Er dere like glad i bonus barna som dere egne barn?

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Ja det er jeg

[Anonym bruker]

Nei. Og jeg tør påstå at de som sier noe annet juger.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er like glad i stesønnen min som jeg er i min egen. Klare ikke å la være å ikke være glad i han. Han er en sjamerende og glad gutt. Føler meg heldig som fikk bli stemoren hans.

[Anonym bruker]

Jeg er VELDIG glad i de to bonusbarna min, virkelig veldig glad i de. Men på en annen måte enn min egen sønn!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen bonusbarn, bare egne. Min mann har sine to egne barn (med meg) og mine to eldste barn (hans bonusbarn) Og det er helt klart ikke de samme følelsene involvert. Mine eldste var 2 og 4 da vi ble kjent med hverandre. Han er mye mer beskyttende ovenfor egne barn, han tåler mye mer ramp av egne barn, og er helt klart mere glad i sine egne. SLik er naturen tror jeg. Jeg skjønner han godt, og kan selv forestille meg at jeg hadde opplevd det likt som han gjør.

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg også påstå at de gjør.

Men elsker dem, veldig mye.

Men det er noe egen med egne barn...

Kan ikke sammenlignes.

[Anonym bruker]

Har heldigvis ikke dette problemet nå, siden mannen min ikke har andre barn, men da jeg enda var barnløs så var jeg sammen med en mann med barn. Og jeg syns bare ungen var irriterende, dessverre. Var glad til når ungen ikke var tilstede.

 

(Og nei, jeg lot ingen av dem vite hvordan jeg følte)

[Anonym bruker]

Vil det da også si at man ikke blir like glad i adoptivbarn som i egne barn?

[Anonym bruker]

Nei. Og det kommer jeg aldri til å bli.

[Anonym bruker]

Nei. Det er stor forskjell. Jeg er glad i stebarna mine, men jeg ELSKER mine egne barn. Dessuten har det kanskje litt med at de bare er hos oss annenhver helg og at de kan være ganske vanskelige...

[Anonym bruker]

21:22 Adoptivbarna ER ens egne barn, eller ser du ikke forskjellen på å være "mamma" eller "pappas kone"?

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg ikke. Kan ikke sammenlignes med egne barn i det hele tatt. Men det lar jeg aldri de få vite og jeg gjør aldri forskjell på dem, for de er likevel en naturlig del av familien.

[Anonym bruker]

Enig med deg 12:59 )

[Anonym bruker]

Jeg er glad i dem og setter stor pris på dem og de har allerede en mamma som elsker dem. De er flotte barn og søsken til mitt barn, men jeg elsker likevel min egenfødte høyere.

[Anonym bruker]

Langt ifra!

 

Jeg tør å gå så langt som å si at jeg gruer meg til hver gang han kommer av diverse grunner...