hvordan ville dere reagert?

[Anonym bruker]

Har et barn fra før av som er litt over to år. H*n kom til verden på veldig dramatisk vis, det endte med hasterkeisersnitt etter 16 timer med vonde rier og veldig lite info fra sykepleiere, leger og jordmødre underveis. Ofte trodde vi at babyen kom til å dø eller var død noe som gjorde opplevelsen grusom. Nå er jeg seks dager unna termin og må reise bort for å føde da nærmeste sykehus er 5-6 timer unna. Jeg vil ha med meg sambo allerede nå siden jeg er livredd for å gå gjennom en ny fødsel og vet at jeg hadde fått panikk om han ikke var der hvis det startet. Vårt første barn må da være hos besteforeldrene (de er unge begge to) på ganske så ubestemt tid. Bestemoren er hjemmeværende og bestefaren driver med selvstendig næring, men til tross av dette så har de aldri passet sitt første barnebarn lengre enn en hel dag og natt siden h*n ble født. Vi har aldri fått noe hjelp verken nå som jeg sliter med kraftig bekkenløsning og mannen er på jobb eller med huset vi har holdt på å pusse opp. Derfor tenkte vi at det kom til å bli uproblematisk å få dem til å passe vår rolige toåring som forguder dem over alt.

Jeg følte at jeg møtte kraftig motgang og ingen forståelse da jeg sa at jeg ville ha sambo med meg nå med engang siden jeg er moden med åpning og at det trolig starter veldig snart. De mente selv at han bare kunne hoppe i bilen å kjøre avgårde når det startet i stedet for å dra nå. Men hva med vær og vind? Flyene lander kanskje ikke akkurat denne dagen/kvelden/natta, veiene er stengte osv. og til tross for at jeg sa dette, så ble det mye om og men.

Til slutt "skjønte" de hva jeg mente, men jeg sitter igjen med en kraftig uggen følelse og føler også skyld ovenfor vår førstefødte fordi jeg føler at jeg er egoistisk når jeg tar med sambo i stedet for at han ble hjemme. Det er ikke det at besteforeldrene er super flinke med h*n for det er de og jeg tror h*n koser seg tusen ganger mer sammen med dem enn oss, men fremdeles. Føler meg bare til bry og trodde mine egne foreldre ville forstå og ha medfølelse etter forrige opplevelse. i stedet møter jeg motgang. Nå reiser jeg rett og slett med gråten i halsen i stedet for å føle støtte samt glede av å straks få holde mitt andre barn i armene.

Trenger litt innspill, burde jeg finne en bedre løsning? Hva ville dere følt?

[Anonym bruker]

Jeg syns det er uansvarlig av dere å reise fra ungen når den bare har sovet borte hos de en gang.

 

Ellers er det ikke så vanlig å ha hatt så mye barnevakt når ungen er bare 2 år.

 

Jeg syns de har rett i at mannen bør være sammen med ungen og heller komme når fødselen starter.

[Anonym bruker]

H*n er sammen med dem hver eneste dag, så uansvarlig er det ikke. Vi bor på samme plass og veldig nært, så de sees flere ganger om dagen enkelte dager. Hadde vi vært usikre på om det var ansvarlig, så hadde vi jo ikke reist begge to? Og hva mener du med mye barnevakt? Det var snakk om en hel dag?