Fortelle familie og venner - når?

[Kosemosepose]

Hei! Er i dag påbegynt 8. uke! Jooohooo!

 

KLØR etter å fortelle om det - har kun fortalt ei venninne på jobb (var "nødt", slik at hun kan hjelpe meg litt).

Har to små fra før, på 5 og 6,5 år - de må få vite først! Men er jo redd for at noe skal skje, vanskelig å forklare noe slikt til de små!

 

Når fortalte dere det til familien??

 

Eller når har dere tenkt å fortelle det??

[Erill]

denne gangen skal vi ikke fårtelle det før vi har vært på ordinær ul. side alle i familien syntes det ble så lenge å vente sist gang når vi sa det i uke 12. så vi har ennå en stund igjen før vi sier det.

[så gla']

1. gang vi var gravide fortalte vi mine unger det når jeg var 8 uker på vei. Uheldigvis fødte jeg for tidlig (uke 25) og vår bittelille gutt fikk bare leve 2 dager. Da vi så ble gravide igjen valgte vi å vente med å fortelle ungene, og godt var det siden det da endte i en MA i uke 12. Dagen før det ble oppdaget på ul fortalte vi det til svigermor i et familieselskap og hun ble helt i 100 og ville fortelle resten av familien, og vi sa ja....Gleden ble desverre kortvarig:( Hvis vi blir gravide igjen nå, vil jeg nok vente ennå litt til med å fortelle andre enn kanskje min beste venninne. Er jo godt å ha noen å dele gleder og bekymringer med foruten sin kjære.

[så gla']

Og - Lykke til videre med svangerskapet:) Det går jo som regel bra:))

[Endelig nr. 3 i magen :-)]

Vi er 12 uker på vei på julaften, så slipper vel nyheten i jula, tenker jeg :-) Barna først, ja (eller mamma - he,he ;-) ei venninne som vet det allerede, men vi snakker om alt, og de vet vi har prøvd et år, så da måtte jeg jo si det ;-) gleder oss!!

[Kosemosepose]

:-)

 

Er selv 11+1 på julaften og hadde tenkt å fortelle det da... men kanskje jentene mine skal få en siste jul "alene", og så kan vi fortelle etter nyttår en gang...

 

Tror ikke jeg kan vente til UL i uke 18 - det vil nok være synlig før den tid, tror jeg!

 

Så gla': Det var trist å høre dine erfaringer - viser vel at man aldri kan være 100 % sikker på at det skal gå bra uansett hvor langt man har kommet.... Håper det går fint og glatt for dere denne gangen!

 

Takkf ro svar, alle!

[*MammaTStjerneskudd<3 1.8.12*]

kjenner igjen det med kribblingen ja : ) men må ærlig innrømme at det er et par som vet det hos oss, nettopp fordi jeg ønsker å kunne glede meg over det, vet godt at det kan ende dårlig, men samtidig så mener jeg at da vet hvertfall mine nærmeste venninner det, så de ikke syns det er like rart at jeg plutselig ikke er tilsnakkende i en laaaang periode. men alle andre må vente til midten av januar på å få høre det : ) men må ærlig innrømme at det frister å si det i julen, men men .... venter til første legesjekk i uke 12, bare så jeg vet det er liv i krabbaten min : )

[Trilletrill]

Mamma og pappa vet det, søstra mi vet det og 2 veninnner! Kommer ikke si det til alle og enhver før jeg har hørt hjertelyden i uke 12-14 med doppler. Svigers kan også finne det ut. Når jeg aborterte i september visste mange det og det var kiipt. Nå er det bare gode støttespillere som er der for oss som vet det foreløpig. Jeg er dessuten veldig nær mamma så det falt meg helt naturlig å si det til henne.

[Scarlette]

Med førstemann fortalte jeg det veldig tidlig. For om noenskulle skje, så er det godt å få støtte fra familien. Men med dine to små er det gjerne ikke så lett å forstå om det skulle gå galt, så ser det er litt vanskelig.

[Prøver igjen *junibaby12*]

Jeg fortalte det til alle i uke 12 siste jeg var gravid, endte i MA oppdaget da jeg var 13+2. Så det føltes bare flaut at alle visste det i grunn....

 

Nå er jeg 11+1 og mine foreldre, svigers og ei svigerinne vet det, De ville gjerne vite det tidlig og har vist det siden uke 6. De ville tenke litt ekstra på oss og det setter jeg jo pris på Jeg syns også det var godt å ha de da det gikk galt sist, så greit at de vet det.

 

Sjefen min og ei venninne vet det også. Men vi skal ikke si det til flere før jeg har hørt hjertelyden hos jordmor i uke 14.

[~HelenMarie+3jenter~]

Dette er vårt tredje barn og planen vår er å holde så tett som mulig så lenge som mulig. Foreldre og svigerforeldre kjem til å få vite det i god tid før barna våre. Det fordi det blir så lenge for dei å vente. Jentene mine skal få vite det når det blir synlig nok. Tenker rundt 4 måned ein gang.

[Grynet:)]

Vi skulle vente til i midten av 12. uke, på bursdagen min, med å si det. Jeg fikk mage før den tid, og en M.A i uke 11. I teorien hadde vi tenkt å holde det for oss selv - men jeg var ikke forberedt på hvor hardt det skulle være. Det endte med at den nærmeste familien fikk vite om det uansett.

Min beste venninne og sjefen min visste om det.

 

Om jeg blir gravid igjen kommer jeg til å fortelle det til nærmeste familie før 1. trimester er over, slik at de vet. Men så er vi en temmelig åpen gjeng da.

[Lillababy]

Ja dette er et vanskeleg tema. Då eg vart gravid i mai forsto eg ikkje dette med denne ventinga. Tenkte at om me mista ville det vera godt at folk visste det. Me mista, og langt på vei var det godt. Har også fortalt det til fleire enn dei som i utgangspunktet visste det- at me mista. Men kjenner meg likevel veldig usikker på dette ift ny graviditet. Det er ting som veier for å fortella og ting som veier mot. Sist så var det nokre som reagerte litt annleis enn me hadde tenkt på nyheten og det gjorde vondt. Me er 31 og nygifte og alle gleder seg og håpar det skejr, men sviger mor og ei søster reagerte litt negativt på at me fortalte det så tidlig- fordi dei visste at det kunne gå galt. Når det faktisk gjorde det også- så minnest eg det dei sa og kjenner at det var og er veldig sårande. Så på den måten ønsker eg kun å sei det til folk som med ein gong udelt reagerer positivt, og ikkje seier "dei feile tinga" for eg kjem ikkje til å tåla så godt å høra det. ER sårbar etter det som skjedde sist.

 

På den andre sida har eg no 8 (!) gravide venninner,som er lei seg på mine vegne at me "datt av" og som hadde synast at det var veldig kjekt om me blei gravide- og at me alle var i "samme situasjon " igjen. Nokre av dei har termin før eg evt ville vore 12 veker. Og ikkje berre enkelt for dei heller å vera gravide sammen med ugravide meg...Det har vore litt spesielt dette ift venninnene at eg "datt av". Og foreldrene mine har vore veldig bekymra for megfordi eg har tatt det så tungt og fordi eg er så redd for å ikkje bli gravid, så eg føler nesten det er riktig å sei det til dei med ein gong- slik at dei veit at eg er "glad igjen" og har det bra.Så slepp dei bekymringa. Mannen min vil at me skal venta til første ultralyd som blir ca uke 8 etter planen. Eg trur at me likevel ender opp med å sei det til mi mamma og et par venninner før. Til sjefen vil eg sei det før 12 veker om eg blir så dårleg at eg treng å redusera stillingen min. Trur det kan vera lurt å vurdera det etter om ein tåler og ønsker at folk skal vita viss det går galt. Eg syns innimellom det er stressande at så mange veit, føler meg litt naken då....

[mumitrollet]

6 av mine venninner vet det. De har vist det helt siden jeg tok ut spiral. Venter til jul med å fortelle det til foreldre (er da litt over 10 uker gravid). Usikker på når jeg skal si det på jobb.