seg jobb osv før hun blir gammel nok til å forstå. Han er såkalt periodedranker og drikker ofte bare på kveldstid, han har derfor sjangs til å komme seg ut av det siden han tross alt er ganske ung og ikke har hatt alkoholproblemer så veldig mange år.

[Anonym bruker]

Skal høre på dere siden dette tydeligvis blir helt feil av meg

[Anonym bruker]

Om han skal komme seg ut av dette så er det fordi han selv ønsker det og fordi han gjør det for sin egen del. HAN må innse at det beste for HAM er å bli rusfri.

Det er ikke så enkelt som å skrive et kort, spille på dårlig samvittighet og så blir han rusfri, får seg jobb osv. Virker som du har et svært naivt syn på dette.

[*juble juble*]

Om han hadde hatt kreft hadde han sikkert fått pressang, for da hadde han sikkert vist barna mine en eller annen form for kjærlighet.

Han er IKKE min mann, han er min eks-mann som lot meg gå til sykehuset ved fødsel selv, for han hadde tømt konto på fylla... og siden han (stakkars) var fullesjuk måtte jeg ha med toåringen på sykehuset.. for fødselen min var mye mindre smertefull enn hans bakfyll.. (og å ha med en toåring på en spasertur til sykehuset med veer på isføre er ikke bare gøy.. men stakkars han har jo en sykdom.) Jeg er lei av å høre at det er en sykdom, han kan få hjelp om han ønsker, men han ønsker ikke. Han hadde samvær for mange år siden og da sendte han de alene til mc-donnalds ved E6 (furuseth Oslo) ALENE, de var da 2 og 5 år. (men hadde blitt dømt om å gi han samværet.) Da de kom tilbake hadde han sovnet pga alkoholismen.. ikke moro å høre det når jeg skulle hente de (den gang hos en tante). Jeg ringte bv-vakten og samværet var omgjort.. Jeg har utallige historier hvor løgn, svik og omsorsvikt er gjennomgående...

Hadde han ikke troppet opp drita full (så full at han ikke husker navnene deres) gang på gang.. slik at jeg nok en gang måtte si at samvær ikke kommer til å skje.. Hadde han vis de tegn til noe som helst av farskap (utover de gangene han møter opp dritafull, og totalt ustelt... de 2 gangene han ringer i året) Han har sviktet de på det groveste så mange ganger at jeg ikke har ord for det. Det er slike hendelser som legger til grunn at jeg ikke orker å bruke mere energi en max nødvendig for mannen. Han gir ikke ungene julegave han heller, ikke bursdagsgave heller. Det har han aldri gjort.. ikke når han hadde noe bedre levekår heller. Ja han har en sykdom, men jeg orker ikke å ha ansvar for hans lykke lengre. VI måtte bare rømme etter fødselen jeg fortalte om. Jeg følte vi var på ett synkende skip, og jeg måtte sette meg i en livbåt sammen med mine to små barn. Ja, jeg unner han alt godt.. Men jeg orker ikke å ha ansvaret for han. Hans søsken har samme problem, men har altså klart å holde på boligen sin foreløbig... Han ringte heller ikke for å opplyse at farfar var gått bort. Så mine barn fikk ikke visst det før etter begravelsen.!! (da var de 8 og10) Hvis mine barn ikke elsker han, så er det ikke pga at jeg ikke har overskudd til å gi julegave, da er det pga at han ikke har vist de noen form for kjærlighet. Da er det pga all svik over så mange år.

 

Men om du ønsker å sende din oppgave, kan jeg gjerne lese den =) Takker for innlegget ditt Lilje

[Gjest MMJ]

Z@mba Veldig trist å lese din historie... veldig trist.

 

Oppgaven var kun om du ønsket det selv, var en oppgave jeg selv måtte skrive for å forstå hvorfor min mor IKKE valgte et rusfritt liv... og om hun hadde noe å tape på å velge et rusfritt liv.